Fartein Ask Torvik

• Nordmo, Magnus; Kleppestø, Thomas Haarklau; Reme, Bjørn-Atle; Sunde, Hans Fredrik; von Soest, Tilmann & Torvik, Fartein Ask (2024). The diminishing association between adolescent mental disorders and educational performance from 2006–2019. JCPP Advances. ISSN 2692-9384. doi: 10.1002/jcv2.12239. Fulltekst i vitenarkiv
• Gustavson, Kristin; Torvik, Fartein Ask; Smith, George Davey; Røysamb, Espen & Eilertsen, Espen Moen (2024). Familial confounding or measurement error? How to interpret findings from sibling and co-twin control studies. European Journal of Epidemiology (EJE). ISSN 0393-2990. doi: 10.1007/s10654-024-01132-6. Vis sammendrag

  Epidemiological researchers often examine associations between risk factors and health outcomes in non-experimental designs. Observed associations may be causal or confounded by unmeasured factors. Sibling and co-twin control studies account for familial confounding by comparing exposure levels among siblings (or twins). If the exposure-outcome association is causal, the siblings should also differ regarding the outcome. However, such studies may sometimes introduce more bias than they alleviate. Measurement error in the exposure may bias results and lead to erroneous conclusions that truly causal exposure-outcome associations are confounded by familial factors. The current study used Monte Carlo simulations to examine bias due to measurement error in sibling control models when the observed exposure-outcome association is truly causal. The results showed that decreasing exposure reliability and increasing sibling-correlations in the exposure led to deflated exposure-outcome associations and inflated associations between the family mean of the exposure and the outcome. The risk of falsely concluding that causal associations were confounded was high in many situations. For example, when exposure reliability was 0.7 and the observed sibling-correlation was r = 0.4, about 30–90% of the samples (n = 2,000) provided results supporting a false conclusion of confounding, depending on how p-values were interpreted as evidence for a family effect on the outcome. The current results have practical importance for epidemiological researchers conducting or reviewing sibling and co-twin control studies and may improve our understanding of observed associations between risk factors and health outcomes. We have developed an app (SibSim) providing simulations of many situations not presented in this paper.

• Askelund, Adrian Dahl; Wootton, Robyn E.; Torvik, Fartein A.; Lawn, Rebecca B.; Ask, Helga & Corfield, Elizabeth C. [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2024). Assessing causal links between age at menarche and adolescent mental health: a Mendelian randomisation study. BMC Medicine. ISSN 1741-7015. 22(1). doi: 10.1186/s12916-024-03361-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Hans Fredrik; Eftedal, Nikolai Haahjem; Cheesman, Rosa; Corfield, Elizabeth C.; Kleppestø, Thomas H. & Seierstad, Anne Caroline [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Genetic similarity between relatives provides evidence on the presence and history of assortative mating. Nature Communications. ISSN 2041-1723. 15(1), s. 1–11. doi: 10.1038/s41467-024-46939-9. Fulltekst i vitenarkiv
• Ayorech, Ziada; Torvik, Fartein Ask; Cheesman, Rosa; Eilertsen, Espen M.; Valstad, Mathias & Bjørndal, Ludvig Daae [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). The structure of psychiatric comorbidity without selection and assortative mating. Translational Psychiatry. ISSN 2158-3188. 14(1), s. 1–9. doi: 10.1038/s41398-024-02768-4.
• Constantinou, Andrea; von Soest, Tilmann Martin; Zachrisson, Henrik Daae; Torvik, Fartein Ask; Cheesman, Rosa Catherine Gillespie & Ystrøm, Eivind (2023). Childhood personality and academic performance: A sibling fixed-effects study. Journal of Personality. ISSN 0022-3506. s. 1–13. doi: 10.1111/jopy.12900. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleppestø, Thomas Haarklau; Eilertsen, Espen Moen; van Bergen, Elsje; Sunde, Hans Fredrik; Zietsch, Brendan & Nordmo, Magnus [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Intergenerational transmission of ADHD behaviors: Genetic and environmental pathways. Psychological Medicine. ISSN 0033-2917. 54, s. 1309–1317. doi: 10.1017/S003329172300315X.
• Hjarnaa, Louise; Møller, Sanne Pagh; Curtis, Alberte Brix; Becker, Ulrik; Andersen, Ove & Torvik, Fartein Ask [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Alcohol Intake and Academic Performance and Dropout in High School: A Prospective Cohort Study in 65,233 Adolescents. Journal of Adolescent Health. ISSN 1054-139X. 73, s. 1083–1092. doi: 10.1016/j.jadohealth.2023.07.008.
