Iryna Hubeladze er instituttleder og Hanna Hromova er seniorforsker. De er begge tilknyttet Institute for Social and Political Psychology, National Academy of Educational Sciences of Ukraine i Kyiv. I april besøkte de kollegaer ved Psykologisk institutt for å fortelle om situasjonen i hjemlandet. Over to år med krig har satt sitt preg på befolkingen.
—Mens vi i begynnelsen av krigen som psykologer håndterte mye sjokk og stress, ser vi nå at krigen fører til at flere kjenner på resignasjon. Det er ikke lenger like lett å holde motet og håpet oppe. Heldigvis er humor et godt våpen å ty til for å mestre den unntakstilstanden vi lever i, sier Hanna Hromova og kollega Iryna Hubeladze nikker.
De understreker at også de personlig, som forskere og hjelpere, kjenner på de samme følelsene som de møter blant klientene sine.
Samarbeid for å fremme kunnskap og ferdigheter
Psykologisk institutt (PSI) opprettet kontakt med kollegaer i Ukraina straks etter den russiske invasjonen i landet gjennom Ukraina-initiativet. Instituttleder Bjørn Lau, professor emerita Nora Sveaass og en rekke andre kollegaer var sentrale i oppstarten. I dag er det blant annet førsteamanuensis ved PSI, Gulnaz Anjum, som holder i samarbeidet. Involvert er også en hel gruppe av forskere og psykologer fra norsk side.
Initiativet hadde først til hensikt å fremme kunnskap og ferdigheter om psykologiske responser på krigstraumer. Gjennom initiativet har norske spesialister bidratt med digital opplæring av hjelpere i Ukraina. Kontakten mellom norske og ukrainske forskere og psykologer har siden vært opprettholdt - både en-til-en og på institusjonsnivå.
Hanna Hromova og Iryna Hubeladze er fra Kyiv, og Oslo-visitten er et ledd å utvikle mer forsknings- og undervisningssamarbeid. Samarbeidet har, ifølge begge parter, utviklet seg fra å hovedsaklig å ha fokus på å håndtere traumer til å bidra til å løse samfunnsutfordringer.
Fra håp til mistro
Iryna Hubeladze og Hanna Hromova holdt en forelesning på PSI for sine norske samarbeidspartnere, i tillegg til en workshop for masterstudenter ved det europeiske Global-minds-programmet. De to fortalte om et stemningsskifte i landet: I krigens første dager var befolkningen full av håp og seiersvilje. Nå er det mange som ikke ser ende på krigen.
—Stadig oftere kan vi også oppleve at ukrainere mistror hverandre og at det sprer seg en holdning om at de som har flyktet er feige og "bare kan bli i utlandet". Det er også store forskjeller på hva slags opplevelse folk som har bodd i ulike området av Ukraina har av de to siste årene med krig. De som har bodd i okkuperte områder har hatt helt andre opplevelser av virkeligheten enn resten av befolkningen, forteller Hubeladze.
De ukrainske psykologene forteller om et overveldende stort behov for psykisk støtte og hjelp i befolkningen. Ikke minst trenger folk flest kunnskaper om hva som er vanlige psykiske reaksjoner når man lever under press i en krigssituasjon over så lang tid. Familier splittes, mange kvinner og barn har flyktet, mens mennene har blitt igjen for å krige. Fysiske og psykiske krigsskader skal håndteres, både på kort og lang sikt.
Tabuer rundt psykiske ufordringer
Iryna Hubeladze og Hanna Hromova ser for seg at behovet for psykisk støtte og for å lære om psykiske langvirkninger og traumer etter krig ikke vil være noe mindre etter at krigen en dag endelig er over. De forteller også at det å snakke om psykiske utfordringer ikke har vært så vanlig i Ukraina. For mange er det fortsatt tabubelagt.
Støtten fra norske kollegaer er uvurderlig, ifølge de to.
—Som forskere og psykologer kan vi jo mye om traumeterapi, og disse dagene i Oslo har vært veldig viktige. Vi har kjent sterkt på at vi har kollegaer som støtter oss og at vi ikke er alene, sier Gromova.
Hun understreker betydningen av å være en del av et faglig fellesskap hvor man kan få råd og støtte, og i tillegg bidra til det felles hjelpeapparatet og forskerfellesskapet.
Samarbeid til gjensidig nytte
Professor Beate Seibt, førsteamanuensene Gulnaz Anjum og Sigrun Marie Moss, stipendiatene Helen Suizu Norheim og Marius Hafstad (alle ved PSI) er med på Ukraina-initiativet. Det er også Nora Sveaass, professor emerita, Elisabeth Langdal og Anna Fedina ved Mental Health and Human Rights Info (MHHRI). Samarbeidet involverer en rekke parter – også utenfor UiO.
Gulnaz Anjum understreker at samarbeidet med ukrainske forsker og psykologer har vært like lærerikt for henne og hennes norske kollegaer som omvendt.
—Både vi forskere og studentene har lært mye av å ha kontakt med våre kollegaer i Ukraina.
—Å høre deres fortellinger fra felt skaper en annen forståelse enn å lese lange rapporter og avisartikler. Det er noe eget å sitte ansikt til ansikt og høre om deres utfordringer i krigshverdagen, sier Anjum.
I tillegg til undervisningsstøtte på nett i traumebehandling og annen utveksling og økonomisk støtte, mener Anjum at den psykiske støtten kollegaer imellom på tvers av landegrenser er uvurderlig.
—Vi som norske kollegaer ønsker å være der for dem og hjelpe dem å holde motet oppe. Vi skal både lytte til dem og være støttespillere. For når vi tenker oss om er vi alle i samme båt. Krigen i Ukraina gjelder oss alle, sier Anjum.
Fakta om samarbeidet
PSI samarbeider med Faculty of Psychology ved Taras Shevchenko National University of Kyiv, og med Institute for Social and Political Psychology ved National Academy of Educational Sciences Ukraine.
Samarbeidet startet i mars 2022 og har omfattet webinarer, kollegaveiledning for terapeuter, symposier, foreslesninger, og student-til-student-trening. Det er nå også igangsatt forskningssamarbeid. I tillegg er det Erasmus-praksis for ukrainske kollegaer ved UiO, samt internasjonal nettverkbygging.