Vil ha bedre flyt mellom tjenestene i barnepsykiatrien

Professor Annika Melinder ved Psykologisk institutt deltar i et prosjekt som har fått midler fra Helse Sør-Øst til tjenesteinnovasjon for barn og unge med sammensatte psykiske lidelser i Oslo.

Legekonsultasjon med barn og mor

Mer tid til barna. Bedre flyt mellom førstelinjen i Oslo kommune og annenlinjen i Oslo Universitetssykehus vil gi mer tid til behandling og oppfølging av barna og deres familier, ifølge Annika Melinder, som leder samhandlingsprosjektet (Fotoillustrasjon: Colourbox.com)

– Jeg er både glad og takknemlig for tildelingen, som er sårt tiltrengt, sier Melinder.

Hun mener at midlene er viktige for å få i stand et tettere og mer formalisert samarbeid mellom førstelinjen, bydelsnivået i Oslo kommune, og annenlinjen, spesialisthelsetjenesten i Oslo Universitetssykehus.

Til barnas beste

Tanken er at bedre samhandling mellom nivåene vil føre til at familiene kan bruke mer tid og energi på seg selv, framfor å bruke masse tid og krefter på å finne ut hvor de kan få hjelp og hvem som skal gjøre hva.

– Vi ønsker bedre flyt mellom sektorene som er involverte når barn og unge trenger hjelp fra psykisk helsevern, understreker hun.

Prosjektet heter «Ny samhandlingsmodell for barn og unge med psykiske plager og lidelser i Oslo Universitetssykehus sin sektor». Med på laget er Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) og overlege i OUS, Camilla Holter Huseby.

Flere nivåer

Professor Annika Melinder
Taler barnas sak. Professor Annika Melinder holder foredrag for barnerettsjuristene (Foto: Privat)

– Det overordnede målet til samhandlingsmodellen for barn og unge i BUPA ved OUS, som er plattformen i prosjektet, er å sørge for like tjenestetilbud med trygge og forutsigbare overganger mellom tjenestenivåene.

– Samtidig skal barn og unge sikres riktig psykisk helsehjelp på rett nivå til rett tid, legger Melinder til.

Mange som søker hjelp hos Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) har imidlertid også behov for hjelp i sin hverdag, og de fleste slike tiltak er det bydelene som forvalter.

– For eksempel kan det handle om at barn med en viss diagnose skal ha en spesiell tilrettelegging på skolen. Et tiltak som kommunen/bydelen rår over.

Hun peker på at det omvendte også skjer. Bydelene har noen ganger behov for tettere samhandling med spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved grunnlag for henvisning - hvilke utredninger eller tiltak som bør prøves ut før et barn eller en ungdom blir henvist til BUPA, hvordan nivåene samhandler under ventetiden på å få BUPA-plass, eller ved generelle konsultasjoner.

Prosjektlederstilling

Pakkeforløp i psykisk helsevern skal sikre at barn og unge får riktig diagnose og behandling.

– Disse midlene gir oss muligheten til å starte implementeringen av et samhandlingsforløp for de ulike tilstandsbildene og diagnosegruppene for barn og unge med psykiske plager og lidelser, og som har behov for oppfølgingstjenester fra bydelene.

Professoren presiserer at tildelingen fra Helse Sør-Øst går til BUPA i OUS. Teamet, som allerede jobber med dette, vil bli styrket med en prosjektleder, som skal bistå avdelingsleder for BUP og bydelsdirektørene.

– Det er denne funksjonen vi nå får på plass med midlene, sier hun.

Prosjektet er forankret på et overordnet nivå i Oslo Helsefellesskap. Oppdragseier og styringsgruppe er OUS sitt lokale samarbeidsutvalg.

– Neste skritt er å evaluere tiltaket. Til det skal vi også søke midler hos HSØ, lover Melinder.

Les også:

Av Svein Harald Milde
Publisert 22. juni 2023 14:12 - Sist endret 11. mars 2024 15:45