Om prosjektet
Intervensjonen Mestrende Barn (EMOTION, i amerikansk versjon) (Martinsen et al., 2017) er utviklet i samarbeid med to anerkjente amerikanske forskere (dr. Philip Kendall og dr. Kevin Stark) for å gi et lavterskeltilbud til barn i alderen 8 – 12 år med symptomer på angst og depresjon. Angst og depresjon er hyppig forekommende vansker hos barn og kan redusere barnets funksjon på mange områder inklusiv skolefungering (f.eks. Costello et al., 2003, Horowitz et al., 2006).
I denne studien vil intervensjonen tilbys i førstelinjen slik at tiltaket vil kunne gjennomføres tidlig og før symptomer har rukket å utvikle seg til en lidelse. Tilbudet kan derfor forhindre skjevutvikling for denne gruppen barn, inkl. økt skolefravær. Forskning indikerer at det er hensiktsmessig å gi tilbudet til en risikogruppe, for eksempel barn med forhøyet symptomnivå (Horowitz & Garber, 2006; Mifsud & Rapee, 2005). Vi vil derfor rekruttere barn som har forhøyet symptomnivå på angst og depresjon, samt begynnende vansker knyttet til deltakelse på skolen. Mestringsgruppen vil gjennomføres i skolen. Barn som ellers ikke vil få tilbud kan da nås og målsettingen er å gi barna mestringsferdigheter slik at videre skjevutvikling kan forebygges. Intervensjonen er evaluert i en randomisert kontrollert studie (Martinsen et al., 2019) og i en nettopp avsluttet randomisert faktoriell studie (Neumer et al., 2021). I denne studien vil det imidlertid også undersøkes hvorvidt tiltaket kan bidra til økt skoledeltakelse og reduserte symptomer på angst og depresjon blant barna.
Den planlagte pilotstudien skal gjennomføres på en barneskole i Oslo med 7 barn i en mestringsgruppe. Oslo PPT gjennomførte en prepilot høsten 2023 for å benytte metodikken, men uten å samle inn forskningsdata.
Mål
Å evaluere effekten et slikt indikert, forebyggende tiltak har på skoledeltakelse, i tillegg til symptomer på angst og depresjon. Tidlig intervensjon rettet mot barn som har begynnende skolefravær samt symptomer på angst og depresjon vil kunne ha viktige implikasjoner fra et folkehelseperspektiv.
Forskningsspørsmål
Studien skal undersøke om barna får lavere skolefravær og færre symptomer på angst og depresjon etter å ha deltatt i mestringsgruppe våren 2024. Forskningsspørsmålene er som følger:
- Vil det indikerte tiltaket Mestrende Barn redusere symptomer på angst og/eller depresjon hos barn med bekymringsfullt skolefravær?
- Vil barna som deltar i mestringsgruppe få redusert skolefravær og økt skoledeltakelse?
- Hvilke tanker har foreldrene om mulige årsaker til barnas vansker knyttet til skoledeltakelse?
Bakgrunn
I en norsk studie av elever fra 6. til 10. trinn i syv norske kommuner rapporterte 3,6 % av elevene at fraværet deres var relatert til skolevegring, som kan bety at minst en elev i hver klasse har tegn til skolevegring, eller at de er i faresonen for å utvikle skolevegring (Havik, 2018). Skoler og PPT rapporterer at skolevegring øker ifølge Havik (2018).
Studier antyder også at mellom 9 - 12 % av barn har symptomer på angst og depresjon som reduserer daglig fungering, selv om de ikke fyller kriteriene for en diagnose (Egger et al., 2006). Angst og depresjon oppstår ofte sammen, og angst er ofte en forløper for depresjon (Costello et al., 2005). Begge lidelsene representerer en alvorlig folkehelseutfordring. Problemene forbundet med angst og depresjon påvirker barna negativt innenfor mange livsområder, for eksempel økt skolefravær, redusert akademisk ytelse og problemer i forhold til venner og familie (Costello, et al., 2003).
Norske studier av tiltaket, Mestrende barn, har vist at barn som mottar tiltaket får signifikant større reduksjon i angst og depresjonssymptomer enn barn som var i kontrollgruppen (Martinsen et al., 2019), men det er per i dag ikke undersøkt om barn i risiko for skjevutvikling også får bedre skoledeltakelse/redusert skolefravær.