• Nordmo, Magnus; Kleppestø, Thomas Haarklau; Sunde, Hans Fredrik; Flatø, Martin; Demange, Perline & Torvik, Fartein Ask (2023). The association between parental internalizing disorders and child school performance. npj Science of learning. ISSN 2056-7936. 8, s. 1–6. doi: 10.1038/s41539-023-00182-x. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosenström, Tom H. & Torvik, Fartein Ask (2023). Social anxiety disorder is a risk factor for alcohol use problems in the National Comorbidity Surveys. Drug and Alcohol Dependence. ISSN 0376-8716. 249, s. 1–6. doi: 10.1016/j.drugalcdep.2023.109945. Fulltekst i vitenarkiv
• Gillespie Cheesman, Rosa Catherine; Borgen, Nicolai Topstad; Lyngstad, Torkild Hovde; Eilertsen, Espen Moen; Ayorech, Ziada & Torvik, Fartein Ask [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). A population-wide gene-environment interaction study on how genes, schools, and residential areas shape achievement. npj Science of learning. ISSN 2056-7936. 7, s. 1–9. doi: 10.1038/s41539-022-00145-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Kingsbury, Mila; Clayborne, Zahra; Nilsen, Wendy; Torvik, Fartein Ask; Gustavson, Kristin & Colman, Ian (2022). Predictors of Relationship Satisfaction Across the Transition to Parenthood: Results from the Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study (MoBa). Journal of Family Issues. ISSN 0192-513X. doi: 10.1177/0192513X221113850. Fulltekst i vitenarkiv
• Gillespie Cheesman, Rosa Catherine; Eilertsen, Espen Moen; Ayorech, Ziada; Borgen, Nicolai Topstad; Andreassen, Ole & Larsson, Henrik [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). How interactions between ADHD and schools affect educational achievement: a family-based genetically sensitive study. Journal of Child Psychology and Psychiatry. ISSN 0021-9630. 63(10), s. 1174–1185. doi: 10.1111/jcpp.13656. Fulltekst i vitenarkiv
• Eilertsen, Espen Moen; Gillespie Cheesman, Rosa Catherine; Ayorech, Ziada; Røysamb, Espen; Pingault, Jean-Baptiste & Njølstad, Pål Rasmus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). On the importance of parenting in externalizing disorders: an evaluation of indirect genetic effects in families. Journal of Child Psychology and Psychiatry. ISSN 0021-9630. 63(10), s. 1186–1195. doi: 10.1111/jcpp.13654. Fulltekst i vitenarkiv
• Nordmo, Magnus; Kinge, Jonas Minet; Reme, Bjørn-Atle; Flatø, Martin; Suren, Pål & Wörn, Jonathan [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). The educational burden of disease: a cohort study. The Lancet Public Health. ISSN 2468-2667. 7(6), s. e549–e556. doi: 10.1016/S2468-2667(22)00059-7. Fulltekst i vitenarkiv
• Clayborne, Zahra M.; Nilsen, Wendy; Torvik, Fartein Ask; Gustavson, Kristin; Bekkhus, Mona & Gilman, Stephen [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Positive maternal mental health attenuates the associations between prenatal stress and children’s internalizing and externalizing symptoms. European Child and Adolescent Psychiatry. ISSN 1018-8827. doi: 10.1007/s00787-022-01999-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Torvik, Fartein Ask; Eilertsen, Espen Moen; Hannigan, Laurie John; Cheesman, Rosa Catherine Gillespie; Howe, Laurence J. & Magnus, Per Minor [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Modeling assortative mating and genetic similarities between partners, siblings, and in-laws. Nature Communications. ISSN 2041-1723. 13. doi: 10.1038/s41467-022-28774-y. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Hans Fredrik; Kleppestø, Thomas Haarklau; Gustavson, Kristin; Nordmo, Magnus; Reme, Bjørn-Atle & Torvik, Fartein Ask (2022). The ADHD deficit in school performance across sex and parental education: A prospective sibling‐comparison register study of 344,152 Norwegian adolescents. JCPP Advances. ISSN 2692-9384. 2(1), s. 1–9. doi: 10.1002/jcv2.12064. Fulltekst i vitenarkiv
• Tesli, Martin Steen; Degerud, Eirik Magnus Meek; Plana-Ripoll, Oleguer; Gustavson, Kristin; Torvik, Fartein Ask & Ystrøm, Eivind [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2022). Educational attainment and mortality in schizophrenia. Acta Psychiatrica Scandinavica. ISSN 0001-690X. 145(5), s. 481–493. doi: 10.1111/acps.13407. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Individuals suffering from schizophrenia have a reduced life expectancy with cardiovascular disease (CVD) as a major contributor. Low educational attainment is associated with schizophrenia, as well as with all-cause and CVD mortality. However, it is unknown to what extent low educational attainment can explain the increased mortality in individuals with schizophrenia. Aim Here, we quantify associations between educational attainment and all-cause and CVD mortality in individuals with schizophrenia, and compare them with the corresponding associations in the general population. Method All Norwegian citizens born between January 1, 1925, and December 31, 1959, were followed up from January 1, 1990, to December 31, 2014. The total sample included 1,852,113 individuals, of which 6548 were registered with schizophrenia. We estimated hazard ratios (HR) for all-cause and CVD mortality with Cox models, in addition to life years lost. Educational attainment for index persons and their parents were included in the models. Results In the general population individuals with low educational attainment had higher risk of all-cause (HR: 1.48 [95% CI: 1.47–1.49]) and CVD (HR: 1.59 [95% CI: 1.57–1.61]) mortality. In individuals with schizophrenia these estimates were substantially lower (all-cause: HR: 1.13 [95% CI: 1.05–1.21] and CVD: HR: 1.12 [95% CI: 0.98–1.27]). Low educational attainment accounted for 3.28 (3.21–3.35) life years lost in males and 2.48 (2.42–2.55) years in females in the general population, but was not significantly associated with life years lost in individuals with schizophrenia. Results were similar for parental educational attainment. Conclusions Our results indicate that while individuals with schizophrenia in general have lower educational attainment and higher mortality rates compared with the general population, the association between educational attainment and mortality is smaller in schizophrenia subjects than in the general population.

