Samtidig som Eirik Anfinsen skreiv sin doktorgradsavhandling ved Sosialantropologisk institutt, var han med på å videreutvikle og oppskalere en publiseringsplattform for digitale læremidler.
- Om dagen skreiv jeg avhandling, om kvelden skreiv jeg kode, sier han.
I dag er Anfinsen prosjektleder hos rådgivningsselskapet Deloitte. Sjøl om han ikke driver like aktivt med utvikling som før, mener han bestemt at programmeringsferdigheter hos antropologer åpner for mange nye muligheter.
- Antropologi treffer tjenesteutvikling rett i hjertet, sier Anfinsen.
Da han kom inn i konsulentbransjen, erfarte han hvor mye aktivitet som dreide seg rundt begrepet design thinking.
- Både konsulenthus og offentlige organisasjoner forsøker å bygge opp en kompetanse som antropologer ville kalt for «etnografi light». Hva er det folk har behov for? Hvordan bruker de løsningene? Det handler om å innta sluttbrukernes perspektiv, sier Anfinsen.
- Finnes det noe bedre folk til jobben enn de som er trent til å gjøre nettopp denne typen studier? spør han.
Snakke samme språk
Kombinasjonen av innsikt i den sosiale kompleksiteten som finnes i verden og generelle programmeringsferdigheter, gjør ifølge Eirik Anfinsen at den digitalt kompetente antropologen stiller med noe ganske unikt i arbeidslivet.
- Jeg er tett på mange miljøer som driver med tjenesteutvikling. Der er det nå i ferd med å bli en større forståelse for hvor viktig det er å tenke breiere om utviklingsprosesser og programmering. Et produkt og en tjeneste bygges alltid med tanke på en spesifikk løsning for sluttbrukeren, sier Anfinsen.
Han understreker at reine programmerere er nødvendig for å gjøre de mer tunge, tekniske bitene, men at interessen i arbeidslivet definitivt er økende for å involvere personer med antropologisk bakgrunn i diskusjonene om utvikling.
- Hvis antropologen kommer inn med teknisk kompetanse, blir kommunikasjonen mellom de som skal utføre det tekniske og de som skal utforske konteksten, mye smidigere, sier Anfinsen.
Kode og kos
Hver tirsdag møtes en gruppe på snaut ti antropologistudenter foran hver sin dataskjerm. Studentgruppa Antroprog blei starta opp i fjor, og er et lavterskeltilbud for studenter som er nysgjerrige på skjæringspunktet mellom antropologi og informatikk.
Loraine Vlasblom og Jørgen Amundsen er en del av gruppa.
Vlasblom har nettopp starta på sitt andre semester på bachelor i antropologi. Hun har ikke lang erfaring med programmering, men kommer fra en familie med et over gjennomsnittlig engasjement for data.
- Brødrene mine er programmerere og faren min er datanerd. Jeg har vokst opp med dataspill. Men jeg er ikke særlig flink til å programmere, sier hun.
- Ikke ennå.
Heldigvis er ingen forkunnskaper påkrevd for å bli med i gruppa. Vlasblom forteller at Antroprog samler folk med programmeringsferdigheter på alle nivåer. Med et læringsprogram på nett, øver de seg på ulike oppgaver. For det meste går det i programmeringsspråkene Python og R.
- Det er en sosial klubb, og ikke altfor seriøst. For å si det sånn, så går praten jevnt, sier Vlasblom.
Hun forteller at en stor del av programmeringsvirksomheten handler om behandling av statestikkpakker.
- Med kode kan du lage et program som kan flytte data fra et sted til et annet. En i gruppa har laga en nettside med data om covid-19 i Kosovo, statistikk som ikke myndighetene offentliggjør. Han er en slags dataaktivist, sier Vlasblom.
- Men du kan også gjøre helt andre ting. Jeg har som mål om å bygge en nettside for å arrangere bryllupsfesten min, sier hun.
Mennesket og maskinene
Jørgen Amundsen er på siste semester i sin bachelorgrad i antropologi. Som del av studieløpet, har han tatt en 40-gruppe i informatikk. Han studerte også realfag på videregående. Søke på antropologi gjorde Jørgen fordi han syntes den antropologiske metoden virka spennende, og åpen.
- Du kan studere hva du sjøl synes er mest interessant. Derav informatikk i tillegg til antropologi, for min del. Jeg tar et informatikkemne dette semesteret, som handler om menneskeforståelse. Budskapet er at det er vesentlig for deg som programmerer å vite noe om menneskene som skal bruke programmet du sitter og utvikler. Men det går begge veier, tror jeg. Dersom sosialantropologi skal beholde sin relevans må vi som antropologer forstå hvordan de digitale plattformene fungerer, vi må lære oss stammespråket i en moderne kontekst, sier han.
Jørgen forteller at programmering også kan brukes som et praktisk verktøy, i antropologisk forskning.
- Du kan bruke programmering til å skrape informasjon fra internett. Twitter-scraping, eksempelvis. Du kan få datamaskinen til å hente inn alle twittermeldinger innafor et geografisk område eller som er kobla til et bestemt tema, og så lage analyse på bakgrunn av dataen. Skulle du gjort dette «for hånd», ville det tatt altfor lang tid, sier han.
Digital antropologi
Loraine Vlasblom og Jørgen Amundsen er ikke i tvil: Å kunne litt programmering er en lur ferdighet å ha i 2021, uansett hva du driver med. Likevel forteller de at det er vanskelig å rekruttere medlemmer til studentgruppa.
- Kanskje er ikke alle antropologistudenter like interessert i det teknologiske? Kanskje de tenker at teknologi på en eller annen måte er adskilt mennesket? spør Amundsen.
- Jeg tror den teknologiske utviklinga tvinger antropologer til å tenke nytt om både metode og hvilke ressurser vi har til rådighet i forhold til det klassiske feltarbeidet. Jeg håper stadig flere vil få øynene opp for dette, sier han.
Digital antropologi er et relativt nytt teoretisk område med et stort tilfang av perspektiver innen faget. Vlasblom sier at digital antropologi kan forstås som antropologi på nett, mens programmering er en ferdighet, som du kan bruke som en del av det antropologiske arbeidet.
- Det går litt over i hverandre. Svært mange mennesker i dag kommuniserer og lever sine sosiale liv på digitale plattformer. Det er viktig med et antropologisk perspektiv også på denne formen for menneskelig aktivitet, sier hun.