Ronja-Katrin Larsen: [00:00:01] Jeg kan huske at jeg tenkte hva skjer? Hvordan skal det her gå og jeg var ganske ung, jeg var Syv - åtte år.
Ingrid: [00:00:11] Så det jeg opplevde, det var veldig stort fall da, både sosialt og jeg ble jo isolert.
Madeleine: [00:00:18] Vold i nære relasjoner er et stort helseproblem og kan kalles for en global pandemi. Likevel snakkes det ikke nok om. I denne podkasten vil jeg fortelle historier om partnervold gjennom åtte anonymiserte menneskers erfaringer. Jeg har selv jobbet med denne tematikken i mange år gjennom å undersøke min egen familiehistorie og gjennom mitt arbeid som journalist. Og det er viktig for meg at vi vet hva vi snakker om når vi snakker om vold. Hva som er vold. Hvor vanlig volden er, hvor lenge den sitter i og at det er mange der ute som vil hjelpe. Dette er en podkast om vold og overlevelse. Mitt navn er Madeleine Schultz. En kort advarsel. Noen av beskrivelsene kan være vanskelig å lytte til. Vi har unnlatt å ta med de groveste fysiske voldsbeskrivelsene i denne podkasten, men de historiene vi skal fortelle handler altså om flere former for vold.
Madeleine: [00:01:23] Traumer av vold kan prege generasjoner i en familie og i et samfunn. I denne episoden skal dere få treffe Ronja Catrin Larsen. Mammaen hennes begikk selvmord etter at hun hadde blitt utsatt for seksuell vold i barndommen. Jeg skal også snakke mer med dem som behandler voldsutøverene. Hvem er de som slår og krenker sin egen familie? Ved å forstå mer av hva som gjør noen til utøvere så kan vi kanskje komme nærmere og forebygge volden. Vi starter med en innsjekk med psykologspesialist Kari Lossius.
Kari Lossius: [00:02:00] Vold i nære relasjoner er og var sannsynligvis noe av det mest skadelige volden som finnes. Og det er det som gjør den så ekstremt traumatiserende, det er at det er de du er glad i eller de du er avhengige av er det de som utsetter deg for denne volden. Sånn at det er bedre å bli slått ned av en tilfeldig på gata for å si det sånn, for da har du de som et fiendebilde. Og si at han gjorde dette mot meg og det var helt forferdelig. Men når du står inne i en volds relasjon over tid med en partner og du ikke forlater partneren din, så må du ha andre forklaringsmodeller. Og det er noe av det som med, i tillegg til fornedrelse og redselen, og alt det som skjer så bryter det ned selvbildet ditt og på ett eller annet tidspunkt så begynner du å tenke at det er meg det er noe galt med. Så det er det som gjør vold i nære relasjoner enda mer skadelig enn andre vold.
Madeleine: [00:03:02] Alle de overlevende jeg har møtt gjennom denne podkasten har hatt ulike former for senskader av volden. Her er Ingrid fra forrige episode.
Ingrid: [00:03:12] Jeg var ute av arbeidslivet i nesten fem år. Så jeg opplevde det veldig sånn stort fall da, både sosialt og jeg ble jo isolert. Og jeg opplevde et fall økonomisk og et slags, hva skal jeg si, blir kanskje feil å si statusvold, men på en måte fordi jeg mistet egentlig, jeg mistet karriere, Jeg mistet muligheten til å være, ja, jeg hadde ikke overskudd til å være sosial og treffe venner og jeg, jeg klarte ikke å gå liksom å snakke om helt vanlige ting.
