Psykisk helse og dens sammenheng med sosiale distanseringstiltak, isolasjon og karantene knyttet til Koronaviruset

Tusen takk for din viktige deltakelse!

Vi ønsker å si takk alle til våre deltakere for deres verdifulle deltakelse i denne studien over de 3 siste årene. Prosjektet har vært viktig nasjonalt og internasjonalt i forståelsen av psykisk helse under pandemier. Dette ville ikke vært mulig uten din deltakelse. Tusen takk for det!

Oppsummering av funn fra prosjektet:

• Vår tidligste studie fra pandemien (fra mars-april 2020) viste en innledende sjokkreaksjon til pandemien, med forhøyede nivåer av angst og depressive plager i starten av pandemien. Utover denne generelle økningen i symptomer, var det risikogrupper som viste ytterliggere høye nivåer av symptomer under denne perioden. Dette inkluderte bl.a. unge voksne, kvinner, de med tidligere psykiske vansker, og etniske minoriteter. Under nedstengningsperioder viste tiltak på individnivå som fysisk trening, opplevelse av naturen, og engasjement i nye aktiviteter å fungere som beskyttende faktorer mot økt depressive symptomer, men disse var ikke relaterte beskyttende faktorer for angstsymptomer. Tydelig og transparent kommunikasjon om pandemien fra myndighetene var relatert til mindre angstsymptomer.
• Andre grupper som opplevde slike plager under første nedstengningsperiode inkluderte helsepersonell (Referanse 1) og foreldre med barn som bor hjemme, særlige unge barn (Referanse 1; Referanse 2).
• Blant de foreldre som opplevde depressive symptomer, var opplevelsen av lav egenverdi og utilstrekkelighetsfølelse faktoren som hang sterkest sammen med økninger i depressive symptomer og foreldrestress under de mest intense tiltaksperiodene med nedstengning. I kvalitative oppfølgningsundersøkelser oppga flere foreldre rapporterte slitasje som følge av økt belastning i forhold til flere arbeidsområder (eks: ha hjemmeskole/barnehage, passe på og undervise barna) samtidig som tidligere arbeidsoppgaver knyttet til jobb og hjemmearbeid var der slik som før.
• Under pandemien har ensomhet vært en helt sentral faktor relatert til den forhøyede symptomer under nedstengningsperioder. Økt ensomhet henger i sterkere grad sammen med depressive symptomer enn angstsymptomer. Ensomheten er høyest i perioder med strengere og mer omfattende distanseringstiltakene (Referanse 1, Referanse 2).
• Gjennom kvalitative tilbakemeldinger formidlet noen grupper om problemer med søvn og døgnrytme knyttet til endringer i deres hverdagsstruktur under nedstengningsperiodene. Dette ble fulgt opp av kvantitative undersøkelser der det blant annet ble funnet at bekymring (f.eks. om økonomien og for å miste ens jobb), økt forbruk av alkohol, samt forhøyede depressive symptomer hang sammen med søvnproblemer (Referanse 1).
• Usikkerhet knyttet til et nytt ukjent virus, en uoversiktlig pandemisk situasjon, oppdateringer om pandemihåndtering, og behov for å oppdatere seg på nyheter om viruset og tiltak gjorde nyhetssøkingsatferd særlig aktuelt under pandemien. Generell overforbruk av nyheter var blant faktorene som hang sammen med økninger i helseplager som angst og depresjon (Referanse 1). Her ser vi også at nyhetssøkningsatferd fra ikke-verifiserte/ikke-redaksjonsstyrte medier (eks: sosiale medier, online forum og lignende) hang sammen med ytterliggere forhøyede symptomer. Interessant nok var også aktiv unngåelse av informasjon knyttet til forhøyede symptomer. Å lene seg på redaksjonsstyrte medier som informasjonskilder hadde hadde den minst ugunstige sammenhengen med psykisk helse. 
• I perioder med forhøyede symptomer hang interpersonlige problemer samt problemer med følelsesregulering sammen med angst og depressive plager. Den økte mengden tid hjemme som fulgte med periodene med distansering ble beskrevet som fint av enkelte, men andre følte at det å være såpass tett opp på ens nære skapt større utfordringer. 
• Vaksineskepsis hang sammen med overdreven tro på egen usårbarhet, en tro om at det å oppnå naturlig immunitet/det å bli smittet er mindre farlig enn det å vaksinere seg, lav tillit til regjeringen, lav tillit til informasjon om vaksiner fra helsemyndighetene, samt bruk av ikke-verifiserte mediekanaler (sosiale medier; digitale forum) og aktiv unngåelse av informasjon. 
• Etterlevelse av tiltak ble også studert under pandemien, hvor høyere alkoholforbruk, og ikke-verifisert mediebruk hang sammen med redusert etterlevelse. Utover dette hang redsel for å bli smittet selv, samt hvorvidt man faktisk trodde koronaviruset har en reell risiko for samfunnet og for andre sammen med etterlevelsesraten.