• Ask, Helga; Eilertsen, Espen Moen; Gjerde, Line Cecilie; Hannigan, Laurie John; Gustavson, Kristin & Havdahl, Alexandra [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2021). Intergenerational transmission of parental neuroticism to emotional problems in 8-year-old children: Genetic and environmental influences. JCPP Advances. ISSN 2692-9384. 1(4). doi: 10.1002/jcv2.12054. Fulltekst i vitenarkiv
• Clayborne, Zahra M.; Colman, Ian; Kingsbury, Mila; Torvik, Fartein Ask; Gustavson, Kristin & Nilsen, Wendy (2021). Prenatal work stress is associated with prenatal and postnatal depression and anxiety: Findings from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa). Journal of Affective Disorders. ISSN 0165-0327. 298(Part A), s. 548–554. doi: 10.1016/j.jad.2021.11.024. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Background: An emerging body of research suggests that stress experienced in the workplace can have detrimental impacts on maternal mental health, including greater risk of postnatal depression. However, few longitudinal studies have examined these associations during the perinatal period. The objective of this study was to examine the associations between prenatal work stress and subsequent depression and anxiety. Methods: This study is based on the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa), and included 77,999 employed women recruited between 1999 and 2008. The exposure variable was prenatal work stress measured at 17 weeks' gestation, using an 8-item scale examining factors including autonomy, working relationships, and work enjoyment. Outcomes included depression and anxiety at 30 weeks' gestation and 6 months postpartum, measured using the Symptom Checklist-8. Analyses comprised of unadjusted and adjusted logistic regressions. Results: After covariate adjustment, prenatal work stress was associated with depression and anxiety at 30 weeks' gestation (OR = 1.33, 95% CI: 1.19-1.49), and 6 months postpartum (OR = 1.44, 95% CI: 1.28-1.61). Most associations remained after adjustment for additional work-related variables and maternity leave. Limitations: Work stress was measured once during pregnancy, thus variation of associations by trimester could not be investigated. Findings are reported for a sample with high socioeconomic status, and may not generalize to other populations. Conclusions: Women dealing with work stress during pregnancy are more likely to experience subsequent depression and anxiety. Findings can inform the development of workplace strategies to support the mental health of expecting and new mothers. Keywords: Anxiety; Depression; Employment; Prenatal; Stress.

• Clayborne, Zahra M.; Nilsen, Wendy; Torvik, Fartein Ask; Gustavson, Kristin; Bekkhus, Mona & Gilman, Stephen E. [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2021). Prenatal maternal stress, child internalizing and externalizing symptoms, and the moderating role of parenting: Findings from the Norwegian mother, father, and child cohort study. Psychological Medicine. ISSN 0033-2917. doi: 10.1017/S0033291721004311. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Few studies have examined how parenting influences the associations between prenatal maternal stress and children's mental health. The objectives of this study were to examine the sex-specific associations between prenatal maternal stress and child internalizing and externalizing symptoms, and to assess the moderating effects of parenting behaviors on these associations. Methods This study is based on 15 963 mother–child dyads from the Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study (MoBa). A broad measure of prenatal maternal stress was constructed using 41 self-reported items measured during pregnancy. Three parenting behaviors (positive parenting, inconsistent discipline, and positive involvement) were assessed by maternal report at child age 5 years. Child symptoms of internalizing and externalizing disorders (depression, anxiety, attention-deficit hyperactivity disorder, conduct disorder, and oppositional-defiant disorder) were assessed by maternal report at age 8. Analyses were conducted using structural equation modeling techniques. Results Prenatal maternal stress was associated with child internalizing and externalizing symptoms at age 8; associations with externalizing symptoms differed by sex. Associations between prenatal maternal stress and child depression, and conduct disorder and oppositional-defiant disorder in males, became stronger as levels of inconsistent discipline increased. Associations between prenatal maternal stress and symptoms of attention-deficit hyperactivity disorder in females were attenuated as levels of parental involvement increased. Conclusions This study confirms associations between prenatal maternal stress and children's mental health outcomes, and demonstrates that these associations may be modified by parenting behaviors. Parenting may represent an important intervention target for improving mental health outcomes in children exposed to prenatal stress.

