María Guzmán-Gallegos, post.doc. ved Sosialantropologisk institutt ved UiO, har i samarbeid med lokalsamfunnene skrevet en lærebok på kichwa og spansk for å fortelle om landsbyenes historie og historien om oljeutvinning i dette området i Peru. Det fantes ingen lærebøker på denne kichwadialekten før hun laget boka som ble utgitt i vår.
Innbyggerne har levd tett på oljevirksomheten i lang tid, og forurensningen som fulgte med den. Konsekvensene dette har på menneskene som bor der og økosystemene de avhenger av, har myndighetene brydd seg lite om. Omfanget av forurensingen har ikke vært kartlagt, det har ikke blitt definert farenivåer av ulike giftige stoffer, helseeffektene har ikke vært tatt hensyn til, forteller Guzmán-Gallegos.
Lokalbefolkningen har levd med dette siden 1970-tallet, men først i de siste tiårene har det blitt et sentralt tema for politisk mobilisering. Press fra lokalbefolkningen og indianske ledere har ført til at staten anerkjente forurensning som et miljø- og helseproblem i 2014, og har begynt å jobbe med ulike tiltak.
- I boka fokuserer jeg på bevegelighet – folk flytter, dyr beveger seg rundt og forurensningen flytter seg gjennom regn, luft, fisk og rennende vann. Denne bevegelsen er noe som folk merker seg og er opptatt av, men som ikke blir tatt hensyn til i statens politikk. Myndighetene definerer vanligvis avgrensede områder rundt en oljeinstallasjon som farlige, men overser at folk flytter på seg, de fisker og jakter på forskjellige steder. Menn som hører til landsbyer som defineres som "ikke rammet" jobber likevel i oljeinstallasjonene.
Guzmán-Gallegos forteller at olje og forurensning også har påvirket dyrelivet og livet i elvene og innsjøene. Tapirer og aper har for eksempel lagt om sine ruter på grunn oljeinstallasjonene og oljesøl. Myndighetene tar heller ikke hensyn til at forurensningen flytter seg rundt i området, og vedvarer. Mye olje og annet giftig søl blir tilsynelatende skylt bort av regnet. Men det er ikke borte, det synker ned i jorda og ned på elvebunnen, forurenser drikkevannet, akkumuleres i fiskevev og blir en del av matkjeden. Forurensingen blir avgrenset også i tid. Slik det er nå legger myndighetene vekt på nåtidens konsekvenser av oljeutvinningen og ikke på forurensningens vedvarende effekter.
Barn illustrerte de voksnes historier
Læreboka ble svaret på et spørsmål som mange forskere har opplevd å bli stilt; nemlig hva slags kunnskap antropologer produserer, til hvilke formål og for hvem. Da Guzmán-Gallegos la fram sitt forskningsprosjekt overfor ledere i lokalsamfunn hun ville jobbe i, ville de vite hva prosjektet kunne bety for dem.
Resultatet ble en bok på den lokale dialekten av språket kichwa, beregnet på barn og unge og til bruk i skolen. Mange voksne ønsket å fortelle om sine opplevelser for å bidra til at barna ikke glemmer. Boka tar utgangspunkt i deres fortellinger og er en historie om landsbyene, om forurensningen og om menneskenes forhold til oljeproduksjonen gjennom forurensing. Barna ble også involvert i utarbeidelsen av boka som illustratører av historiene som deres foreldre og besteforeldre fortalte.
Mange voksne ønsket å fortelle om sine opplevelser for å bidra til at barna ikke glemmer.
Bokidéen ble svært positivt mottatt av FORMABIAP, en organisasjon som utdanner tospråklige lærere i Loreto, og som utgir lærebøker på indianske språk. I de siste årene har myndighetene i Loreto bestemt at undervisningen også skal foregå på indianske språk. Men lærebøker er utelukkende på spansk og det finnes ingenting på kichwadialekten fra området María Guzmán-Gallegos jobbet i.
FORMABIAP, som boka ble utgitt i samarbeidet med, ønsket derfor gjerne å gi den lingvistiske rådgivning som trengtes. Boka ble også reviderte av peruanske antropologer som har jobbet lenge i området.
Forurensning resultat av politikk
Læreboka forteller om folks oppfatninger av sted, tilhørighet og tid, og av oljeutvinning og forurensning. Den utfordrer eksisterende politiske tiltak og miljøreguleringer i Peru som forutsetter at hverken mennesker, dyr, fisk eller forurensning flytter seg, og som antar at oljeinstallasjoner er permanente.
Boka kommenterer også indirekte en bestemt oppfatning av tid, ofte fremmet av myndigheter og representanter av oljeselskaper der fokuset er på nåtida og framtida. Den dokumenterer også at forurensning ikke bare er et fysisk fenomen – en tilstand knyttet til naturen, men like mye et resultat av politikk.
Arbeidet inngår i María Guzmán-Gallegos’ post.doc.-prosjekt «Changing bodies in toxic landscapes: Environmental degradation and intersecting knowledges in the Ecuadorian and Peruvian Amazonia». Den første delen av prosjektet omhandler oljevirksomhet i Peru, der Guzmán-Gallegos har vært i Pampa Hermosa, Paiche Playa, Vista Alegre, Remanentes og Marsella, fem landsbyer i nordlige Amazonas i Peru.
Spennende å skrive annerledes
Utgivelsen av boka fikk stor oppmerksomhet i området med omtale og intervjuer i regionale aviser, tv og radio.
I Loretos hovedstad, Iquitos var det stor interesse for denne boka. Det er mange stemmer som er med, og dessuten tar boka opp et tema som er brennende aktuelt.
Guzmán-Gallegos forteller at det har vært utfordrende og morsomt å skrive en slik bok som skal være tilgjengelig for en helt annen målgruppe enn den man skriver fagartikler for.
- Det har vært nyttig metodologisk arbeid å skrive om arbeidet mitt samtidig som det skal være tilgjengelig for barn, unge og andre uten antropologisk bakgrunn.
Vise konsekvensene av forurensningen
Arbeidet Guzmán-Gallegos har gjort for å lage boka danner grunnlag for videre arbeid med vitenskapelige artikler og forskning.
Med post.doc prosjektet ønsker jeg å vise hvordan folk oppfatter, opplever og håndterer endringer i landskapet som følge av forurensning, og hvordan forurensningen påvirker deres kropper, dyr og planter.
Prosjektet fokuserer på folks forståelser av den menneskelige kroppen og på relasjoner de ser mellom seg selv, dyr og planter. Forurensningen rammer kvinner, barn og menn ulikt. Prosjektet dokumenterer derfor befolkningens differensierte sårbarhet. Samtidig er forurensing noe som ikke bare er fysisk. Forurensningen «blir til» gjennom lover som regulerer hva som regnes som forurensing og gjennom politisk mobilisering.
Prosjektet undersøker hvordan folks oppfatninger og praksiser knyttes til teknisk kunnskap om forurensning og til politiske krav som fremmes av lokalsamfunn. Prosjektet undersøker også hvordan disse lokalsamfunnene påviser forurensning -særlig de toksiske komponentene - utfordrer statlige prosjekter, og på samme tid, forhandler sin egen inkludering i storsamfunnet.