Om prosjektet
Hovedformålet med studien er å bidra til mer kunnskap om selvforstyrrelser i de første årene etter oppstart av behandling av psykotiske lidelser.
Mål
Vi ønsket å utforske
- I hvilken grad selvforstyrrelser er stabile fenomener over tid, og i hvilken grad nivået av selvforstyrrelser ved baseline kan forutsi kliniske og diagnostiske endringer ved oppfølging.
- I hvilken grad er det sammenheng mellom selvforstyrrelser (både ved baseline og oppfølging) og objektive mål på psykisk helse knyttet til konkrete kriterier for recovery/tilfriskning.
- I hvilken grad er det sammenheng mellom selvforstyrrelser og subjektiv opplevelse av helse (Sense of Coherence).
- Er det sammenhenger mellom nevrokognitiv fungering ved førstegangsbehandling av en schizofrenilidelse og selvforstyrrelser syv år etter, nevrokognitiv fungering og selvforstyrrelser på oppfølgingstidspunktet, og er det nevrokogntiv fungering ved førstegangsbehandling og endring i selvforstyrrelser i løpet av syv år?
- Er det sammenheng mellom selvforstyrrelser og kognisjon over tid?
Resultater
Denne studien viser at selvforstyrrelser trolig er mindre stabile enn først antatt hos de som har schizofreni. Studien viser også at lavt nivå av selvforstyrrelser tidlig i sykdomsforløpet øker sjansene for å oppnå recovery (fravær av psykosesymptomer og god sosial/yrkesmessig funksjon) syv år etter debut av psykoselidelse, samt at lavt nivå av selvforstyrrelser øker muligheten for å oppleve verden som begripelig, håndterbar og meningsfull (Sense of coherence).
Studien viser også at dårligere eksekutive funksjoner tidlig i sykdomsforløpet var signifikant assosiert med mer selvforstyrrelser 7 år senere og mindre reduksjoner av selvforstyrrelser over tid. Det var ingen signifikante assosiasjoner mellom andre nevrokognitive funksjoner og selvforstyrrelser.
Flere resultater fra studien vil komme etter hvert.
Bakgrunn
Studien er en syvårs oppfølging av en studie av unge pasienter (medianalder 22 år) rekruttert i sin første behandling av en psykotisk lidelse ved Innlandet Hospital Trust from 01.01.08-01.01.10.
Femtiseks (62%) av de opprinnelige 90 pasientene deltok i denne studien, og inkluderer 35 pasienter med en lidelse i schizofrenispekteret og 21 pasienter med en psykotisk lidelse utenfor schizofrenispekteret.
Både ved baseline og ved oppfølging, gjennomgikk deltakerne en omfattende diagnostisk og klinisk evaluering.
Delprosjekter
Baselinestudien var PhD studien til Elisabeth Haug ved Sykehuset Innlandet; «Can self-experience assessment improve diagnosis in first-episode psychosis?.» Studien hadde som mål å forbedre diagnostisk presisjon og validitet i tidlige stadier av psykotiske lidelser ved å undersøke om det var forskjeller i selvforstyrrelser (SD) ved schizofreni og bipolare lidelser. Studien inkluderte pasienter henvist til første behandling av en psykotisk lidelse og brukte manualen Examination of Anomalous Self-Experience (EASE) for å vurdere SD, i tillegg til et omfattende nevropsykologisk testbatteri og det kliniske vurderingsbatteriet brukt i TOP-studiegruppen. Det ble publisert åtte artikler fra dette prosjektet.
Finansiering
Oppfølgingsstudien er finansiert med PhD midler fra Sykehuset Innlandet og i tillegg til noe driftsmidler fra Helse Sør-Øst, Regionalt nettverk for psykoseforskning.
Samarbeid
Professor Barnaby Nelson ved Universitetet i Melbourne, Australia
Verktøy
Selvforstyrrelser ble kartlagt med kartleggingsverktøyet Examination of Anomalous Self-Experience (EASE). Studien ser også på mulige sammenhenger mellom grad av selvforstyrrelser på baseline og recovery/tilfriskning. Det er det brukt “Remisjon in Schizophrenia Working Group” (RSWG) kriterier (N. Andreasson et. al). I tillegg blir sammenhengen mellom grad av selvforstyrrelser og opplevelse av sammenheng (Antonovskys Sense of Coherence) på oppfølgingstidspunktet undersøkt. Videre er det utforsket om det er noen sammenhenger mellom nevrokognitiv fungering målt med et nevropsykologisk testbatteri og selvforstyrrelser.