Hva er nakenbildespredning og hvor vanlig er det?
Definisjon
Uttrykket er en sammensetning av to ord: «nakenbilde» og «spredning».
«Nakenbilder», eller «nudes» defineres som seksualiserte bilder eller videoer. Det kan for eksempel være en video av noen som har sex, eller et bilde av et kjønnsorgan (f.eks. en penis) eller andre seksualiserte kroppsdeler (f.eks. pupper). Personen på bildet eller videoen kan være helt eller delvis avkledd. Med andre ord kan det regnes som et nakenbilde selv om den avbildede har på seg undertøy, badetøy, eller lignende.
«Spredning» av nakenbilder defineres som det å vise frem, videresende, eller publisere nakenbilder uten tillatelsen til den avbildede. Nakenbildespredning dreier seg altså om mer enn digital deling av seksualiserte bilder eller videoer – også det å vise frem nakenbilder fysisk (f.eks. på ens egen telefon) regnes som nakenbildespredning.
Forekomst
Det finnes kun et fåtall undersøkelser som har forsøkt å kartlegge hvor utbredt nakenbildespredning er blant unge i Norge. I Ungdata-undersøkelsen 2022 oppgav 6% av jentene og 3% av guttene at de hadde opplevd at noen hadde delt nakenbilder av dem uten deres tillatelse i løpet av det siste året. På den andre siden, fant Barn og medier-undersøkelsen 2020 at 4% av jentene og 8% av guttene hadde delt nakenbilder av andre det siste året.
Per dags dato vet vi derimot lite om hvor vanlig det er å bli vitne til nakenbildespredning, ved å være den som får bildet eller videoen fremvist eller tilsendt. Selv om undersøkelsen vår ikke kan gi oss pålitelige tall på dette, håper vi likevel at den vil gi oss en slags pekepinn på hvor vanlig slike opplevelser er.
Hva sier loven om nakenbildespredning?
I lovens øyne går det et tydelig skille mellom samtykkende nakenbildedeling og ikke-samtykkende nakenbildespredning.
Det er ikke ulovlig å ta eller ha nakenbilder av seg selv, og det er heller ikke ulovlig å dele slike bilder av seg selv med andre (over 16 år) så lenge mottakeren har samtykket til det og begge parter er ca. like gamle.
Det som derimot er ulovlig, er å spre seksualiserte bilder eller videoer av andre uten deres tillatelse.
Deling av krenkende bilder
Straffelovens §267 a-b slår fast at uberettiget deling av krenkende bilder er ulovlig, og straffes med bot eller fengsel inntil to år. I paragrafen defineres krenkende bilder som «bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon». Loven gjelder uansett hvor gammel den avbildede er.
Fremstilling som seksualiserer barn
Hvis man derimot deler et seksualisert bilde eller en video av en person som er under 18 år gammel regnes det som distribusjon av materiale som seksualiserer barn (§311), hvilket straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. I tillegg til straffutmålingen kan det å bli domfelt for en slik krenkelse ha store konsekvenser for fremtiden, inkludert hva man kan jobbe med, hva man kan studere, hvor man kan reise, og lignende.
NB!
Både §267 og §311 gjelder uansett hvor mange som får tilgang til bildet, og uansett om bildet blir vist frem, videresendt, eller publisert på nett eller sosiale medier.
Hva kan man gjøre dersom man blir utsatt for nakenbildespredning?
Det kan føles skikkelig ubehagelig, skummelt, og håpløst å få et nakenbilde spredd. Derfor kan det være greit å vite at det finnes hjelp å få og grep man kan ta som kan gjøre situasjonen bedre.
Snakk med noen
Et viktig første skritt kan være å bearbeide tankene og følelsene man sitter med. Dersom du har blitt utsatt for nakenbildespredning vil vi derfor råde deg til å oppsøke hjelp og støtte fra noen du stoler på. Du kan for eksempel snakke med en venn, et familiemedlem, en lærer, eller helsesykepleier. Hvis du ikke er komfortabel med å snakke med noen du kjenner, kan du benytte deg av samtaletilbudene til Mental helse, Blå Kors, og Kors på halsen helt gratis og anonymt.
Anmeld spredningen til politiet
Hvis du ønsker å anmelde spredningen, kan det være lurt å samle bevis på at den har funnet sted. Forsøk derfor å dokumentere selve spredningen, for eksempel ved å ta skjermbilde av chatter, grupper, nettsider eller forum hvor bildet eller videoen er blitt delt. Det kan også være lurt å notere ned navn og lenker til nettsider, brukerprofiler, og personer som har vært involvert i spredningen.
Dersom du er usikker på hvordan du går frem for å anmelde hendelsen kan du kontakte ditt nærmeste støttesenter for kriminalitetsutsatte. Du kan også ha rett til gratis rettshjelp, selv før du velger å anmelde. Hvis du ønsker å benytte deg av dette tilbudet kan du blant annet ta kontakt med Barnas jurist, Nok.-sentrene, eller en bistandsadvokat i ditt nærområde.
Forsøk å få bildet eller videoen slettet
Hvis bildet eller videoen av deg er publisert på nett, kan du kontakte nettstedet og be dem om å fjerne det. Som oftest er kontaktinformasjonen oppgitt nederst på nettsiden, på hjelpesidene eller lagt inn i brukervilkårene for nettstedet. Hvis du ikke finner kontaktinformasjon på nettsiden, kan du søke opp nettsiden i et såkalt "Whois"-søk for å finne opplysninger om hvem som eier nettstedet og hvordan du kan kontakte dem. For utenlandske nettsider kan du for eksempel benytte www.betterwhois.com, og for norske nettsider kan du søke hos www.norid.no. Du kan også kontakte Slettmeg.no for råd knyttet til det å stoppe digital bildespredning.
