Om prosjektet
En tradisjonell oppfatning er at sex er for de unge og vakre. Dette er i ferd med å endre seg radikalt. Vi blir flere eldre voksne i årene som kommer, og sex har en helt annen posisjon i livet til kommende generasjoner pensjonister. Sex er en viktig komponent i livet. Derfor er seksuell funksjon en viktig forutsetning for opplevelsen av livskvalitet. Dagens og fremtidens generasjoner av eldre voksne vil verdsette sin seksuelle helse mer enn tidligere generasjoner.
Mål
Over hele Europa innser helsemyndighetene at et økende antall eldre voksne kommer til å betrakte sin seksuelle helse og seksuelle tilfredshet som viktig for seg, til og med som en menneskerett. Vi mangler imidlertid forskning om hvordan eldre voksne takler de fysiske, psykologiske og samlivsmessige endringene som påvirker seksuelle helse.
Forskningsprosjektet vil gi oss ny og verdifull kunnskap som vil gjøre beslutningstakere og helsepersonell bedre rustet til å håndtere de utfordringene eldre voksne - både som enkeltindivider og som par - kan møte i forhold til tilfredshet med sexlivet sitt. Ulike europeiske land har forskjellige seksuelle kulturer og spillereglene som styrer hva folk gjør, med hvem, hvordan og når, er ulike. Disse forskjellene er historisk forankret. For eksempel er det store forskjeller i normer, regler, holdninger og atferd mellom folk i nord-, sør- og sentral- Europa. Viktige grunner til dette er sosiale og kulturelle forskjeller med hensyn til kjønnsroller og hvilken posisjon likestillingsideologien har i samfunnet og kulturen. Forskningsprosjektet samler data fra ulike kilder og i ulike land.
Foreløpige data fra Norge sier noe om hvor seksuelt aktive de eldre voksne er. I den nylig gjennomførte undersøkelsen brukte vi en vid definisjon av seksualitet, og spurte et representativt utvalg 60-75 år gamle nordmenn om de hadde hatt noen form for seksuell aktivitet siste år. Hele 91% menn og 74% kvinner svarte ja på spørsmålet. Kjønnsforskjellen har sin forklaring i at flere kvinner enn menn i denne alderen lever alene.
Resultater
Funn fra prosjektet ble publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (FRIHUMSAM - Forskerprosjekt) 2016 - 2020.
Samarbeid
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Psykologisk institutt og partnere ved University of Zagreb, University of Southampton, University of Sheffield, Københavns Universitet, University of Leuven, ISPA-University Institute Portugal og Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.