Konferansen er et resultat av forskningsprosjektet Privatlivets grenser ledet av Marianne Elisabeth Lien, professor ved Sosialantropologisk institutt (SAI). I samarbeid med Norsk Institutt for Naturforskning har forskere ved SAI og ellers undersøkt betingelsene for sosialt liv og sosialitet i en digital verden.
Det digitale gjennomsyrer hverdagen
Konferansen tok blant annet for seg hvordan det digitale påvirker vennskap, familieliv og flørt, så vel som makt og politikk og viser også hva som skjer når natur og dyr «digitaliseres».
Det var innledninger fra inn- og utland om blant annet om roboter som representerer elever i klasserommet, om hvor mye av tiden vår som går med på å se på mobiltelefonen hver dag, om tak med solceller som viktige investeringsobjekter om ekstremisme og om mye annet. Hver dag under konferansen var det også omvisning i utstillingen: Privatlivets grenser: Nye samvær- nye skillelinjer
Mange som jobber med sammenfattende temaer
– Forskningsprosjektet har lært oss viktigheten av ikke å isolere digital etnografi som forskningsfelt løsrevet fra andre deler av sosialt liv, oppsummerer Marianne Elisabeth Lien.
– Vi har også erfart stor variasjon og dynamisk endring i måten digital sosialitet utøves, og vil derfor advare mot generalisering. I tillegg har konferansen vist oss at det er mange sterke miljøer i Norge, som jobber med liknende spørsmål, og det har vært flott å skape en arena der disse, ofte unge forskerne, kan møtes og utvikle analyser sammen, forteller hun.
– Hvis du skal framheve et par temaer som er særlig viktig å forske videre på. Hvilke to vil du velge?
– Det var et vanskelig spørsmål. Et fokus jeg savner er solide studier av de som utvikler de mange apper og plattformer vi bruker til daglig. Det er mye forskning på brukere, og også noe om investorer og økonomisk og politisk makt, men lite fra de mange som har det som levebrød å lokke oss andre inn i de mange digitale rommene som konkurrerer om vår oppmerksomhet.
– Hvordan bidrar et antropologisk forskningsblikk inn på vår digitale hverdag – som er særlig viktig?
– Vi studerer mennesker med søkelys på deres ulike hverdagsliv og de dilemmaer og ulike utfordringer folk erfarer til daglig. Dermed får vi unik innsikt i hvordan digital sosialitet «gjøres» i praksis. I tillegg – som vi lærte av blant annet Anna-Maria Walter, er det stor regional variasjon i hvordan digital sosialitet virker, og her er antropologiske bidrag særlig nyttige.
– Dere hadde konferansen og utstillingen på Teknisk museum. Fortell – kort - om hva de rammene gjorde for konferansen og diskusjonen og hvem som kom?
– Samarbeidet med Teknisk Museum har brakt oss i dialog med både dyktige kuratorer og scenografer, men også tusenvis av kritiske tilhørere. Norsk Teknisk Museum har svært mange besøkende, og gir oss tilgang til disse, men dette tvinger oss samtidig til å forenkle budskapet, som er veldig nyttig, sier Lien.