• Burdzovic Andreas, Jasmina; Torvik, Fartein Ask & Lund, Ingunn Olea (2021). Parental binge drinking and offspring’s high school non-completion: A prospective HUNT survey and educational registry study. Drug and Alcohol Dependence. ISSN 0376-8716. 230, s. 1–9. doi: 10.1016/j.drugalcdep.2021.109189. Fulltekst i vitenarkiv
• Gustavson, Kristin; Torvik, Fartein Ask; Eilertsen, Espen Moen; Ask, Helga; McAdams, Tom A. & Hannigan, Laurie John [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2021). Genetic and environmental contributions to co-occurring ADHD and emotional problems in school-aged children. Developmental Psychology. ISSN 0012-1649. 57(8), s. 1359–1371. doi: 10.1037/dev0001229. Fulltekst i vitenarkiv
• Gustavson, Kristin; Ystrøm, Eivind; Ask, Helga; Torvik, Fartein Ask; Hornig, Mady & Susser, Ezra [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2021). Acetaminophen use during pregnancy and offspring attention deficit hyperactivity disorder - a longitudinal sibling control study. JCPP Advances. ISSN 2692-9384. 1(2). doi: 10.1002/jcv2.12020. Fulltekst i vitenarkiv
• Kinge, Jonas Minet; Øverland, Simon Nygaard; Flatø, Martin; Dieleman, Joseph; Røgeberg, Ole Jørgen & Magnus, Maria Christine [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2021). Parental income and mental disorders in children and adolescents: prospective register-based study. International Journal of Epidemiology. ISSN 0300-5771. 50(5), s. 1615–1627. doi: 10.1093/ije/dyab066. Fulltekst i vitenarkiv
• Torvik, Fartein Ask; Flatø, Martin; McAdams, Tom A.; Colman, Ian; Silventoinen, Karri & Stoltenberg, Camilla (2021). Early Puberty Is Associated With Higher Academic Achievement in Boys and Girls and Partially Explains Academic Sex Differences. Journal of Adolescent Health. ISSN 1054-139X. 69(3), s. 503–510. doi: 10.1016/j.jadohealth.2021.02.001. Fulltekst i vitenarkiv
• Burdzovic, Jasmina; Torvik, Fartein Ask; Ystrøm, Eivind; Skurtveit, Svetlana; Handal, Marte & Martinez, Priscilla [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Parental Risk Constellations and Future Alcohol Use Disorder (AUD) in Offspring: A Combined HUNT Survey and Health Registries Study. Psychology of Addictive Behaviors. ISSN 0893-164X. 36(4), s. 375–386. doi: 10.1037/adb0000681. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Objective: We examined the risk of developing a future alcohol use disorder (AUD) among offspring of families with different constellations of parental risk factors. Method: We analyzed a sample of 8,774 offspring (50.2% male) from 6,696 two-parent families who participated in the Nord-Trøndelag Health Study in Norway when offspring were 13–19 years old in 1995–1997 or 2006–2008. Based on population registry information and parental Nord-Trøndelag Health Study self-reports, families were classified via Latent Profile Analysis into fiver risk constellations reflecting parents’ education, drinking quantities and frequencies, and mental health. Information about AUD-related diagnoses, treatments, and prescriptions for all offspring in the period between 2008 and 2016 was obtained from 3 national health registries and pooled to reflect any AUD. The likelihood of AUD in offspring was examined with a set of nested logistic regression models. Results: Registry records yielded 186 AUD cases (2.1%). Compared with the lowest-risk constellation, offspring from two constellations were more likely to present with AUD in unadjusted analyses. After adjusting for all covariates, including offspring’s alcohol consumption and witnessing parental intoxication during adolescence, AUD risk remained elevated and statistically significant (adjusted odds ratio = 2.34, 95% confidence interval = 1.14, 4.85) for offspring from the constellation characterized by at least weekly binge drinking, low education, and poor mental health in both parents. Conclusion: Weekly binge drinking by both parents was associated with future AUD risk among community offspring in Norway when clustered with additional parental risks such as poor mental health and low educational attainment.

