Nesten annenhver person i Norge har tilgang til minst én hytte. Mange hytter er i slektens eller familiens eie, noe som innebærer at de enten er blitt arvet eller at de kan bli gjenstand for arv i framtiden. Hvem skal arve hytta? Skal den deles mellom flere søsken, eller er det bedre at en av arvingene eier den alene?
Norske hytter representerer til dels store økonomiske verdier, men de rommer også barndomsminner og spor av avdøde forfedre. Slik blir hyttene også varige uttrykk for slekt og familierelasjoner, og for verdier som for mange ikke kan måles i penger. Dermed kan spørsmålet om hvem som skal arve hytta bli en utfordring å håndtere.
Vårt metodiske fokus er hyttene i seg selv, og hyttenes biografi. Verken hytter eller mennesker lever evig, men fordi en hytte vanligvis varer lenger enn et menneskeliv, er det mulig å følge hytta gjennom ulike familiekonstellasjoner over tid. Vi studerer hytter i ulike deler av Norge. Vi studerer både de som har stabilt eierskap og er omgitt av harmoniske relasjoner, og de som er gjenstand for arveoppgjør og konflikt. Gjennom å undersøke ulike løsninger, vil vi også undersøke hva som skal til for at hytta skal forbli i slekten, og hva som kjennetegner vellykkede løsninger.
Prosjektet er et samarbeid mellom Sosialantropologisk Institutt og Norsk Folkemuseum. Prosjektet vil resultere i vitenskapelige artikler, en populærvitenskapelig bok, og en utstilling på Norsk Folkemuseum våren 2019.