Sofie Kirkeby har nylig hatt internship hos Digna, en start-up med mål om å skape en mobilapplikasjon for flyktninger og innvandrere som kommer til Norge. Masterstudenten ved Sosialantropologisk institutt (SAI) tilbrakte seks uker på arbeidsplassen gjennom et av emnene i instituttets masterprogram.
Poenget med ordninga er at antropologistudentene skal oppdage hvordan de kan bruke faget sitt, også utafor akademia.
- Jeg tror mange velger bort antropologistudiet fordi de ikke skjønner hva de kan bruke det til seinere, sier Kirkeby.
- Jeg visste ikke engang at UX design, eller brukeropplevelsesdesign, var et alternativ for meg før jeg ble praktikant hos Digna. I praksisperioden fikk jeg være med på både prototypedesign og testing av brukervennlighet, sier hun.
Antropologer står i en helt unik posisjon til å skape dialog og forståelse mellom diverse samfunnsgrupper, og dette byr på mange spennende arbeidsmuligheter, mener masterstudenten.
- Men det bør snakkes mye mer om hvilke konkrete stillinger man kan få som antropolog ute i samfunnet i løpet av utdanninga, sier Kirkeby.
Praktisk sjølsikkerhet
Æra er et konsulentselskap med fokus på innovasjon og bærekraft. Under sitt internship fikk masterstudent Nora Sofie Braathen ta del i et prosjekt om koronapandemien og et samarbeid med Hold Norge Rent om dovett. I Æra fikk hun tildelt en veileder med antropologibakgrunn, som dermed kjente til masterstudentens potensial og kunnskaper.
Braathen blei tatt godt imot og straks innlemma i selskapets mange møter og arrangementer. Samtidig er antropologistudenten overraska over hvor mye tillit hun blei vist av arbeidsgiveren.
- Jeg fikk oppgaver uten spesielle instrukser for hvordan de skulle løses. Dermed måtte jeg bare stole på meg sjøl. Det var litt skummelt til tider, spesielt når jeg satt på hjemmekontor og ikke kunne gå ned gangen for å stille spørsmål, men aktivt måtte sende e-post eller ringe for å spørre om noe, sier hun.
- Likevel tror jeg erfaringa ga meg sjøltillit. Jeg måtte ta i bruk de verktøyene jeg hadde med meg fra studiene, sier Braathen.
Masterstudenten ser på internship som en god mulighet til å skaffe relevant erfaring fra arbeidslivet og komme inn i et jobbrelatert nettverk.
Etter endt praksisperiode fikk Braaten tilbud om deltidsstilling i Æra.
- Ikke alle internship munner ut i en jobb. Men man får uansett prøvd ut det man har lært i praksis. Jeg fikk jobba opp en slags praktisk sjølsikkerhet. Tidligere har jeg blitt litt skremt av tanken på å skulle ta kunnskapen min fra et teoretisk nivå på universitetet og ut i praktisk bruk i en jobb utafor akademia. Internshipet har vist meg at jeg klarer det, sier hun.
Et helhetlig perspektiv
Michelle Helen Nymoen har vært på internship i Karrierehuset, en organisasjon som hjelper privatpersoner med å komme seg ut i jobb, og bedrifter med å utvikle og forbedre virksomheten.
I løpet av praksisperioden har antropologistudenten gjennomført kundeundersøkelser, dybdeintervjuer, strukturering og analysering av datainnsamling, transkribering og rapportskriving. Hun har også produsert artikler, oversatt tekst og holdt presentasjoner av funn.
- Antropologers evne til å se ting i et helhetlig perspektiv, altså det å knytte små detaljer til en større kontekst, vil jeg si er en svært nyttig egenskap i denne typen jobber, hvor man gjerne vil forbedre tjenestene sine i møte med kundenes interesser og behov, sier Nymoen.
Hun tror mer tverrfaglig samarbeid kan være viktig for utviklinga av antropologifagets arbeidsrelevans. Den antropologiske metoden kan, ifølge masterstudenten, gjøres mer kompatibel med arbeidslivets fokus på effektivisering og raske resultater, og ikke minst digitalisering.
- Som antropolog utafor akademia må man i stor grad samarbeide med mennesker fra andre studiebakgrunner. Derfor tror jeg det er viktig å snakke mer om hvordan antropologi kan fungere med andre metoder, for eksempel hvordan bruk av både kvalitative og kvantitative undersøkelser kan utfylle hverandre i en potensiell jobbsituasjon, sier Nymoen.
Nitti prosent utafor akademia
Undervisningsleder ved SAI, Kenneth Bo Nielsen, sier at instituttet ønsker å gjøre antropologistudentene bedre rusta til arbeidslivet, ettersom jobbveksten primært foregår i offentlig og frivillig sektor, og det private næringsliv.
- Jeg vil gjette på at nitti prosent av våre studenter ender opp med å arbeide utafor akademia, sier han.
- Med et internship får de mulighet til å anvende kunnskapen sin i praksis, og de får anledning til å vise potensielle framtidige arbeidsgivere, hva antropologer egentlig kan, sier Nielsen.
Han forteller at studentene som skal ut i praksis, sjøl har ansvar for å finne en arbeidsplass og bli enige om de konkrete arbeidsoppgavene med vertsinstitusjonen.
- Arbeidsoppgavene skal åpenbart være relevante for en antropologistudent, men vi er også opptatt av at studentene våre skal få prøvd seg i mange ulike sammenhenger, sier han.
- Det finnes ikke mye "rein" antropologi ute i verden, men det finnes masse oppgaver som man kan gå til med et antropologisk perspektiv, sier Nielsen.
En pågående samtale
Antropologifaget kan stadig utvikle seg for å bli mer relevant i arbeidslivet, mener Kenneth Bo Nielsen. Han sier at SAI er seg oppdraget bevisst. Mange liknende initativer heldigvis er å se, ifølge antropologen, for eksempel i Norsk antropologisk forening (NAF).
- NAF jobber systematisk for å styrke samtalen mellem antropologer i den mer teoretisk-akademiske sektoren, og antropologer som jobber med fagets anvendelse. Som en antropolog ved universitetet er mitt håp at de etnografiske erfaringer og innsikter som "anvendte antropologer" gjør seg, i større grad vil påvirke den mer abstrakte teoribygninga som foregår på Blindern og andre steder, sier han.
- En slik samtale tror jeg virkelig kan være med til at utvikle faget, både akademisk og i møte med arbeidslivet.