• Czajkowski, Nikolai Olavi; Kendler, Kenneth S; Torvik, Fartein Ask; Ystrøm, Eivind; Rosenström, Tom Henrik & Gillespie, Nathan [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Caffeine consumption, toxicity, tolerance and withdrawal; shared genetic influences with normative personality and personality disorder traits. Experimental and clinical psychopharmacology. ISSN 1064-1297. doi: 10.1037/pha0000429. Fulltekst i vitenarkiv
• Seglem, Karoline Brobakke; Ørstavik, Ragnhild; Torvik, Fartein Ask; Røysamb, Espen & Vollrath, Margarete E. (2020). Education differences in sickness absence and the role of health behaviors: a prospective twin study. BMC Public Health. ISSN 1471-2458. 20. doi: 10.1186/s12889-020-09741-y. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosenström, Tom Henrik; Torvik, Fartein Ask; Ystrøm, Eivind; Aggen, Steven H.; Gillespie, Nathan A. & Krueger, Robert F. [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2020). Specific Antisocial and Borderline Personality Disorder Criteria and General Substance Use: A Twin Study. Personality Disorders: Theory, Research, and Treatment. ISSN 1949-2715. 12(3), s. 228–240. doi: 10.1037/per0000404. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Bhuller, Manudeep; Leiulfsrud, Håkon; Løken, Katrine Vellesen; Sandsør, Astrid Marie Jorde; Størksen, Ingunn & Torvik, Fartein Ask (2024). – Vi anbefaler ikke å ta bort leken og barndommen fra barnehagen, tvert imot! Utdanningsnytt.no.
• Løken, Katrine Vellesen; Bhuller, Manudeep; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Lytt til forskningsfronten - Vårt forslag om mer lekbasert læring i SFO og på første trinn vil bidra til at barn får lære gjennom praktiske erfaringer gjennom inkluderende lek og aktivitet. Dag og Tid. ISSN 0803-334X.
• Løken, Katrine Vellesen; Bhuller, Manudeep; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Ja takk, begge deler. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 22–22.
• Torvik, Fartein Ask (2024). Studies of assortative mating using extended family data.
• Løken, Katrine Vellesen; Bhuller, Manudeep; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Lekbasert læring har sterk støtte i forskning. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Forskning viser store forskjeller i kognitiv og sosial utvikling mellom barn av foreldre med lav utdanning versus foreldre med høy utdanning allerede i barnehagen. Og det fortsetter i skolen. Dette skjer i en barnehage hvor leken er sentral, men har liten plass i skolen. Forskning finner at barn utvikler seg gjennom fri og veiledet lek. I veiledet lek tilfører pedagogen leker og aktiviteter med en pedagogisk intensjon, men med vekt på barns medvirkning. Norsk forskning viser at femåringer som deltar i noe mer veiledet lek, scorer høyere på utvikling før skolestart, spesielt når barnehagelærer får kompetanseheving.

• Løken, Katrine Vellesen; Bhuller, Manudeep; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Bredt kunnskapsgrunnlag. Stavanger Aftenblad. ISSN 0804-8991. 132(9), s. 30–30. Vis sammendrag

  Systematisk utprøving viser at noe mer veiledet lek - i tillegg til den frie leken - ga viktig læring og utvikling før skolestart.

• Torvik, Fartein Ask (2024). Forskere finner forskjeller i hjernen til barn med ulikt oppvekstmiljø. [Internett]. forskning.no.
• Torvik, Fartein Ask (2024). – Engstelige foreldre får engstelige barn. [Avis]. Morgenbladet.
• Løken, Katrine; Bhuller, Manudeep; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Sosiale forskjeller blir sterkere utover i utdanningsløpet. Hva kan gjøres? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Torvik, Fartein Ask; Flatø, Martin & Stoltenberg, Camilla (2024). Eva Grinde mot stråmenn. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Ayorech, Ziada; Torvik, Fartein Ask; Cheesman, Rosa Catherine Gillespie; Eilertsen, Espen Moen; Valstad, Mathias & Bjørndal, Ludvig Daae [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Leveraging family data can reveal the role of selection bias in genomic research.
• Sunde, Hans Fredrik; Eftedal, Nikolai Haahjem; Gillespie Cheesman, Rosa Catherine; Corfield, Elizabeth Claire; Kleppestø, Thomas Haarklau & Seierstad, Anne Caroline [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Genetic similarity between relatives provides evidence on the presence and history of assortative mating.
• Sunde, Hans Fredrik; Eftedal, Nikolai Haahjem; Gillespie Cheesman, Rosa Catherine; Corfield, Elizabeth Claire; Kleppestø, Thomas Haarklau & Seierstad, Anne Caroline [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Assortative mating strongly increases genetic similarity between distant relatives.
• Sunde, Hans Fredrik; Eilertsen, Espen Moen; Kinge, Jonas Minet; Kleppestø, Thomas Haarklau; Nordmo, Magnus & Caspi, Avshalom [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Parental income and mental disorders from age 10 to 35: A genetically informative population study.
