Bakgrunn
Mens EU har gjort store fremskritt med å forby bruk av farlige kjemikalier, brukes fremdeles giftstoffer, som anses for skadelige for europeiske land, i det globale sør. Sør-Afrika er en av de største importørene av sprøytemidler globalt, og bruker fremdeles 60 plantevernmidler som er forbudt i EU. Mange av disse defineres av Verdens helseorganisasjon, som svært farlige plantevernmidler (HHPs), og importeres fra EUs medlemsland.
Regionen Western Cape opplever en spesiell kombinasjon av yrkesmessige, historiske, og strukturelle helsefarer. I tillegg til at mange eksponeres for farlige plantevernmidler, er det høy forekomst av føtalt alkoholsyndrom. Regionen har i tillegg en historie preget av en rasistisk og voldelig arbeidspraksis, høy grad av kjønnsbasert vold, utrygge boligforhold og utilstrekkelig tilgang til helsetjenester.
Mål
Hovedfokuset til dette prosjektet er å undersøke hvordan helserisikoen ved eksponering fra plantevernmidler potensielt forverres i kombinasjon med strukturelle problemer som bønder i Western Cape står overfor.
Et viktig mål med denne studien er å gi et godt grunnlag for tiltak som kan være med på å bedre arbeidsforhold og/eller endre annen krenkende praksis. Ved å fokusere på flere former for sårbarhet, ønsker prosjektet å vise hvordan bøndene som dyrker maten vår påvirkes av mangelen på global regulering for bruk av giftstoffer.
Ved å skape relasjoner med og intervjue beslutningstakere og bønder, søker prosjektet å danne en mer helhetlig forståelse av hvilke tiltak som kan virke effektivt for å skape endring.
Teori og metode
Prosjektet vil med en tverrfaglig tilnærming søke å forstå samspillet mellom bønders ulike helseplager i Western Cape, basert på en ny materialistisk idé om relasjoner satt innenfor et politisk økologisk konsept for infrastruktur (Murphy, 2015; 2017).
Prosjektet tar sikte på å bruke eksponering av plantevernmidler som en inngang til å forske på hvilke andre strukturelle forhold som også påvirker helsen. Mens miljøtoksikologi, epidemiologi og politisk økonomi ofte studeres separat, tar prosjektet sikte på å bringe disse sammen. Prosjektet søker å øke forståelsen av de helsemessige problemstillingene gjennom bruk av ulike disiplinære tilnærminger i tillegg til etnografisk feltarbeid.
Prosjektperoiode
Prosjektet er 3-årig og vi avsluttes i 2027.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Universitetet i Oslo.
