Marianne Lien og Simone Abram jobber med SAIs forskningsprosjekt Matkin, om slektskap og familierelasjoner i det norske hytteliv. De har reist Norge rundt på hyttebesøk og intervjuet hytteeiere, hyttebesøkende i alle aldre og generasjoner og observert hvordan hytter kan deles i harmoni og konflikt. Prosjektet skal blant annet ende i en populærvitenskapelig bok og en utstilling på Norsk Folkemuseum i 2019.
Dagens Næringsliv hadde sist helg en større artikkel om prosjektet. Rundt halvparten av Norges befolkning har tilgang til minst en hytte og Lien sier hytter i dag har noe av den samme funksjonen som familiegården hadde før i tiden.
- For mange betyr hyttene også økonomiske verdier, men det som skaper mulighet for konflikt, er først og fremst felles barndomsminner og spor av døde forfedre. Fordi hyttene som regel varer lenger enn et menneskeliv, blir de også uttrykk for ulike familiekonstellasjoner over tid. Hyttenes biografi er utgangspunktet for de mange og usynlige reglene og væremåtene når familien er samlet, sier Lien til DN.
Avisen skriver videre:
«Og ved hver ny generasjon, dukker spørsmålet opp: Hvem skal overta hytta? Skal den deles mellom flere søsken, eller er det bedre at en av arvingene eier den alene?
- For hver gang en hytte blir overtatt av en ny generasjon, er det en korsvei i livet, sier Lien.
Hun studerer både de hyttene som har stabilt eierskap og er omgitt av harmoniske relasjoner, og de som er gjenstand for arveoppgjør og konflikt.
- For mange er løsningen delt eierskap, sier Lien til DN.
-Vi ser at det også fører slekta sammen. Man er sammen med sine voksne søsken, fettere og kusiner eller besteforeldre som man kanskje ikke ser så mye ellers. Samtidig er det en rekke utfordringer med delt eierskap, men livet er utfordrende, sier hun, som selv er medeier i en gammel hytte i Krødsherad, bygget av hennes tippoldefar i 1900.
Lien sammenligner risikoen for problemer som å inngå et ekteskap.
-Vi vet at nesten halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse, men ingen råder en til ikke å gifte seg av den grunn. Vi har sett at i de familiene hvor delt eierskap fungerer, blir også ferieminnene delt på mange, som igjen skaper et lim i en slekt. Man må ikke bestemme alt selv, for å bli lykkelig, sier hun.»