Der man tidligere ofte har hatt en vente-og-se holdning, mener vi nå at sped- og småbarnstiden er en unik periode for intervensjon, fordi det ofte skal mindre til å endre en potensiell skjevutvikling og at man i denne tiden er i en særstilling for å forebygge vansker senere i livet.
Det er viktig å utvikle gode kartleggingsverktøy for sped- og småbarns psykiske helse, samt å undersøke de yngste barnas temperament, noe vi har jobbet med i Liten i Norge - studien. Vi har også sett på hvordan foreldredepresjon henger sammen med barnas vansker, og om det spiller noen rolle hvilken av foreldrene som eventuelt har depressive plager. Her finner vi at det gir en svak forhøyet risiko for at barna selv utvikler sosioemosjonelle plager, særlig ved mødredepresjon, samt at noen barn kan få språkvansker, særlig ved fedredepresjon.
I prosjektet «Liten i barnehagen» undersøkte vi stressnivået hos de minste barna i barnehagen ved å måle stresshormonet kortisol både i helger og på barnehagedager. Vi fant at for de minste barna, som hadde lange barnehagedager, var det forhøyede nivåer av stresshormoner. Mens dette ikke var tilfellet blant barn med noe kortere barnehagedager.