• Sunde, Hans Fredrik; Eftedal, Nikolai Haahjem; Gillespie Cheesman, Rosa Catherine; Corfield, Elizabeth Claire; Kleppestø, Thomas Haarklau & Seierstad, Anne Caroline [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Assortative mating increases genetic similarity among distant relatives: evidence from polygenic scores.
• Torvik, Fartein Ask; Reeves, Richard; Reisel, Liza; Flatø, Martin; Seehuus, Sara Marie Jorunn & Solli, Ingeborg Caroline Foldøy [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Seminar on Men’s Equity: Education, Earnings, Health and Fertility.
• Torvik, Fartein Ask (2023). Sosial bakgrunn og psykisk helse over generasjoner.
• Wandem, Fredrik Solli; Torvik, Fartein Ask & Reisel, Liza (2023). Podkast: Hvorfor gjør gutter det dårligere enn jenter på skolen, og hva kan vi gjøre med det? [Internett]. Universitetet i Oslo.
• Eilertsen, Espen Moen; Eftedal, Nikolai Haahjem; Gillespie Cheesman, Rosa Catherine; Ebeltoft, Joakim Coleman; Sunde, Hans Fredrik & Tandberg, Anneli [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Multivariate parental effects across the internalizing-externalizing spectrum in childhood: results from the Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study.
• Nordmo, Magnus; Kleppestø, Thomas Haarklau; Sunde, Hans Fredrik; Flatø, Martin; Demange, Perline & Torvik, Fartein Ask (2023). Author Correction: The association between parental internalizing disorders and child school performance (npj Science of Learning, (2023), 8, 1, (34), 10.1038/s41539-023-00182-x). npj Science of learning. ISSN 2056-7936. 8(1). doi: 10.1038/s41539-023-00195-6.
• Torvik, Fartein Ask (2023). Det virker: Hvorfor gjør gutter det dårligere enn jenter på skolen, og hva kan vi gjøre med det? . [Radio]. Det virker (podcast).
• Torvik, Fartein Ask (2023). Kjønnsforskjeller i høyere utdanning.
• Stoltenberg, Camilla; Torvik, Fartein Ask & Flatø, Martin (2023). Guttekrise? Søkelys på kjønn løser ikke alle problemer, men kanskje noen. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Stoltenberg, Camilla; Torvik, Fartein Ask & Flatø, Martin (2023). «Guttekrisen» kan ikke avlyses – hverken helt eller nesten. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372.
• Torvik, Fartein Ask (2023). Dagsnytt 18: Mener genetikk kan forklare forskjeller i grunnskolen. [Radio]. NRK P2.
• Torvik, Fartein Ask (2023). Gener og ulikhet: – Gjør vi skolen lik for alle, får vi ikke bukt med de forskjellene. [Avis]. Morgenbladet.
• Flatø, Martin & Torvik, Fartein Ask (2023). Kjønnsforskjeller i modenhet .
• Torvik, Fartein Ask; Stoltenberg, Camilla & Kinge, Jonas Minet (2023). Sosial bakgrunn, kjønn og psykisk helse.
• Torvik, Fartein Ask; Sunde, Hans Fredrik; Gillespie Cheesman, Rosa Catherine; Eftedal, Nikolai Haahjem; Ystrøm, Eivind & Eilertsen, Espen Moen (2023). Within- and cross-trait assortative mating for educational attainment and mental and somatic health conditions: a total population study.
• Torvik, Fartein Ask; Sunde, Hans Fredrik; Balbona, Jared V. & Horwitz, Tanya (2023). Assortative mating across traits and history.
• Torvik, Fartein Ask (2023). – Ikke overraskende. [Avis]. Klassekampen.
• Torvik, Fartein Ask (2023). School performance and mortality in young adulthood: a register-based population study. medRxiv. doi: 10.1101/2023.03.15.23287297.
• Torvik, Fartein Ask & Sunde, Hans Fredrik (2023). Gutter, skole og utenforskap.
• Flatø, Martin; Bratsberg, Bernt Magne; Kotsadam, Andreas; Torvik, Fartein Ask; Røgeberg, Ole Jørgen & Stoltenberg, Camilla (2023). Ready for School? Effects on School Starters of Establishing School Psychology Offices in Norway. CESifo Working Papers. ISSN 1617-9595.
• Torvik, Fartein Ask; Flatø, Martin & Stoltenberg, Camilla (2023). Derfor må fleksibel skolestart prøves ut. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Flatø, Martin; Reme, Bjørn-Atle; Stoltenberg, Camilla & Torvik, Fartein Ask (2023). Nyanser i gutteforskningen. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Torvik, Fartein Ask; Flatø, Martin; Reme, Bjørn-Atle & Stoltenberg, Camilla (2023). Derfor forsker FHI på gutter i skolen. Stavanger Aftenblad. ISSN 0804-8991. s. 30–30.
• Torvik, Fartein Ask; Stoltenberg, Camilla; Flatø, Martin; Sunde, Hans Fredrik; Reisel, Liza & Reme, Bjørn-Atle [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Gutter, skole og utenforskap.
