Professoren ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo har vært en flittig gjest i radio, aviser og fjernsyn for å hjelpe oss å forstå hva en krise som koronapandemien gjør med oss som enkeltindivider, som nasjon og som verdenssamfunn.
- Da bremsene ble satt på og Norge ble stengt ned 12. mars lærte vi blant annet at kjeden aldri er sterkere enn det svakeste ledd.
- Dermed var vi i Norge kanskje ikke så selvstendige som mange av oss har trodd. Vi er tvert imot del av en global virkelighet, som ikke kan velges bort, sier Hylland Eriksen.
Han trekker paralleller mellom klimakrisen og koronapandemien, som størrelser som ikke kan løses av en nasjon alene, men av et globalt fellesskap.
Følte en dyp takknemlighet
Som antropolog er Thomas Hylland Eriksen opptatt av å se mønster og likheter - blant annet å trekke sammenlikninger mellom «det store» og «det lille». Da han for noen år siden selv ble rammet av kreft opplevde han en liknende bråstopp, som den vi nå har opplevd med
pandemien.
- Jeg, som ikke hadde hatt en dags sykefravær, ble avkreftet og var i lengre perioder under behandling og lenket til slanger. Plutselig begynte jeg å legge merke til andre ting enn før, som at gresset var grønt. Jeg følte også en dyp takknemlighet og ydmykhet i forhold til hjelpen jeg fikk og over å være del av et større fellesskap. Noe av det samme tror jeg mange har opplevd under pandemien.
Vi kommer tettere på de som er rundt oss og legger kanskje merke til og setter pris på våre nære omgivelser på en ny måte, sier Hylland Eriksen.
Antropologen mener at vi i Norge har hatt en stor fordel av å være del av et samfunn, der vi er vant til å stole på hverandre - både på våre medborgere og på institusjonene og regjeringen.
- På begynnelsen av pandemien da alle begynte å hamstre mel og dopapir, kunne man lure på om denne tillitten var som et tynt lag lakk som forsvant bare man så vidt skrapte litt borti det, men det har vist seg ikke å stemme, sier Hylland Eriksen og viser til at den første panikken (og hamstringen) roet seg raskt.
Vi er én familie
- I Norge har vi en innarbeidet likhetsideologi, i motsetning til i mange andre land i verden. Myndighetene henvender seg til oss som likeverdige. Statsministeren blir som nabokjerringa og kunne vært «deg eller meg». Det betyr ikke at vi tror at vi er reelt helt like. Men det er historien vi forteller om oss selv, sier Hylland Eriksen.
I følge forskeren er dette bakteppet for at begrepet dugnad slo så godt an i Norge, til tross for at det også har vært stilt spørsmål ved.
- I Norge har vi en opplevelse av å være én familie, i hvert fall når noe alvorlig skjer. Vi opplevde det også 22. juli. Vi sto samlet. I krisetider er det gull verdt å slutte rekkene, sier Hylland Eriksen, som understreker at det «å marsjere i takt» ville være negativt om det var normalen.
Han frykter ingen slik utvikling i Norge, heller ikke et moralpoliti, selv om noen har blitt litt ivrige etter å passe på «naboen» med hensyn til koronarestriksjoner.
Selv ble han nylig irettesatt da han han strakk seg etter en boks tunfisk fra hylla i butikken rett ved siden av en annen kunde som skulle ha en boks mais. Da fikk han beskjed om «å passe på å holde sosial avstand» og konkluderte med at såpass fikk han tåle.
Pendelen svinger tilbake
- I det store og det hele mener jeg at det er bra at vi som samfunn bryr oss litt om hva andre gjør, at vi ikke sniker i køen, at vi stiller opp når det er dugnad, enten den er i barnehagen eller den er nasjonal som under pandemien. De siste 20-30 årene har mange av oss her på berget vært veldig opptatt av individuelle rettigheter. Det er kanskje på tide at pendelen svinger litt tilbake igjen i den andre retningen, sier Thomas Hylland Eriksen og viser til «landsfader» statsminister Einar Gerhardsens tankegods om likhet og tillit, som mye av norsk identitet er tuftet på.
Hør hele samtalen med Thomas Hylland Eriksen og programlederne Hedda Ovida Stølen og Sondre Hølaas i første episode av UiOs nye podcast-serie Universitetsplassen: Kan korona-bråstoppen kan gjøre oss mer solidariske? (OBS. Denne episoden er tatt opp i midten av i mai).
Les også:
- Verden med virus: Minner oss om hvor lite kontroll vi har
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify