Masterstudent Simon Oxholm Roy har vært på feltarbeid ved Europas største havn. Han skriver masteroppgave om utfordringene i nærmiljøet rundt det grønne skiftet i Rotterdam havn. Katja Helland Perminow har gjort sitt feltarbeid på et seniorsenter. I sin masteroppgave gransker hun forholdet mellom mennesker og digital teknologi, med søkelys på den eldre befolkninga i Oslo.
Én ting har Simon og Katja til felles: De skriver sin masteroppgave i samarbeid med et forskningsprosjekt ved Sosialantropologisk institutt (SAI).
- Det har vært kjempeviktig for meg å være en del av Privatlivets grenser, både sosialt og faglig, sier Katja.
Forskerne i prosjektet Privatlivets grenser – under ledelse av Marianne Lien, professor ved SAI – undersøker hvordan digitale samværsformer endrer privatliv og sosiale relasjoner. Katjas oppgave om eldres bruk av blant annet smarttelefon var en perfekt match med forskningsprosjektets tematikk.
Masterstudenten forteller om månedlige leseseminarer hvor hun har fått anledning til å diskuterer relevant litteratur. Katja har også fått delta på prosjektets workshops.
- Faglig har det vært utrolig berikende at vi alle har så ulike felt, sånn at jeg kan forstå og drøfte min empiri i lys av de andre prosjektdeltakernes pågående forskning.
Dataklubb for pensjonister
Da Katja Helland Perminow skulle på feltarbeid, oppsøkte hun et seniorsenter i Oslo. Der hadde ei gruppe pensjonister starta opp en dataklubb med formål om å lære andre pensjonister å bli kjent med digital teknologi.
Feltarbeidet blei utført sammen med menneskene som etter hvert knytta seg til dette miljøet.
- Det har vært veldig spennende å få prøve seg som feltarbeider, og ikke minst bli kjent med en gjeng jeg ikke ellers ville truffet. Det har vært gøy å erfare hvordan ulike tematikker vokser fram og hvordan jeg som forsker stadig finner nye retninger i prosjektet, sier Katja.
Samtidig synes masterstudenten det har vært krevende å finne balansen mellom å være tilstrekkelig opptatt av teknologien de eldre på seniorsenteret omga seg med, men likevel ikke gjøre smarttelefoner og internett til mer relevant enn det tross alt var for gruppa.
- Dette har jo også vært en studie av et bydelsmiljø i Oslo, hvor digitale kontekster eksisterer parallelt med fysisk samvær. Det er mange nyanser fra felt som man må forsøke å ta med seg videre inn i skrivinga, sier Katja.
Interessert i framveksten av nye samværsformer
Katja Helland Perminow hadde tidlig bestemt seg for å gjøre sitt mastergradsprosjekt i Norge. Gjennom bachelorgraden i sosialantropologi våkna interessen for digitale samværsformer, og hun blei etter hvert overbevist om at hun ville arbeide videre med tematikken på masternivå.
Da Katja oppdaga at Privatlivets grenser på sosiale medier søkte etter studentdeltakere, tok hun umiddelbart kontakt med Marianne Lien.
- Jeg hadde lest litt om prosjektet på hjemmesidene til SAI, så jeg visste at tematikken var overlappende, sier Katja.
- Etter at jeg hadde sendt prosjektbeskrivelsen ønska hele gjengen i prosjektet meg velkommen. Det var veldig stas.
Hva forteller havner om global økonomi?
Simon Oxholm Roy skreiv sin bacheloroppgave om Amsterdam havn ved Universitetet i Amsterdam. Han hadde planer om å flytte til Norge og studere der, og fant fram til forskningsprosjektet Ports på UiOs nettsider.
Elisabeth Schober, førsteamanuensis ved SAI, leder prosjektet som skal undersøke hva havner kan fortelle oss om endringene i global økonomi. Da Simon tok kontakt og fortalte om prosjektet sitt, anbefalte Schober ham å søke på masterprogrammet i sosialantropologi.
- Ports-prosjektet blei dessverre forsinka på grunn av pandemien, så jeg jobba med en annen veileder i første halvdel av masterprogrammet. Men da jeg skulle på feltarbeid begynte jeg å jobbe tettere med Ports-gjengen, sier Simon.
