English version of this page

Helse og vitenskap

Antropologer ved SAI er interessert i helse fra forskjellige vinklinger som strekker seg fra ernæring og helseopprettholdende praksiser, smittsomme sykdommer og kroniske plager, miljøurettferdighet og ulikheter i helsevesen, til traumer og psykisk helse.

Bildet kan inneholde: hylle, interiørdesign, tre, skaparbeid, gulv.

Amani Hill forskningsstasjon i Tanzania (foto: Paul Wenzel Geissler)

Helse og sykdom, omsorg for andre og seg selv, og helbredelse er grunnleggende menneskelige opplevelser, ferdigheter og praksiser. Forskjellige måter å pleie kroppslig velvære, forklare dårlig helse, gi omsorg og ønske bedring har alltid vært sentralt for sosialantropologien, noe som gjør medisinsk antropologi til dens største underdisiplin.

Ved Sosialantropologisk institutt studerer vi forskjellige måter å skape og opprettholde god helse på, samt måter å forklare og respondere på dårlig helse – inkludert såkalt unversalistisk bio-medisin eller skolemedisin og former for omsorg og behandling som ofte gis merkelappene «alternativ» eller «tradisjonell» medisin, samt forholdene mellom disse ulike tilnærmingene. Vi behandler slike spørsmål om kropp og helse, sykdom og bedring sammen med tilstøtende antropologiske problemstillinger, som miljøskader, sosiale og politiske økonomiske prosesser og historiske endringer.

Saker som har med helse og sykdom å gjøre krever også at antropologien engasjerer seg med medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap. Antropologien om kropp og velvære er dermed tverrfaglig, og antropologisk forskning på helse og omsorg for kropp og velvære drar nytte av nabodisipliner som medisin- og miljøhumaniora, og teknologi- og vitenskapsstudier (STS).

Ved å anvende etnografiske metoder og antropologisk tenkning i studiet av hvordan vitenskapelig evidens og medisinsk teknologi lages og brukes bidrar STS-orientert medisinsk antropologi til å endre både teoretisk tenkning om menneskekroppen, omsorg, diagnoser og behandling, og metodologien brukt for å studere slik problematikk. Dette gjelder i studiet av antatt åpenbare «vitenskapelige» domener som sykehus, medikamentutvikling, epidemiologi, toksikologi og vaksinasjon, og har samtidig også endret hvordan vi studerer mer klassiske medisinsk-antropologiske tema som ernæring, ritual, reproduksjon, spådom og urtemedisin.

Vi anser dermed de antropologiske underfeltene helse, velvære, og medisin, og vitenskap og teknologi som sammenflettede antropologiske forskningsområder.     

Forskere innen Helse og vitenskap

Jonas Kure Buer

Paul Wenzel Geissler

Charline Kopf

Marianne Elisabeth Lien

Keir James Cecil Martin

Forskningsprosjekter innen Helse og vitenskap

Amber: Hva kan rav og dens globale sirkulasjonen fortelle oss om tidene vi lever i?

AnthEM: Hva kan antropologien bidra med i kampen mot forurensning i Afrika?

Epidemic Traces - Hvordan påvirker post-epidemiske landskap fremtidige liv?

Epidemier og afrikanske helsesystemer: Covid-19 i Kenya

Shrinking the Planet: Om psykoterapiens framvekst og rolle i utformingen av nye, globale middelklasseidentiteter.

Publisert 8. apr. 2024 13:11 - Sist endret 23. apr. 2024 08:04