Begge foreldre må gi skriftlig, informert samtykke for at barna som ønsker å delta kan bli kartlagt i neste trinn. Barna som har meldt sin interesse for å delta og har samtykke fra begge foresatte vil fylle ut spørreskjemaer med symptommål på angst og depresjon, samt spørsmål knyttet til skoledeltakelse. Foreldrene vil fylle ut de samme spørreskjemaene i foreldreversjonen og de vil også besvare spørsmål knyttet til skolefravær. Barnas kontaktlærere besvarer tre spørsmål knyttet til skolefravær. Alle spørreskjemaene besvares før, og etter intervensjonen (T1 og T2), samt etter 6 måneder (T3). Etter intervensjonen vil det også inkluderes et spørreskjema for å måle brukerfornøydhet og selvrapportert stigma. Det vil gjennomføres intervjuer med foreldrene før og etter intervensjonen (T1 og T2) for å utforske opplevde årsaker til barnas vansker med skoledeltakelse.
Kartlegging
Deltakere som ønskes rekruttert til pilotprosjektet er barn i alderen 10 – 11 år (5. klasse trinn) som er noe mer engstelige og triste enn sine jevnaldrende, og som dermed kan være i risiko for å utvikle angstlidelser eller depresjon, og få problemer knyttet til deltakelse på skolen.
Begge foreldre må gi skriftlig, informert samtykke for at barna som ønsker å delta kan bli kartlagt i neste trinn. Barna som har meldt sin interesse for å delta og har samtykke fra begge foresatte vil fylle ut spørreskjemaer med symptommål på angst og depresjon, samt spørsmål knyttet til skoledeltakelse. Foreldrene vil fylle ut de samme spørreskjemaene i foreldreversjonen og de vil også besvare spørsmål knyttet til skolefravær. Barnas kontaktlærere besvarer tre spørsmål knyttet til skolefravær. Alle spørreskjemaene besvares før, og etter intervensjonen (T1 og T2), samt etter 6 måneder (T3). Etter intervensjonen vil det også inkluderes et spørreskjema for å måle brukerfornøydhet og selvrapportert stigma. Det vil gjennomføres intervjuer med foreldrene før og etter intervensjonen (T1 og T2) for å utforske opplevde årsaker til barnas vansker med skoledeltakelse.
Barn som indikerer 1) et forhøyet symptomnivå på selvrapport angst og/eller depresjon på minimum ett standardavvik over et forhåndsbestemt gjennomsnitt for angst og/eller depresjon, og 2) har vansker knyttet til skoledeltakelse vil bli invitert til studien. Kartleggingsinstrumentene vil bli analysert av forskningspersonell ved Universitetet i Oslo, Klinisk Fagavdeling.
Etiske vurderinger
Alle involverte fagpersoner og ansatte trinnlærere ved skolen vil bli informert om betydningen av frivillighet og at barn og foreldre ikke utsettes for press for å delta. Det vil innhentes informert samtykke fra foresatte til barna som deltar, med opplysninger om at de når som helst har anledning til å trekke seg fra deltakelse. I tillegg vil barna bli informert om at det er frivillig å delta, og at de når som helst kan trekke seg fra studien. Det vektlegges å presentere tiltaket på en måte som gir lite stigma (mestringsgruppe), og eventuell selvopplevd stigmatisering vil kartlegges. Barn som kan ha behov for tiltaket kan dermed velge det bort, men det er nødvendig å være spesielt opptatt av mulig stigma ved denne type tiltak som gjennomføres i skolen.
Studien er godkjent av Etisk Komite Sør Øst B (REK), ref. nr.:639838.
Finansiering
Pilotundersøkelsen gjennomføres uten eksterne midler utover egeninnsats fra de involverte samarbeidspartene.
Samarbeid
Det er etablert samarbeid mellom Oslo PPT v/Lise Sæhle og Universitetet i Oslo, klinisk fagavdeling v/Kristin Martinsen, samt med en lokal Osloskole ved rektor. Oslo PPT vil bidra med ressurser i forbindelse med å gi informasjon til foreldre og barn og til gjennomføring av Mestringsgruppe. De har 4 deltakere med i prosjektet som har fått opplæring i tiltaket (lederen for Fagteamet og 3 PP-rådgivere). Inspektør ved skolen har også fått opplæring i tiltaket, og bidrar inn i prosjektet. To fagpersoner fra PPT vil være aktivt med i prosjektet og drive grupper. En hovedoppgavestudent i forskningsassistentstilling vil innhente data ved hjelp av Nettskjema og gjennomføre kvalitative intervjuer. Prosjektleder fra PSI/UIO vil koordinere prosjektet.