• Torvik, Fartein Ask (2023). Ulik modenhet mellom gutter og jenter kan føre til sosial ulikhet og dårlig helse. [Avis]. NTB.
• Torvik, Fartein Ask (2023). Nyhetsmorgen. [Radio]. NRK P2. Vis sammendrag

  jenter bedre på skolen gutter fordi de kommer tidlig i puberteten viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet

• Torvik, Fartein Ask (2023). Tre råd til menn som avvises av kvinner. [Internett]. Nettavisen.
• Eilertsen, Espen Moen; Cheesman, Rosa Catherine Gillespie; Ayorech, Ziada; Røysamb, Espen; Pingault, Jean-Baptiste & Njølstad, Pål Rasmus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). A trio-gcta study of indirect and direct genetic effects on hyperactivity, inattention, conduct problems, and oppositional-defiant behaviors. European Neuropsychopharmacology. ISSN 0924-977X. 63. doi: 10.1016/j.euroneuro.2022.07.307.
• Ayorech, Ziada; Cheesman, Rosa Catherine Gillespie; Eilertsen, Espen Moen; Torvik, Fartein Ask; Andreassen, Ole & Havdahl, Alexandra Karoline Saasen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). The genetics of depression across the childbearing years.
• Torvik, Fartein Ask (2022). Hvorfor går lærevansker og ADHD i arv? Nytt prosjekt kobler genetiske data til hjemmemiljø og elevenes læring, for å bedre forstå dette. [Internett]. Universitetet i Oslo.
• Demange, Perline; Eilertsen, Espen Moen; Nordmo, Magnus; Torvik, Fartein Ask; Lyngstad, Torkild Hovde & Nivard, Michel [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Genetic and pedigree designs to investigate the effects of parental psychopathology on children's school performance.
• Eilertsen, Espen Moen; Cheesman, Rosa Catherine Gillespie; Ayorech, Ziada; Røysamb, Espen; Pingault, Jean-Baptiste & Njølstad, Pål Rasmus [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). A trio-gcta study of indirect and direct genetic effects on hyperactivity, inattention, conduct problems, and oppositional-defiant behaviors.
• Torvik, Fartein Ask (2022). Skolegang, psykisk helse og utenforskap med fokus på gutter.
• Torvik, Fartein Ask (2022). Ulikhet i skoleprestasjoner: – Veldig vanskelig å forklare bort kjønn. [Avis]. Morgenbladet.
• Torvik, Fartein Ask (2022). Er mannen i krise?
• Torvik, Fartein Ask (2022). Hvem får ADHD og hvordan er livet med bokstavene? [Radio]. Morgenbladets forskningspodkast.
• Kleppestø, Thomas Haarklau; Eilertsen, Espen Moen; van Bergen, Elsje; Zeitsch, Brendan; Sunde, Hans Fredrik & Nordmo, Magnus [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2021). Intergenerational Transmission of ADHD: More Evidence for Heritability than Fast Life History. Behavior Genetics. ISSN 0001-8244. 51(6), s. 717–717.
• Kleppestø, Thomas Haarklau; Eilertsen, Espen Moen; van Bergen, Elsje; Zeitsch, Brendan; Sunde, Hans Fredrik & Nordmo, Magnus [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2021). Intergenerational Transmission of ADHD: More Evidence for Heritability than Fast Life History.
• Ayorech, Ziada; Gillespie Cheesman, Rosa Catherine; Eilertsen, Espen Moen; Torvik, Fartein Ask; Andreassen, Ole & Havdahl, Alexandra [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Investigating Heterogeneity in Depression Using Multiple Polygenic Scores. European Neuropsychopharmacology. ISSN 0924-977X. 51, s. E161–E161.
• Kinge, Jonas Minet; Flatø, Martin & Torvik, Fartein Ask (2021). Mennene alle glemte. Dagbladet. ISSN 0805-3766.
• Torvik, Fartein Ask (2021). Om kjønnsforskjeller i skolen.
• Ayorech, Ziada; Gillespie Cheesman, Rosa Catherine; Eilertsen, Espen Moen; Torvik, Fartein Ask; Andreassen, Ole & Havdahl, Alexandra [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Investigating Heterogeneity in Depression Using Multiple Polygenic Scores.
• Kinge, Jonas Minet; Flatø, Martin & Torvik, Fartein Ask (2021). Fattigdommens høye pris. NRK Ytring.
• Torvik, Fartein Ask (2021). Tidlig pubertet, bedre på skolen. Ekko/Nyhetsmorgen. [Radio]. NRK P2.
• Torvik, Fartein Ask; Flatø, Martin & Stoltenberg, Camilla (2021). Det bør vekke bekymring at gutter gjør det dårligere i skolen. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
• Flatø, Martin & Torvik, Fartein Ask (2020). Uriktige påstander om inntaksmodeller. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 94–95.