Madeleine: [00:03:49] Også Eva som tidligere fortalte om sine erfaringer med vold og rusmisbruk sliter med traumene i hverdagen
Eva: [00:03:58] Nå i det siste har det vært veldig slitsomt i tillegg fordi det har ikke bare vært at jeg ikke får så, det er akkurat som hjernen har avlært seg å sove. Så er det som at kroppen ligger som sånn der, egentlig klarer jeg ikke å slappe av i kroppen. Men det er jo den og den siste perioden og det er liksom småting i hverdagen som kan utløse da. Og da jobber den også når jeg om morgenen så er jeg mer sliten da, enn jeg er på kvelden før jeg legger meg, for Jeg prøvde å se en eller to time på TV-en for å liksom koble ut. Men det har ødelagt mye, og det er litt sånn, jeg har vært ute i jobb, startet i en skole. Det gikk jo greit, men så ble jeg kjempedårlig i fjor jul og et halvt år framover var jeg kjempedårlig, sånn skikkelig som på måte egentlig har preget meg veldig som menneske.
Madeleine: [00:04:47] Krisesentrene tilbyr akutte botilbud over hele landet. Men de fleste sentrene har også en grense på hvor lenge du kan bo der. Ifølge loven har de også en plikt til å følge opp i det som kalles for Reetableringsfasen. Men hvor lang er egentlig den? Her er Wanja Sæther fra Salten krisesenter igjen.
Wanja Sæther: [00:05:08] Jeg har nettopp vært og besøkt ei eldre dame som jeg ble kjent med første gang for snart tretti år siden. Og så kan man si hvordan man kan ha behov for krisesenter sin bistand i snart tretti år? Jo, for da skal man vite om denne type vold og dette med relasjonsvold, at den er ganske vanskelig å komme helt fri fra. Man kan praktisk sett komme ut av volden, men volden forfølger deg resten av livet og du betaler prisen for den volden du er utsatt for kanskje resten av livet. Sånn at det er, det å tro at volden tar slutt når man bryter med relasjonen, Det er i beste fall ganske naivt.
Madeleine: [00:05:47] Artist Ronja-Katrin Larsen er tjuefire år og styreleder i Anne Malenes minnefond. Anne Malene Paulsen var Ronjas mor, men hun var også ett av ofrene i den mye omtalte Tysfjord saken. Saken ble rullet opp av VG i 2016 og handlet om et stort antall overgrepssaker i Tysfjord kommune i Nordland. Moren til Ronja begikk selvmord før saken rakk å komme ut, Hvordan er det for et barn å vokse opp med forelder som bærer på traumer av vold?
Ronja-Katrin Larsen: [00:06:18] En ting er innsendt som voksen er det at jeg hadde alvorlig separasjonsangst. Jeg ville ikke på skolen, jeg brukte å skrike meg til å være hjemme. Jeg husker en annen gang så ble bært til bussen, av og til så ble jeg hentet av en lærer. Og i mange år tenkte jeg at det var vanskelig, og det er jo fordi at En eller annen person har sagt det da på et tidspunkt at jeg var så vanskelig, men egentlig så var jeg livredd for å miste henne. Og jeg var ganske ung jeg var syv-åtte år. Hun hadde jo mye da. Det er nå føler jeg at hun skylder meg ingenting, fordi at hvor, hvor mye skal et menneske tåle.. Men det var veldig, Det var vanskelig. Og det var vanskelig på skolen. De andre barn fant ut på en måte hvordan jeg hadde det hjemme at hun, hun mamma drakk i perioder og husker jeg fikk mye kritikk for det da.
Madeleine: [00:08:07] Vold kan ta forskjellige former som også kan gå over i hverandre. I Tysfjord saken dreide det seg først og fremst om seksuell vold, som rammet barn, men avtrykkene av å oppleve vold i nære relasjoner, altså traumene, er likevel ofte ganske like. Ronja har brukt mye tid på å forsøke å forstå det som skjedde med moren sin, og hvordan traumene hennes har påvirket Ronja igjen.