- Jeg var så heldig å møte med Vinzenz Escobar, som er postdok på prosjektet, i Rotterdam. Han hjalp meg med feltarbeidet. Samarbeidet var veldig nyttig og en god motivasjon, sier han.
Europas største havn skal bli karbonnøytral
Gjennom høsten 2021 var Simon Oxholm Roy på feltarbeid i en landsby som heter Brielle, 30 km fra Rotterdam. Han bodde i et hus med en nederlandsk vert som leide ut rom til prosjektarbeidere i havna.
Huset blei det første stedet hvor masterstudenten kom i kontakt med folk som jobba i havna.
- Målet er at den enorme havna i Rotterdam skal bli karbonnøytral. Fossil energi skal erstattes med bærekraftige alternativer, sjøl om energiomstillinga går altfor langsomt. Mitt hovedspørsmål er hvordan en rekke aktører i og rundt havna imøtegår denne prosessen, sier Simon.
- Fra fossilindustrien og ledere i havnevesenet, til innbyggere i omliggende landsbyer, sier han.
Etter noen uker kom masterstudenten i kontakt med lokalpolitikere som jobba med spørsmål om forurensning og utvikling av infrastruktur. Intervjuene ga Simon direkte innsikt i hvordan forhandlingene foregår – mellom innbyggernes ønsker og behov, og næringslivets interesser.
- Jeg begynte å forstå hvor vanskelig det er å navigere ei omstilling som denne. Politiske maktkamper blir vikla inn i planlegginga av ny infrastruktur som kraftverk, vindmøller og elektriske nett, sier han.
Simons erfaringer fra felten viser at det som kan se ut som en binær kamp fra utsida – fossile energiselskaper versus progressiv miljøpolitikk – er mye mer kompleks og rotete på bakken.
- Motvilje mot endring er ikke nødvendigvis basert på ideologier eller politikk i seg sjøl, men har mye mer å gjøre med det nærmiljøet som utgjør levebrødet til de som bor ved havna.
Maskineriet som buldrer i bakgrunnen
Simon Oxholm Roy håper masterarbeidet vil løfte fram et energi- og logistikkperspektiv som kan være til nytte for Ports-prosjektet. Havner handler nettopp i stor grad om å flytte og behandle varer, ifølge masterstudenten.
- Havnene er maskineriet som buldrer i bakgrunnen, fortsatt drevet av fossilt brensel og stadig drevet fram av formålet å vokse eksponentielt: mer bulklast, flere containere, sier Simon.
- Havnene er stedet der naturressursene blir gjort til eiendeler, stedet hvor ting lagres, pakkes, telles og beregnes, og gjøres klare til å gå inn i de globale markedene, sier han.
Derfor ser Simon havner som viktige fokuspunkter, hvis man ønsker å forstå røttene til økologiske og sosiale kriser i verden akkurat nå.
- I det gjenstående arbeidet med masteroppgaven min vil jeg jobbe tettere med Ports-teamet, noe som er en stor fordel siden jeg vil få kontakt med flere forskere som er eksperter innen logistikk, arbeidskraft og infrastruktur.
Til stor hjelp for prosjektet
Prosjektleder for Privatlivets grenser, Marianne Lien, er ikke i tvil. Samarbeid med masterstudentene er en vinn-vinn-situasjon.
- Katja gjør grundig feltarbeid, og vi får derfor tilgang på unik etnografi, i dette tilfelle eldres erfaring med digitale medier som ikke var dekka i prosjektet ellers. I tillegg er Katja med på faglige samlinger og diskusjoner, og bidrar med nye ideer og perspektiv, sier professoren.
- Vi bruker også Katja som forskningsassistent i forbindelse med arrangementer, og det er til stor hjelp, sier hun.
Lien påpeker at masteravhandlinga er et viktig mål i seg sjøl, men er åpen for at Katjas funn kan integreres i framtidige publikasjoner.
- For eksempel i samforfatterskap med Katja, sier hun.
- Det er spennende og lærerikt å samarbeide med masterstudenter, og vi er heldige som har Katja med på laget.
Dette er de pågående forskningsprosjektene ved SAI.