En gruppe pensjonister har gått sammen for å forhandle om egen posisjon i et økende digitalisert samfunn, de vil ikke la seg akterutseile, og samles i en dataklubb for å holde tritt med den digitale samfunnsutviklingen. Det er på disse møtene og i miljøet knyttet til en slik dataklubb jeg har gjort mitt feltarbeid.
Gjennom å studere læringsprosessene og å indentifisere hva som inngår i det å «bli digital» søker prosjektet å svare på hvordan digitale representasjoner utfordrer kursdeltagerens opplevelse av tiden som går, rytmen i deres hverdagsliv, og deres sosiale rom.
Det trekkes kontinuering grenser mellom det digitale og ikke-digitale i møte med teknologien i hverdagen. Smartelefonen kan bli med meg hit, men ikke lenger. Den ligger på kommoden i stua når de legger seg om kvelden, «for den har da ikke noe på soverommet å gjøre». Eller som Astrid sa den gangen vi diskuterte chatroboten som møtte henne i nettbanken «Det må da finnes grenser». Ja, for hvor går egentlig grensen, kan alt digitaliseres? Hva vinnes, og hva går tapt i denne prosessen?
Smarttelefonen byr ikke bare på utfordringer; den byr på en rekke muligheter til å holde kontakt med sine omgivelser. Gjennom en ‘like’ kan Astrid minne sine Facebook venner om «at det foresatt er liv i meg liksom». Finn deler sin hjemmelagde kjøttbolleoppskrift med sine fb venner, og fra kjøkkenbordet kobler han seg på sitt sosiale nettverk. Oppskriften sirkulerer nå blant venner og bekjente i inn og utland og utvider dermed det umiddelbare øyeblikket i tid og rom. Hvilke komparative muligheter ligger det her til å forstå mekanismene i denne type sosialitet? Kan vi gjennom å lese nesten hundre år gammel etnografi fra gaveutvekslingspraksiser i Stillehavet nærme oss noe av kjernen i Facebooks globale suksess? Hvilke muligheter gir disse kommunikasjonsmidlene Finn og Astrid til å frembringe verdi?
Myndighetene i Norge har som mål å stadig effektivisere og digitalisere offentlige tjenester. En rekke store internasjonale selskaper har store økonomiske interesser i å gjøre det samme med våre private liv gjennom sosiale plattformer. For hvem er disse løsningene de mest tjenlige, og hvilke innsikter kan de eldres møte med den digitale teknologien gi oss til å forstå hvilke sosiale implikasjoner digitaliseringsprosesser har for oss andre?
Kontakt: Katja Helland Perminow