Forsøk å stoppe spredningen
Dersom du kjenner dem som har spredd eller mottatt bildet, kan du også forsøke å be dem om å ikke dele det videre, og om å slette det permanent fra deres telefoner, datamaskiner, chatter, grupper, osv. Hvis du synes dette er vanskelig, vil vi råde deg til å be om hjelp fra noen du stoler på. Siden voksne ofte har mer autoritet, kan det være lurt å be om hjelp fra dine egne foreldre og foreldrene til dem som er involvert i spredningen.
Gå til mekling hos Konfliktrådet
I tillegg til hjelp til å stoppe spredningen, er det mulig å få hjelp til å snakke med dem som står bak. Dette kan gi deg muligheten til å lufte følelsene og tankene dine rundt hvordan hendelsen har påvirket deg, samt be om en forklaring fra gjerningspersonene, noe som kan hjelpe deg å komme deg over det som har skjedd. Hvis dette er noe du ønsker, kan du kontakte ditt lokale Konfliktråd og be dem om hjelp til å gjennomføre et meklingsmøte.
Oppsøk hjelp og råd
Rådene over er generelle, og passer kanskje ikke for deg. I så tilfelle kan det være greit å vite at det finnes organisasjoner som gir gratis råd og veiledning til ofre, inkludert Alarmtelefonen for barn og unge og Volds- og overgrepslinjen. Dersom du har blitt utsatt for nakenbildespredning kan disse organisasjonene gi deg råd og hjelp som er tilpasset akkurat din situasjon, samt sette deg i kontakt med hjelpeapparatet der du bor. Du trenger ikke å oppgi navn eller lignende, og du kan derfor velge å kontakte dem helt anonym.
Hva burde man gjøre dersom noen man kjenner er blitt utsatt for nakenbildespredning?
En av de største kildene til stress og bekymring blant dem som er blitt utsatt for nakenbildespredning, er reaksjonene til dem som blir vitne til spredningen. Hvis du noensinne ser eller får høre om et nakenbilde som har blitt delt uten tillatelsen til den avbildede bør du derfor tenke nøye gjennom hva du gjør.
Aldri lagre eller sende bildet videre
Hvis en venn eller bekjent viser eller sender deg et nakenbilde av noen andre, bør du aldri lagre bildet eller sende det videre. I tillegg til at det er ulovlig – som vil si at du kunne risikert å bli anmeldt og straffedømt – ville det trolig utgjort en ekstra belastning for den avbildede. Det er ofte slik at jo større omfang spredningen har, dess større konsekvenser har den for offerets liv.
Stå opp mot den som står bak spredningen
I stedet vil vi råde deg til å gi beskjed til den som står bak spredningen at det ikke er greit å gjøre slikt – at det faktisk er ulovlig – og be vedkommende om å slette bildet eller videoen permanent. Vi skjønner at dette kan være vanskelig, spesielt hvis det er flere til stede. Da kan det være greit å vite at ungdom flest ikke synes det er greit å spre nakenbilder, og at de rundt deg trolig vil synes at det er bra at du sier ifra.
Unngå å spre rykter
Det er ikke bare spredningen av bildet eller videoen i seg selv som skaper stress for den utsatte, men også spredning av rykter om det som har skjedd. Dersom du blir vitne til nakenbildespredning råder vi deg derfor til å ikke fortelle det videre til venner og bekjente selv om det kan være fristende. Det som kanskje bare oppleves som sladder for utenforstående, kan oppleves som et overgrep for den det handler om.
Vær en støtte
I tillegg til dette kan det være betryggende for offeret å bli møtt på en forståelsesfull og støttende måte. Ikke rett skyld mot offeret selv – det er aldri den avbildedes feil når seksualiserte bildet eller videoer blir delt uten deres tillatelse. Vis heller at du synes det er galt å spre bilder av andre, ta avstand fra holdninger om at det er greit, og forsøk å gripe inn om du legger merke til at offeret blir baksnakket, mobbet eller trakassert.
Hvis du er venn med en som er blitt utsatt for nakenbildespredning, kan det bety mye at du spør hvordan det går og gir hen anledning til å snakke åpent om sin opplevelse av det. Hvis du har mulighet til det, kan du tilby deg å hjelpe vedkommende med det hen ønsker å gjøre. Hvis du ikke har mulighet til å hjelpe selv, kan du oppfordre vennen din til å søke hjelp andre steder, for eksempel fra foreldrene sine eller en av organisasjonene som er nevnt ovenfor.
Lær mer
- Ung.no har publisert flere tekster om nakenbildespredning, inkludert hva man kan gjøre dersom man har delt nakenbilder av andre, og hva man kan gjøre dersom man selv har blitt utsatt for nakenbildespredning.
- Politiet har også publisert informasjon om nakenbildespredning på sin nettside.
- Slettmeg.no har publisert en veiledning som forklarer hva man burde gjøre dersom man blir utsatt for seksuell utpressing på nett.
- Redd Barna har skrevet en rapport om nakenbildedeling og -spredning blant unge. Du kan lese den her.
Denne nettsiden er utformet i forbindelse med forskningsprosjektet "Ufrivillig deling av seksuelle bilder og videoer" ledet av Stine Nygård, doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt. Du kan lese mer om prosjektet her.