• Langtidsstudie fra pandemiens første 17 måneder langtidsstudie, der de samme individene følges gjennom alle variasjoner av nasjonale tiltak (eks: iverksettelse av tiltak, økning/reduksjon i strenghet av tiltak, og fjerning av tiltak) som har vært i Norge siden mars 2020). Studien viser bl.a. at depressive symptomnivåer går opp og ned med i tråd med strengheten av tiltakene. Lengre perioder med tiltak (varighet av tiltak) samt antall ganger under strenge tiltak (særlig distansering og karantene) henger sammen med mer langvarige symptomer. Det positive funnet er at symptomnivåer ned for folk flest etter tiltakene elimineres. Samtidig er det ikke alle som har klart å tilpasse seg de drastiske og frekvente endringene som har forekommet under pandemien. En andel av befolkningen (ca. 10%) går kraftig opp i kliniske plagsomme nivåer av symptomer i løpet av pandemiens første halvår, og minker ikke i depressive plager selv etter fjerning av tiltak. Denne gruppen kjennetegner individer som i stor grad var symptomfrie, og altså ikke hadde psykiske helseplager fra før av. Gruppen lar seg heller ikke predikere (forklare) godt av tidligere risikovariabler som kvinnelig kjønn, lavere utdanning, tidligere psykiatriske diagnose, eller alder. Foreløpige funn tyder på at det er en ny gruppe med individer som viser sterke symptomer. Enkelte av disse funnene summeres opp i denne NRK-saken.

• Som en del av prosjektet er det også gjennomført daglige målinger over 40 dager av den generelle befolkningen for å kartlegge daglige mønstre og assosiasjoner mellom symptomer og prosesser som opprettholder mentale problemer. Funnene fra denne undersøkelsen viser at det å føle seg hjelpeløs er det som påvirker depressive plager mest (Referanse 1). Å føle seg verdiløs og energiløshet ble også identifisert som viktige symptomer i som vedlikeholder og driver fremover depressive problemer. I en annen studie (Referanse 2) som undersøkte daglige angstproblemer under pandemien viste funnene at det å være redd for at en selv eller andre kunne bli smittet av viruset på førte til økning i trusselovervåkning (en tilstand hvor oppmerksomhetens rettes i større grad mot trusler) og bekymring over tid, som igjen var knyttet til en rekke angstsymptomer. Til slutt viste funnene fra de daglige målingene (Referanse 3) at daglige opplevelser av verdiløshet og håpløshet forverrer depressive problemer hos foreldre, noe som var sterkere tilstede under nedstengningsperioder som påvirket åpningstider til barnehager og skoler.

• En langtidsstudie som har sett på angstproblemer over 20 måneder viste at gjennomsnittlig angstnivå gikk opp og ned i samsvar med innføringen av distanseringstiltakene under pandemien. Unge voksne, individer med tidligere psykisk lidelse, og det å bruke uverifiserte nyhetsplattformer (slik som sosiale medier) hang sammen med forhøyede angstnivåer.

• Longitudinelle analyser viste videre at det å bruke rusmidler for å håndtere vanskelig situasjoner og følelser hang sammen med opprettholdelsen av PTSD symptomer (traumesymptomer) over tid, og at i utviklingen av depressive plager hang sammen med passive tanker om døden. Det ble også funnet at uhensiktsmessige metakognitive strategier, som tanker om at bekymring kan være skadelig, og personlighetstrekk (spesielt nevrotisisme) påvirker depresjon og angst.

• De som testet positivt for COVID-19 opplevde økte depressive problemer etter at distanseringstiltakene fjernes. Psykiske plager for mange som ble smittet av viruset gikk imidlertid ned over tid og sammenlignet med ikke-smittede individer. For en andel med mennesker var det imidlertid langvarige psykiske plager forbindet med COVID-19 smitte.

Internasjonale publikasjoner fra prosjektet så langt:

• Studie 1
• Studie 2
• Studie 3
• Studie 4
• Studie 5
• Studie 6
• Studie 7
• Studie 8
• Studie 9
• Studie 10
• Studie 11
• Studie 12
• Studie 13
• Studie 14
• Studie 15
• Studie 16
• Studie 17
• Studie 18
• Studie 19
• Studie 20
• Studie 21
• Studie 22
• Studie 23
• Studie 24
• Studie 25
• (Flere studier vil legges ut her fortløpende)

Kommende og avsluttende undersøkelse for denne studien: 26. mars 2023

Dette prosjektet har sitt siste og avsluttende undersøkelse ca. 3 år etter COVID-19 pandemien først ble erklært i Norge, slik at den avsluttende målingen vil være 26. mars 2023. På dette avsluttende tidspunktet vil alle deltakerne i studien inviteres til å ta undersøkelsen, og det er svært viktig at alle deltakere svarer på den avsluttende undersøkelsen slik at vi får utforsket hvordan det har gått med psykisk helse og motstandsdyktighet over tid i pandemien. Kunnskapen vil være av nytteverdi for å bedre ivareta nordmenns psykiske helse over tid i slike perioder.

Deltakere i den daglige delen av studien

Gruppen med deltakere som ble rekruttert til den daglige delen av studien og som takket ja til å bli med på dette igjen vil få en egen undersøkelsesrunde med bakgrunnsspørsmål og en ny daglig del som vil foregå over noen måneder fra tidlig februar 2023. Disse deltakere vil i likhet med alle andre deltakere også svare på den separate og avsluttende undersøkelsen til studien den 26. mars 2023.

Kontakt

Henvendelser eller spørsmål om studien kan sendes per epost til følgende adresse: forskningsgruppencope@psykologi.uio.no

Ved henvendelser ber vi deg sende disse kun én gang mens du venter på svar. Vi får mange forespørsler og det kan følgelig ta noe tid før vi får svart på eventuelle hendelser. Vi pleier å svare disse fortløpende og i rekkefølge, vanligvis innen 4 uker.