Om prosjektet
I og med at irregulær innvandring er et internasjonalt fenomen, meldte det seg et ønske om å kunne undersøke holdninger til fenomenet i ulike land. Til det trengs det et kryss-nasjonalt robust måleverktøy.
I påfølgende undersøkelser har vi vist at skalaen, som har 20 ledd, har sammenfallende faktorstruktur i flere ”mottakerland” (USA, Norge, Danmark, Nederland, Spania). Holdningene skalaen måler synes å ”klumpe seg” rundt tre tema: ”Cost/Benefit”, ”Civil- and Human Rights”, samt at irregulær migrasjon dreier seg om hvorvidt det bør være ”Free Flow” av migrasjon eller ikke. Skalaen har vist seg mindre egnet til å måle holdninger til irregulær innvandring i ”avsenderland” som Vietnam og Bulgaria.
Metode
Ved hjelp av en såkalt Mokken-analyse har vi i tillegg funnet en stabil, kumulativ 8-ledds skala for måling av holdninger til irregulær innvandring. De tre dimensjone vi fant i 20-ledds skalaen er også representert i kortversjonen. Denne kan være nyttig der det for eksempel av økonomiske grunner er viktig å redusere antall ledd.
Utviklingen av skalaen er gjort på studentutvalg, og man kan derfor spørre om det er egnet til representative befolkningsundersøkelser. En studie har imidlertid vist at strukturen i disse holdningene sammenfaller med hva man finner i et representativt nasjonal utvalg i New Zealand. Funnet gir ingen garanti for at dette også vil gjelde for andre land, men det indikerer at det kan være nyttig (og billigere) å starte med studentutvalg for å utvikle måleverktøy.
Vi ser ikke utvikling av måleinstrumenter som et mål i seg selv. Når det gjelder holdninger til irregulær innvandring har vi vært opptatt av hva som kan påvirke disse holdningene. Med utgangspunkt i bl.a. Common Identity teorien ble forsøkspersoner indusert til å tenke ut fra en ”fellesmenneskelig” ramme (frame). En annen gruppe ble indusert til å tenke ut fra en ramme der vekten er på nasjonal selvråderett. Målet med de to ulike induksjonene var henholdsvis å installere en solidarisk og en ”egoistisk” frame of mind for å se om dette påvirket holdninger til irregulære innvandrere. Resultatene fra både Norge og Spania viste overraskende at førstnevnte tenkesett kan føre til mindre velvilje. Vi teoretiserte at dette kanskje skyltes frykt for at egen nasjonal identitet blir visket ut i en overnasjonal sammenheng. Senere forskning gjort av andre synes å støtte en slik tolkning.
Resultater
Vi har foretatt eksperimenter i USA og Norge for å se om ulike språklige benevnelser (labels) på irregulære innvandrere påvirker folks holdninger i positiv eller mer negativ retning. Resultatene har vist at dette kan være tilfellet i USA; av de tre mest vanlige betegnelsene utløste ”Illegal immigrants” mindre velvillige holdninger enn ”Undocumneted imigrants” og ”Illegal aliens”. En etterprøving i Norge med med det to hyppigst brukte benevelsene i media ”Ulovlige innvandrere” og ”Papirløse innvendrere” fant derimot ingen forskjell.
Vi mistenkte undersøkelsen for ikke å stor nok ”power” til å fange opp effekter av slike nyanser i språket. Derfor gjennomførte vi en ny undersøkelse der det ble trukket et tilnærmet representative nasjonalt utvalg (N=1040). Respondentene ble tilfeldig delt i to grupper som hver skulle besvare vår 20-leddsskala der innvandre enten ble navnsatt henholdsvis på den en eller den andre måten. Vi finner nå at merkelappen, ”Papirløs” fører til mer velvillige holdninger enn ”Ulovlig”. Selv om effekten er svak er den praktisk/politisk viktig fordi benevelsene brukes ofte i media og i tillegg treffer mange.
Resultatene reiser dessuten noen teoretiske spørsmål. Ett gjelder forholdet mellom merkelapp og frame, vi fant nemlig ikke at benevelsenene Ulovlig og Papirløs førte til at respondentene ville legge vekt på henholdsvis juridiske eller humanitære forhold i sin vurdering. Analysene av data er ennå ikke avsluttet. Et annet spørsmål som trenger avklaring er forholdet mellom frame og holdninger