Hvert år arrangeres konferansen Why the World Needs Anthropologists, i ulike europeiske byer, med et vidt spenn av temaer. Årets konferanse gikk av stabelen i Oslo 25. til 27. oktober og dreide seg om bærekraftig byutvikling. For første gang delte arrangøren, European Association of Social Anthropologists (EASA), ut en pris for bemerkelsesverdig bidrag til anvendt antropologi: The Award for the Contribution to Engaged Anthropology. Mottakeren ble professor ved Sosialantropologisk institutt, Thomas Hylland Eriksen.
I begrunnelsen heter det: «Prisen deles ut i anerkjennelse av en bemerkelsesverdig innsats for å løfte den antropologiske tenkemåten ut til et bredere publikum, og slik demonstrerer Hylland Eriksen fagets relevans».
- Det var en stor overraskelse. Jeg visste ikke at de skulle gi meg noen pris. Jeg ble helt rørt og for én gangs skyld målløs, sier Hylland Eriksen.
- Det er vanskelig å formidle hvor mye dette betyr for meg, sier han.
Selv har Hylland Eriksen alltid vært aktiv i organisasjonen som ble startet opp i 1989 for å
samle og forene sosialantropologer over hele Europa.
- Jeg har vært med i EASA siden starten, fra den aller første konferansen i Portugal i 1990.
Fra 2015 til 2016 satt jeg også som president i foreningen, sier han.
Antropologi i praksis
EASA har over 30 spesialiserte nettverk, og konferansen om bærekraftige byer er organisert av nettverket for anvendt antropologi. Men hva er det egentlig snakk om – anvendt antropologi? Hylland Eriksen mener et annet begrep kan være vel så dekkende.
- Jeg foretrekker å kalle det antropologi i praksis. Det er mange måter antropologi kan være anvendelig, men her er det altså snakk om antropologi utenfor akademia, sier han.
Ved siden av å skrive bøker og akademiske artikler, ha fast spalte i Morgenbladet og lage egen podcast, underviser professoren i faget Antropologi i praksis, som tilbys studenter ved bachelorprogrammet for sosialantropologi. Her lærer han studentene å formulere hva de egentlig kan.
- Antropologer stoler for eksempel ikke på hva folk sier, vi vil se hva de gjør, og derfor er antropologisk feltarbeid både tidkrevende og tidvis ganske utmattende. Resultatet er imidlertid at vi kan produsere finkornete data av ekstremt høy kvalitet, som kanskje tåler sammenligning med et høyoppløselig foto. Vi vet følgelig ganske mye om hva folk driver med, hvorfor de gjør det og – kanskje – hva som gir dem mening i tilværelsen. Studentene må lære seg å stole på og formidle disse kvalitetene, sier Hylland Eriksen.
Han mener antropologien kan bringe vesentlige perspektiver inn i næringslivet, fra softwaredesign til byplanlegging.
- Det er et problem over hele akademia, at de som underviser gir studentene inntrykk av at det høyeste målet du kan sette deg, er å bli akkurat som meg, sier Hylland Eriksen.
- Sannheten er jo faktisk at majoriteten av studentene som er innom universitetet, havner på helt andre steder rundt omkring i verden, hvor de forhåpentligvis tar med seg noe verdifullt fra tida som student, og som de kan bruke i jobben de skal gjøre. Jeg er glad vi som universitet er blitt flinkere til å hjelpe studentene våre med akkurat det, sier prisvinneren.