Ronja-Katrin Larsen: [00:08:16] Og man kan jo tenke at det, det var jo veldig spesielt det som har skjedd i Tysfjord. Det ble avdekt over hundre og femti overgrepssaker fra 1950 tallet og frem til november 2017 i en kommune med 2000 innbyggere. Det er ekstremt. Og, på en måte, kan man si at det er jo ikke unikt det skjer jo over hele landet. Men kanskje det som jeg har plukket opp hjemme fra, den solidariteten, om man kan kalle det, mellom med de som bor på bygda og veldig mange er i nær slekt og fjern slekt, og alle kjenner alle og med en, det har vært en tie kultur. Og det har vært vanlig å fikse det internt. For eksempel, at man kan be om tilgivelse og ber man så får man. Og jeg tenker at du har ett barn som er blitt misbrukt over lang tid, og det skaper jo, det skaper nye koblinger i hjernen din og kanskje når man blir eldre at, at man ikke faktisk klarer og skjønne hvor skadelig det er, at det er jeg tenker at det hos mange er det jo på måte noen som går i arv.
Madeleine: [00:09:44] Den samiske befolkningen i Norge er mer utsatt for vold i nære relasjoner enn befolkningen for øvrig. Det viser den lille forskningen vi har. Vi vet også at dette er en gruppe som tidligere har vært utsatt for krenkelser fra staten. Så når de opplever vold innad i eget samfunn Hvem skal de be om hjelp fra?
Ronja-Katrin Larsen: [00:10:47] Vi har jo på en måte ikke hatt noe tillit til de etatene som egentlig skulle hjelpe oss. Og det har jo absolutt alt å gjøre med fornorskningen, tenker jeg i hvert fall. Det er en veldig stor jobb å snu det.
Madeleine: [00:11:05] En stortingsoppnevnte sannhets- og forsoningskommisjon har fått i oppdrag å blant annet se på hvordan voldens erfaringer har preget den samiske befolkningen. Om ett år skal en rapport legges fram. Forsker Margunn Bjørnholt har akkurat startet med et prosjekt hvor de skal se på forekomsten av vold blant den samiske befolkningen.
Wanja Sæther: [00:11:26] Det har jo vist seg i, at personer med samisk bakgrunn, at det er en høyere forekomst og i de områdene hvor det er personer med samisk og ikke samisk bakgrunn at det er en forskjell mellom de med samisk og ikke samisk bakgrunn. At der, de er mer utsatt for vold og overgrep, men vi har jo ikke store sammenlignende studier mellom den majoritets norske og samiske befolkningen så man kan slå fast med to tykke streker under, at det er sånn, ville jeg si, det kan hende noen ikke er enige med meg i det. Men det kan se ut til da, at det er høyere forekomst av vold i grupper med eldre personer som har samisk bakgrunn, og det ligner det man finner i andre land at personer med urfolks bakgrunn er mer utsatt. Nå skal hun ikke si at vi automatisk kan overføre funn fra urfolket i andre land til Norge fordi at, for eksempel, forholdet til myndighetene tilliten til tjenestene er høyere i Norge og den samiske befolkning i Norge er nok i en annen situasjon enn urfolk i en del andre land. Selv om det også er, det er veldig mye som også er felles og det er jo den historiske bakgrunnen med kolonisering, angrep på ens egne kultur og identitet. Mange fellestrekk, som en kan jo tenke seg da, har sammenheng også med de måtene man er sammen på i parforhold og i familien og i nære relasjoner.
Madeleine: [00:13:13] Og selv om Ronja Katrin mener at den interne tie- kulturen var vesentlig for det som fikk skje i Tysfjord, så mener hun også at det er noe annet som er minst like viktig.
