Etter siste istid har verden vært åsted for en eksplosjon av kulturelt mangfold. Variasjonen i levemåter og språk, sosial organisasjon og kosmologier er svimlende. I det lange, evolusjonære perspektivet har også mangfoldet i naturen økt gjennom millioner av år.
- Dette har vært situasjonen fram til vår tid, antropocen. I dag utgjør ville dyr kun fire prosent av biomassen til pattedyr. Forskere advarer om at kanskje så mye som halvparten av verdens språk vil være borte om 30 år, sier Thomas Hylland Eriksen.
- Vi har malt oss inn i et hjørne. Nå må vi finne veien ut.
Denne uka tildeles professoren ved Sosialantropologisk institutt (SAI) Det svenska sällskapet för antropologi og geografi sin gullmedalje, for et vidtfavnende bidrag til antropologien. Overrekkelsen skjer i Stockholms slott ved den svenske kongen Carl Gustaf.
I anledning utmerkelsen har Hylland Eriksen fått lov til å håndplukke forskere til et seminar ved Stockholms universitet. Tema er biologi, kultur og biokultur.
- Det er stor stas for meg å motta denne medaljen. Jeg har et mangeårig samarbeid med kolleger i Stockholm, og gleder meg til å dra dit, vi kommer til å få en god samtale.
Stalig kontroll og markedslogikk
Thomas Hylland Eriksen har nettopp returnert fra et skriveopphold i Sør-Afrika. På Institute for Advanced Study i Stellenbosch (STIAS) har antropologen arbeidet med et nytt forskningsprosjekt om effektene av globalisering på biologisk og kulturelt mangfold.
Hypotesen er at det blir mindre mangfold på grunn av globaliseringa.
- Det ligger et stykke på vei i sakens natur. Jo mer kontakt du har, jo mer likhet blir det. Sterke krefter virker i retning av ensretting og homogenisering. Det har med statlig kontroll å gjøre. Staten ønsker en lesbar befolkning med minst mulig kulturell variasjon, sier Hylland Eriksen.
- Men en viktig drivkraft er også den globaliserte kapitalismen. Stordriftsfordeler gjør at hvis du kan gjøre mye likt og standardisere prosesser, vil du kunne tjene mer penger, sier han.
På senteret i Sør-Afrika kom Hylland Eriksen i kontakt med biologer som deler hans bekymringer om tap av mangfold.
- Det interessante er at biologene snakker om økologisk ensretting på mange av de samme måtene som sosialantropologer snakker om tap av kulturelt mangfold, sier Hylland Eriksen.
- Overlevelse er i begge tilfeller betinga av lokalt tilpassede løsninger, sier han.
Professoren tror derfor antropologer kan bidra med viktige innsikter på dette feltet.
- Vi har detaljkunnskap om hvordan livet arter seg forskjellig på ulike steder i verden. Det finnes en enorm rikdom som vi står i fare for å miste, sier han.
Målet med Hylland Eriksens siste utgivelse, Cooling Down: Local Responses to Global Climate Change, var nettopp å samle lokale perspektiver på klimakrisa fra ulike deler av verden.
- Klimaendringene rammer geografisk svært ulikt. Forståelsen og håndteringa av problemet varierer derfor også stort.
Utveksling av tegn
Det nye forskningsprosjektet til Thomas Hylland Eriksen skal forhåpentligvis resulterere i ei bok på norsk allerede neste år, og en større publikasjon på engelsk, ifølge professoren kanskje i 2024. Han ønsker å utvikle teoretiske verktøy for å fokusere på tap av biologisk og kulturelt mangfold gjennom samme linse.
Det nye prosjektet er basert på hva Hylland Eriksen kaller biosemiotikk.
- Semiotikk er jo læren om tegnsystemer, og biosemiotikken er en metode for å lese alle prosesser i naturen og kulturen som utveksling av tegn. Dette perspektivet har mye for seg, tror jeg, blant annet fordi kan hjelpe oss å løse opp den skarpe grensen mellom natur og kultur, sier han.
Som et eksempel trekker Hylland Eriksen fram plantasjer. Plantasjedrift fører til storstilt økologisk ensretting, ifølge antropologen.
- Det er mange trær på en plantasje, men alle er like. Hvis du leser dette biosemiotisk: På en plantasje er det en stor utveksling av tegn, men det er de samme tegnene hele tida, sier Hylland Eriksen.
- Det er som om alle snakker i munnen på hverandre, men sier de samme tingene.
Professoren ved SAI viser til en artikkel fra 2021 hvor han trekker veksler på sin tidligere forskning på nasjonalisme.
- På samme måte, er det sånn at innafor hver nasjon skal alle være like, og du skal ha skarpe skiller til omverdenen. Før nasjonsbygginga bestod europeiske land av mange små lokalsamfunn med sin egen identitet, sine egne skikker og dialekter. Men variasjonen er blitt jevna ut, sier Hylland Eriksen.
- En verden av mange små forskjeller, blir erstatta av få store. Du får en verden hvor alternativene blir færre, så vel biologiske som kulturelle.
Del av økologien
Konsekvensen er hva Thomas Hylland Eriksen kaller mindre «semiotisk frihet». Muligheten til å gjøre noe annerledes forsvinner. Det største tapet er ifølge antropologen den reduserte fleksibiliten.
I et essay i Morgenbladet, holder Hylland Eriksen fram følgende eksempel: «Hvis du satser alt på femten høyproduktive potetsorter får du flere poteter, men de likner på hverandre, og du har ingen ting å falle tilbake på dersom avlingen svikter».
- Den fossile moderniteten, staten og kapitalismen har ført til en enorm økonomisk, teknologisk og medisinsk utvikling de siste par hundre årene. Det har på mange måter vært et eventyr. Men festen er over nå. Moderniteten må over i en ny fase, sier han.
«Du kan redusere alt i verden til forskjeller, relasjoner og prosesser.»
- Thomas Hylland Eriksen
En del av det pågående forskningsprosjektet vil være å se på internasjonalt samarbeid omkring natur- og kulturvern, og analysere løsningsforslagene som foreligger, hvordan de virker.
- Jeg skal se på alt fra rewilding, altså å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige tilstand, til forsøk på å redde utryddingstruede språk, urfolk og økolandsbyer, men også fenomener som musikktradisjoner og kunsthåndverk, sier Hylland Eriksen.
- I alle tilfeller må vi revurdere vår relasjon til omgivelsene, sier han.
Hylland Eriksen holder fram hånda si.
- Du kan redusere alt i verden til forskjeller, relasjoner og prosesser. Når du holder opp ei hånd, tror du at du ser fem fingre, men i realiteten ser du relasjonene mellom dem. Det er det som er mellom som skaper dynamikk, ikke det som er inni, sier han.
Antropologen understreker at biosemiotikken nettopp er et forsøk på å finne et språk for å beskrive relasjonen mellom mennesker og andre vesener.
- Vi må se oss sjøl som del av økologien, og innse at det finnes mange ulike måter å relatere seg til omgivelsene på. Det er mange måter å leve i sin omverden på. Ingen mener vel at det er ønskelig å avskaffe stat og marked, men det er viktig å vise at det finnes alternativer.