Om prosjektet
Prosjektet er basert på et datamateriale fra en longitudinell tvillingstudie, samlet inn av professor Trine Waaktaar og professor emeritus Svenn Torgersen. Alle tvillinger født i Norge mellom 1988 og 1994 ble invitert til å delta i prosjektet. Spørreskjemadata foreligger på tre tidspunkt fra tvillingene var 12-18 år, med to års intervall mellom hver spørreskjemarunde. Totalt 1538 tvillingpar (56% kvinner) svarte på spørreskjemaene. Her ble det spurt om personlighetsvarianter (Big Five, self-efficacy, resiliens, mestring, ensomhetsfølelse, følelse av mening/identitet), mentale symptomproblemer (angst, depresjon, spiseproblemer, somatoforme symptomer, regelbrytende atferd, rusproblemer), livskvalitet, pubertetsutvikling, forhold i omgivelsene (stresseksponering/livshendelser, tilgang på ressurser i familie, venner, skole, nærmiljø, kommune), og tilpasning i skolen. Etter fylte 18 år er begge tvillingene intervjuet med psykiatrisk diagnostisk intervju.
Eneggede tvillinger er genetisk identiske mens toeggede deler i gjennomsnitt halvparten av sine gener. I tillegg opplever både eneggede og toeggede tvillinger vokst opp sammen en rekke erfaringer som deles av begge i paret. Ved å utnytte den kjente genetiske forskjellen mellom eneggede og toeggede tvillingpar, kan man i tvillingstudier kontrollere for genetikk og delt familiemiljø, og dermed undersøke i hvilken grad en potensiell risiko- eller beskyttelsesfaktor miljømessig/direkte/kausalt er relatert til et utfall. Et longitudinelt design sikrer kontroll på den tidsmessige sekvensen av mulige prediktorer før den atferden vi vil studere, og bruk av tvilling-data gir i tillegg unike muligheter til å undersøke hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som rent miljømessig kausalt påvirker psykisk helse i ungdomsalder og tidlig voksen alder. Dermed kan vi identifisere hvilke faktorer som det er mest hensiktsmessig å rette oppmerksomheten mot når det gjelder tiltak for å forebygge psykisk uhelse.
Bakgrunn
Mange psykiske lidelser (som depresjon, angst, spiseforstyrrelser og rusmisbruk- og avhengighetslidelser) oppstår i ungdomsalder. I tillegg til å kunne ha alvorlige konsekvenser for den enkelte ungdoms livskvalitet, selvbilde, sosiale relasjoner, skolegang og yrkeskarriere, kan psykiske lidelser også innebære betydelige belastninger for familier, nærmiljø og storsamfunnet. Pr. i dag har man identifisert en rekke faktorer som er assosiert med økt eller redusert risiko for psykiske lidelser. Imidlertid er det en helt avgjørende mangel ved dagens kunnskapsstatus at man vet lite om i hvilken grad faktorene som er assosiert med risiko for, eller beskyttelse mot, utvikling av psykiske lidelser er effekter av medfødte egenskaper (gener) eller effekter av miljø/erfaringer. Foreldreatferd, oppdragelse, familiemiljø og livshendelser blir eksempelvis ofte betraktet som rene miljøpåvirkninger, selv om genetisk informative studier har vist at slike mål på miljøet er betydelig påvirket av genetiske innflytelser. For å identifisere årsakssammenhenger må man se etter en tidsmessig rekkefølge av prediktorer og utfall, og undersøke hvor mye de er påvirket av rent miljø ved å kontrollere for effekten av gener. Tvillingstudier representerer en sterk metode for å undersøke dette. Datamaterialet for denne postdoktorstillingen baserer seg på et longitudinelt tvilling-materiale med et aldersspenn fra 12-22 år, noe som gir unike muligheter til å undersøke nettopp dette.
Mål
Undersøke hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som henger sammen med utvikling av depresjon, angst, personlighetsproblematikk, rusbruk og livskvalitet i ungdomsalder og tidlig voksen alder. Ved å kontrollere for effekten av gener, kan vi identifisere hvilke faktorer som har en direkte miljømessig effekt på psykisk uhelse og livskvalitet.
Finansiering
Stiftelsen Dam (prosjektnummer: 426701) via Rådet for psykisk helse
Resultater
Prosjektet startet 01.01.2023. Første artikkel er inne til review på nåværende tidspunkt. Her har vi undersøkt sammenhengen mellom personlighet i ungdomsalder og sosial angstlidelse i tidlig voksen alder.
Brukermedvirkning
Det er opprettet en fokusgruppe bestående av en skoleklasse på videregående skole som har psykologi som valgfag. I valg av fokusgruppe var vi ute etter unge mennesker som synes det er interessant å reflektere rundt resultater og praksisimplikasjoner av forskning som studerer sammenhenger mellom livsopplevelser, hvem man er og hvordan man føler at man har det fra ungdomstid til voksen alder. Erfaringer fra disse møtene kan vi bruke inn i formidling og skriving av forståelige og praksisrelevante fortolkninger av forskningsresultatene.
Start - Slutt
2023-2025