Ronja-Katrin Larsen: [00:13:25] Storsamfunnet må også velge å se. For min egen del har jeg tenkt masse av kjempemasse sint, og tenkt hvorfor det var ingen som sa noe før, det var ingen som gjorde noe. Det er jo folk fra Tysfjord som har prøvd å få høyere instanser involvert i det her. Men likevel har det skjedd veldig, veldig lite. Og selv om det har blitt satt i gang tiltak at Tysfjord-saken kom ut så sier folk til meg at de her sett veldig lite av det, og det har blitt det noen har gitt sitt løfte om at de skal hjelpe. Men likevel er det så mange som sier at hvor den hjelpen at jeg finner den ikke, jeg ser den ikke, den kommer ikke til meg. Man tror jo det nesten ikke før man får se det. Det der jeg Tenker også med resten av altså samfunnet der da, at her har det vært folk som har makt som har valgt å ikke se.
Madeleine: [00:14:31] Og nettopp det, hvordan omverden forholder seg til mennesker som har vært utsatt for vold, Det har også forsker Siri Thoresen sett litt på.
Wanja Sæther: [00:14:41] Jeg tenker at den, det tema vi snakker om her det handler om individet og grupper som er utsatt for vold, men det handler også om samfunnet vårt og hvordan samfunnet, hvordan vi forholder oss til andre som har vært utsatt for negative ting og det kan hende at det er noe i oss som gjør at vi har lettere å se ned på folk som har den type erfaringer, og da må man tilpasse seg det. Og det kan man gjøre ved å føle skam og underkaste seg og marginalisere seg og være mer i utkanten og det er skummel prosess som gjør deg veldig sårbar. Det vi har sett med stor forskrekkelse enkel fra vår forskning er hvor ensomme de er, de som er utsatt for vold i barndom og vi tenker at ensomhet er et signal. Den er viktig følelse, den er ubehagelig følelse, en vond følelse, men det er en viktig følelse som gir et signal om at forbindelsen til andre de sosiale båndene er ikke sterke nok og sikrer deg ikke nok og gir deg ikke, du har ikke en tilstrekkelig god forbindelse til andre til en gruppe.
Madeleine: [00:15:56] I forskningen kan man se at barn som har opplevd vold har en høyere risiko for å bli utsatt for vold også som voksen. På fagspråket så kaller man det for Reviktimisering.
Wanja Sæther: [00:16:08] Reviktimisering det betyr jo egentlig bare vold en gang til. I fagområdet her så brukes reviktimisering ofte som at det skjer vold, altså personen som vært utsatt for vold i barndommen at de opplever vold også i voksen alder. Og det er en viktig ting for at hvis vi tenker at vi skal hjelpe disse barna, Så har jo de som hjelper de barna de har jo mye å gjøre å forholde seg til den volden som har foregått. Men det er jo utrolig viktig at de som er ansatt for hjelpe barn at de også tenker fremover og at de tenker det å bygge sikkerhet rundt de barna også i fremtiden.
Madeleine: [00:16:51] Yvonne Fondenes som vi hørte fra i forrige episode er opptatt av at voksne som bærer på Volds traumer fra barndommen sin må ta tak i disse og ikke bare for egen del.
Yvonne Fondenes: [00:17:03] Vi er veldig mange voksne i dette samfunnet som bærer på egne traumer. Det er ganske mange av oss og jeg mener at mange flere av oss må tørre å søke hjelp selv om du på måtte tro at du håndterer fordi at Da kan du være mye bedre foreldre for dine egne barn for hvis du går rundt livet ditt også den om å bryte den sirkelen. Hvis du går og bærer på egne traumer eller du har som et tryggere eller voldsommere reaksjoner eller atferd som gjør at du ikke er helt i balanse da, så kan du så lett på måte overføre dette på barna dine eller gjøre at barna dine blir preget av dine egne traumer.
Madeleine: [00:17:48] Skal vi få bukt med volden i samfunnet vårt så må vi kanskje også forstå hvor den kommer fra. Bjørn Løvland i Stiftelsen Tryggere har jobbet med både voldsutøvere og med sinnemestring i mange år.
