Hun har hatt stor personlig nytte av psykologifaget og deler det mer enn gjerne med andre. Det har resultert i en rekke bøker og pressehenvendelser om alt fra ”selvfølelse” til ”tenåringsoppdragelse”.
Noen ganger hadde hun forventet mer kritikk fra kolleger. At hun skulle bli veid og funnet for lett. Fordi hun ikke har de lengste listene med litteraturhenvisninger bakerst i bøkene sine. Og fordi hun i så stort monn tillater seg å gjøre egne erfaringer og observasjoner til en del av formidlingen.
Selv opplever hun å stå på trygg faglig grunn, og sier hun er mer interessert i normalpsykologi enn i patologi.
− Psykologifaget er fullt av kunnskap og refleksjoner som er nyttige for individet og det sosiale livet. Faget er til for å deles. Det ville ha vært trist hvis akademikere bare skulle skrive for hverandre, sier Øiestad.