Sarah Christensen hadde bestemt seg for å studere i sin hjemby, København. Etter å ha møtt flere antropologer gjennom en jobb som frivillig for Operasjon dagsverk i Kenya, kunne hun tenke seg å søke på en bachelorgrad i sosialantropologi.
- Jeg likte måten antropologene tenkte på, de var liksom så fleksible og åpne. Og jeg fikk inntrykk av at man kunne bruke faget til mange forskjellige ting, sier hun.
Sarah visste at det var krevende å komme inn på studiet ved Universitetet i København. I stedet søkte hun seg til Universitetet i Oslo.
- Faget var supert! Men det var litt vanskelig å bli kjent med folk. Da jeg begynte, skjedde det ikke så mye sosialt innad kullet mitt, sier hun.
Andre semester blei hun med i Sosialantropologisk programutvalg (SAPU), et bindeledd mellom studenter og ansatte ved Sosialantropologisk institutt.
- Mitt sosiale liv ville slett ikke vært det samme, om jeg ikke hadde blitt med i SAPU. Jeg blei kjent med så mange flere enn de jeg gikk på seminar med. Jeg ville virkelig ikke vært det foruten, sier Sarah.
Mer ut av studiehverdagen
SAPU representerer antropologistudentene på alle nivåer og formidler forslag om forbedringer av studieforhold til instituttets administrasjon og vitenskapelig ansatte. Sarah Christensen forteller at det finnes mange forskjellige verv å gå inn i.
- Programrådet tar seg av klager fra studentene, ved siden av å være med på å revidere emner og foreslå nye fag. Man kan bli med instituttstyret, hvor man møter instituttledelsen, og får høre om hvem som skal ansettes, hvilke prosjekter som pågår, og slike ting. Dessuten arrangerer vi annenhver uke Antrofrokost for studentene, hvor vi lager mat og inviterer en professor som kan fortelle litt om hva vedkommende driver med. Det er en kul måte å bli kjent med professorene på, sier hun.
I mai blei Sarah ferdig med sin bachelorgrad, og mens hun tenker på hva hun skal gjøre i mastergraden sin, tar hun et årsstudium i spansk. Idet Sarah går av som nestleder i SAPU, ønsker hun nye studenter ved sosialantropologi velkommen inn.
- Jeg tenker at SAPU er for folk som vil gjøre litt mer ut av studiehverdagen, enn kun å følge undervisning, sier Sarah.
- Folk som ønsker innflytelse på forskjellige måter. Folk som vil lage arrangementer. Folk som har lyst til å bli kjent med flere folk. Det er både svært sosialt, og en fin måte å utvikle et faglig nettverk, som kan komme til nytte når man er ferdig med utdannelsen sin, sier hun.
Snuoperasjon
Alex Moltzau var 27 år og i full jobb. Som ansatt i organisasjonen Young Sustainable Impact, forsøkte han å hjelpe ungdom fra hele verden med bærekraftig entreprenørskap. Det var ikke bare enkelt.
- I det ene øyeblikket skulle jeg assistere en ung syrer, som nettopp hadde opplevd borgerkrig, med å sette opp et lite selskap. I det neste øyeblikket var det noen fra en storby i USA, eller fra provinsen i Kina, som trengte hjelp, sier Alex.
Han fikk etter hvert et sterkt ønske om å forstå. Rett og slett begripe mer av andre mennesker og kulturer. Samtidig som et større spørsmål murra på djupet: Hva har jeg egentlig lyst til å bruke livet mitt på?
Alex bestemte seg for å gjøre helomvending, og søkte seg til en bachelor ved Sosialantropologisk institutt.
- Jeg var veldig nervøs for at jeg ikke skulle passe inn. Jeg var jo en av de eldste på hele kurset! sier han.
Ved semesterstart fikk Alex høre om SAPU, og valgte å melde seg inn.
- Jeg blei ganske raskt programrådsrepresentant for bachelorprogrammet. Fra dag én var jeg involvert sammen med de andre studentene. Jeg gikk sjølsagt på forelesninger, men fikk også prata med folk om det jeg hadde hørt og det jeg hadde lest. Koblinger man ikke kunne tenkt seg til på forhånd, begynte å oppstå, sier Alex.
Han kaller det for studieglede.
- Én ting er å studere, og gjøre det man skal. En annen ting er studiegleden. Ikke bare gjøre det bra, men ha det bra også. De to tinga der påvirker jo hverandre, sier Alex.
Direkte påvirkning
Som programrådsrepresentant fikk Alex Moltzau oppleve åssen studenter gjennom foreningsarbeid kan ha direkte innvirkning på egen studiehverdag. Allerede før han begynte på sosialantropologi, hadde Alex en brennende interesse for teknologi.
- På første møtet som programrådsrepresentant, lufta jeg muligheten for å lage et emne hvor det antropologiske blikket blei brukt på det digitale, sier han.
- Jeg blei veldig overraska over hvor åpne og samarbeidsvillige de erfarne akademikerne i rådet var. Kanskje er det fordi sosialantropologi er et fagfelt hvor du blir opplært til å lytte til andre? spør studenten.
Høsten 2019, blei nemlig ideen til virkelighet: «SOSANT2630 – Digital Anthropology», leda av Thomas Hylland Eriksen.
- Det var virkelig stort, sier Alex.
Ved siden av sitt engasjement i SAPU, tok Alex del i redaksjonen for Antropress – studenttidsskriftet for sosialantropologi på Blindern. Tidsskriftet, som kommer ut hvert halvår, blir til gjennom bidrag fra antropologistudenter fra lavere og høyere grad, i tillegg til enkelte eksterne bidragsytere. Med erfaring fra grafisk design, bidro Alex til å forme layouten til flere numre, i tillegg til å bedrive tekstbehandling.
- Å være med i Antropress ga meg en plattform til å skrive. Det har vært svært gunstig, også for eksamener og oppgaveskriving seinere, sier han.
Ingen tryllekunstner
Alex Moltzau er nok en student litt utenom det vanlige. Ikke bare har han vært aktiv i studentorganisasjonene. På sine to år som student, har han oppnådd 245 studiepoeng, og på veien dykka ned i en rekke fag, som programmering, statsvitenskap, sosiologi, kinesisk, og etikk.
Ifølge studenten er det like fullt ikke snakk om magi, men energi.
- Jeg har hele tida spurt meg sjøl: Hva gir meg energi? Hvis jeg får energi av det jeg gjør i hverdagen, får jeg overskudd til å gjøre nye, spennende ting. SAPU har gitt meg energi, for eksempel, og alle de fine folka jeg har blitt kjent med der. Fantastiske forelesere på faget, er et annet moment, sier han.
- Jeg har vel aldri opplevd at det å være student på sosialantropologi har trukket energi. Snarere tvert imot.