• Torvik, Fartein Ask; Eilertsen, Espen Moen; Hannigan, Laurie John; Havdahl, Alexandra & Ystrøm, Eivind (2020). Assortative mating and the usefulness of polygenic scores in extended pedigrees.
• Torvik, Fartein Ask (2020). Gir hjerneforskning svaret på hvorfor jenter er flinkere på skolen enn gutter? [Internett]. forskning.no.
• Flatø, Martin; Stoltenberg, Camilla & Torvik, Fartein Ask (2020). Lite fleksibelt fra Lied-utvalget. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Flatø, Martin; Torvik, Fartein Ask & Stoltenberg, Camilla (2020). Gode utdanningsvalg krever modenhet og muligheter. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Torvik, Fartein Ask (2020). Sosial angst: Nye funn vekker oppsikt. [Internett]. Dagbladet+.
• Torvik, Fartein Ask (2020). – Sosial angst er et stort folkehelseproblem. [Internett]. nrk.no.
• Torvik, Fartein Ask (2020). Studie: Kun en tredjedel av deprimerte tok kontakt med fastlegen og fikk diagnose. [Internett]. ABC Nyheter.
• Torvik, Fartein Ask (2020). 135.000 barn rammes av mammas og pappas rusmisbruk og psykiske lidelser . [Avis]. Stavanger Aftenblad.
• Løken, Katrine; Sandsør, Astrid Marie Jorde; Drugli, May Britt; Leiulfsrud, Håkon; Manudeep, Bhuller & Størksen, Ingunn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Et jevnere utdanningsløp - Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn. Kunnskapsdepartmentet. Vis sammendrag

  Barn av foreldre med lav utdanning har i gjennomsnitt svakere selvregulering, arbeidsminne og ordforråd, vansker med å tilpasse seg pedagogiske aktiviteter, og høyere forekomst av adferdsproblemer. Forskjellene kan man se allerede i barnehagen, og forskjellene er der i alle faglige tester i utdanningsløpet. Det er særlig urovekkende at sosiale forskjeller har en tendens til å bli sterkere utover i utdanningsløpet og at vi har sett økende forskjeller i Norge over de siste årene. Ekspertgruppens viktigste budskap er at barnehager, skoler og SFO kan og bør jobbe mer systematisk med å bidra til sosial utjevning og sosial mobilitet. Målet til ekspertgruppen har vært å foreslå tiltak som har til hensikt å påvirke barnas trivsel og helse, og deres faglige og sosioemosjonelle ferdigheter. Vi har prioritert tiltak som er sosialt utjevnende ved at de kan forventes i større grad å gagne svakt presterende elever fra familier med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. Ekspertgruppen har utviklet en modell for å beregne langtidseffekter og kostnadseffektivitet av ulike tiltak for å berede grunnen for en helhetlig tilnærming i arbeidet med sosial utjevning. Anbefalingene vil fokusere på å omfordele og øke ressurser til det som virker. I lys av dette foreslår ekspertgruppen å øke kvaliteten i barnehager gjennom styrket profesjonsutvikling av ansatte og systematisk lekbasert læring og veiledet lek, kombinert med full bemanning i hele barnehagens åpningstid. Ekspertgruppen foreslår videre en bedre overgang mellom barnehagen og skolen gjennom økt pedagogisk samarbeid mellom barnehager og skole/SFO i form av veiledet lek, og økt kvalitet i SFO ved blant annet profesjonsutvikling av ansatte. Når det gjelder å styrke elevenes faglige ferdigheter, anbefaler ekspertgruppen bruk av intensiv smågruppeundervisning for svakt presterende elever. Ekspertgruppen foreslår en omfordeling av midlene som er bundet opp i dagens lærernorm i skolen, til mer effektiv bruk av voksenressurser, i intensiv smågruppeundervisning og mer systematisk arbeid med sosioemosjonelle ferdigheter, i noen grad målrettet til skoler der det er ekstra behov for dette på grunn av levekårsutfordringer. Ekspertgruppen kommer i tillegg med en rekke andre anbefalinger. Vi anbefaler ansvarliggjøring av skoler og kommuner i tilfeller der vedtak om spesialundervisning ikke følges opp, at det utarbeides planer for hvordan man skal sikre kompetent bemanning i barnehager og skoler både på kort og lang sikt, at det vurderes (igjen) hvorvidt gratis skolemat skal tilbys, og gir støtte til Skjermbruksutvalgets forslag om å evaluere nasjonale retningslinjer, med sikte på å innskrenke uheldig skjermbruk for barn i barnehager og skoler. Ekspertgruppen anbefaler også å styrke kunnskapsgrunnlaget rundt sosial ulikhet i barndommen gjennom å etablere nasjonale forløpsregistre om barn i barnehager og skoler.

Se alle arbeider i Cristin