Bjørn Løvland: [00:18:01] Jeg jobbet som terapeut en god del år, hatt sånn cirka tusen personer i samtaler som alle sammen har slitt med sinne på en eller annen måte og de tusen personer har på sett og vis vært veldig forskjellige. det er Personer som har vært arbeidsledige, personer som har hatt veldig høy stilling, det er personer som har slitt med økonomien, det er personer som har hatt en veldig, veldig god og trygg økonomi. Men allikevel så tenker det er noen ting som går igjen. Og det ene er At deler av årsaken til at de sliter med et sinne eller utøver vold, Den finner vi tilbake i historikken. Det er mange sier det er at når jeg blir sint så akkurat som mor eller far var, på en måte at det er noe du har fått med seg hjemmefra. Og forskningen viser jo at mange av de som oppsøker, for eksempel, Alternativ til vold og som menn, som oppsøker Alternativ til Vold som har utøvd vold mot nåværende samlivspartner, selv har vært utsatt for vold en eller annen gang i barndommen sin. Det er vel noe sånn som å være 60 prosent som har vært utsatt for fysisk vold. 50 prosent har vært utsatt for psykisk vold eller andre former for psykisk mishandling og fem prosent har vært utsatt for seksuell vold. Og hvis en sammenligner de tallene med en normal populasjon blant det norske gutter og menn ser det skyhøyt. Og så er det ikke sånn at det har han vært utsatt for vold i barndommen som kommer til å utøve vold som voksen. Men det er allikevel enda en risikofaktor for å utøve vold som, som voksen. Jeg husker en av mine første, eller en av de første personene jeg hadde i samtale, han var en mann, han bodde alene med to gutter, der guttene var, som jeg husker, tre og fem år sånn cirka der. Og far satt i sofaen og så på fotballkamp og han var veldig fotball engasjert da også var det favorittlaget hans som spilte og så tapte favorittlaget eller dommeren dømte feil, et eller annet sånn nå, så far ble kraftig irritert og slo i bordet, og det skjedde flere ganger og far tok kontakt med oss når han la merke til at sønnene begynte å reagere på samme måte: de smalt med døra, de slo i bordet, de kunne kaste ting. Og da sa far at hans sinne hadde gått for langt. Barna de begynte å ta etter han
Madeleine: [00:20:18] Barn blir preget av å være vitne til vold. Mange av Bjørns pasienter har disse erfaringene. Likevel frikjenner ikke ens egne traumer handlingene en utsetter andre for. Og akkurat det mener Bjørn Løvland er en viktig nøkkel for endring hos hans pasienter.
Bjørn Løvland: [00:20:37] Et begrep som er viktig når det gjelder vold og det er ansvar. De har veldig ofte store vansker med å ta det hele ansvaret for det de selv har gjort. De legger hele eller deler av ansvaret over på andre. Så måtte de, må komme ditt at de må skjønne at jeg er ansvarlig for mine egne følelser og mine egne handlinger. Og når de får tak i den er ansvarsbevisstheten der, Så tenker jeg at det, det vesentlig for å få til endring.
Madeleine: [00:21:12] Like viktig som å spørre hvor volden kommer fra? Er det å stille spørsmålene: Hva kan vi gjøre? Og hvem skal gjøre det? I neste og siste episode skal jeg prøve å finne svar på akkurat det.
[00:21:28] Er du utsatt for eller kjenner du noen som er utsatt for vold i nære relasjoner? Sjekk ut dinutvei.no. Ring ditt kommunale krisesenter eller VO-linjen på 116006. Denne podkasten er produsert eksklusivt av Filt for Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Norske Kvinners Sanitetsforening. Research, manus og klipp ved meg, Madeleine Schultz. Produsent er Anne Gerd Grimsby Haarr og co-produsent er Ida Pallin Bostadløkken. Prosjektledere hos UiO er Joyce Antonia Ojokojo og Beate Seibt som også er ansvarlig utgiver. Takk til alle kilder som har delt sine historier og fagpersoner for å bidra med sin kunnskap. Podkasten er støttet av Stiftelsen Dam.