Hva påvirker skolegang og psykisk helse?

Professor Eivind Ystrøm ved Psykologisk institutt har fått det prestisjefulle Consolidator Grant fra Det europeiske forskningsrådet for å forske på hva som gjør at en femtedel av norske barn ikke fullfører videregående skole og trenger behandling for en psykisk lidelse før de er voksne.

En stolt Eivind Ystrøm viser fram tilsagnsbrev og presentasjonen han holdt for Det europeiske forskningsrådet

En stolt Eivind Ystrøm viser fram tilsagnsbrevet fra ERC og presentasjonen han holdt for dem. Foto: Svein Harald Milde/ PSI/ UiO.

– I en typisk skoleklasse på 25 barn vil minst fem av dem trenge behandling for en psykisk lidelse før de er voksne. Fem av dem vil ikke fullføre videregående. Om vi kan finne ut noen av årsakene til dette mønsteret, og forhindre noen av disse skjebnene, vil det være av stor betydning for fremtidige generasjoner, sier Ystrøm.  

Feil retning

Barn og unge i Norge og mange andre land har vokst opp med økende økonomiske og sosiale forskjeller de siste ti årene. Disse endringene spiller seg ut i nabolaga barna vokser opp i, samt skolen de går på.

De 1 % fattigste barna i Norge har fire ganger høyere forekomst av psykiske lidelser og bare 20 prosent av studentene i høyere utdanning kommer fra familier uten akademisk bakgrunn, dvs foreldre som kun har grunnskole eller videregående.

– Vi vil undersøke hvorfor barn fra familier med såkalt lav sosioøkonomisk status har dårligere psykisk helse og prestasjoner i skolen, samt hvordan nabolag og skoler bidrar til miljøpåvirkning av psykisk helse og utdanningsforløp.

– Metodisk vil vi angripe disse sammensatte problemstillingene om sosial seleksjon og årsak-virkning fra helt nye vinkler ved å kombinere slektskap, genotyper, geografi og mobilitet, forklarer Ystrøm.

Jublet inni seg

Han er en stolt mottaker av en av de største og mest prestisjefulle bevilgningene til Det europeiske forskningsrådet (ERC), Consolidator Grant.

– Jeg fikk nyheten mens jeg satt på t-banen og prøvde å skjule følelsene mine. Som trebarnsfar kom jeg heldigvis raskt ned på jorda igjen, sier den glade professorpappaen med et glimt i øyet.

Prosjektet Eivind Ystrøm får europeisk støtte til å gjennomføre heter: «The PsychoGeography of Intergenerational Mobility: Early life socioeconomic position, mental health, and educational performance», også bare kalt «GeoGen».

Senteret ekspanderer

For forskningssenteret PROMENTA, som Ystrøm er en del av, får bevilgningen stor betydning både i form av flere prosjekter, forskere og økt aktivitet. Senteret har de siste årene mottatt flere nasjonale og internasjonale bevilgninger som har ført til at senteret har vokst.

– På PROMENTA har vi lagt grunnlaget for å kunne forske tverrfaglig på sosial ulikhet i psykisk helse. Bevilgningen innebærer at vi på PROMENTA får en god mulighet til å styrke denne forskningen på psykisk helse de neste fem årene, avslutter Ystrøm.

Espen Røysamb leder PROMENTA

Professor og senterleder Espen Røysamb gleder seg stort over nok en bevilgning som setter PROMENTA på forskningskartet.

– Dette er fantastisk! Veldig moro - og velfortjent. Det viser at dyktige forskere med gode prosjekter når opp i ERC, og at psykisk helse, utdanning og sosial ulikhet er grunnleggende viktige forskningstemaer. For Promenta blir prosjektet et svært betydningsfullt bidrag til videreutvikling av senteret, jubler han.

Av Svein Harald Milde
Publisert 17. mars 2022 16:14 - Sist endret 17. mars 2022 16:53