Om prosjektet
Dersom vi skal utvikle behandling til spedbarn, eller sette inn hjelp ovenfor skolebarn som sliter med sosiale relasjoner og skolearbeidet, er det viktig at vi forstår mer av grunnleggende faktorer som styrer hjernens utvikling. Vårt utgangspunkt er at spedbarnets biologiske oppsett først blir effektivt ved erfaring, eller stimulering. Prosjektet undersøker hvor tidlig og med hvilke forutsetninger spedbarn lærer å trekke slutninger om sosiale sammenhenger. Hva skjer dersom en rutine manipuleres og gis et uventet resultat? Hvordan utvikles felles oppmerksomhet og reaksjoner på ulike emosjonelle uttrykk? Hva er relasjonen mellom kritiske perioder for læring av ferdigheter og hjernens plastisitet?
For å studere slike spørsmål, bruker vi både direkte metoder som øyebevegelses- og video observasjoner, samt intervjuer og indirekte metoder som EEG.
Både typiske spedbarn og spedbarn i risikoutvikling deltar i disse studiene. Vi bruker både eksperimentelle kohort- og prospektive longitudinelle design.
Mål
Gjennom å studere spedbarnets hjerneaktivitet og funksjon, lærer vi mer om menneskelig kognisjon i sin alminnelighet. Spesielt vil studiene bidra til mer kunnskap om hvordan vår egen selvbiografiske hukommelse utvikles og hvordan ulike sosiale sammenhanger oppfattes av spedbarn. Slik kunnskap trenger vi i forhold til å kunne gi råd om hva som er til spedbarnets beste i for eksempel diskusjonen om samværsordninger etter skilsmisser og separasjoner. Teoretisk er prosjektet viktig for modifisering av de modeller vi har av hukommelsesutvikling.