Hvordan fikk du din nåværende jobb?
Jeg fikk jobben gjennom en ordinær søknadsprosess og intervjurunde. Jeg startet i et vikariat juni 2016, og fikk tilbud om fast stilling etter ca. et halvt år.
Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?
Gjennom arbeidet med masteroppgaven fikk jeg kjennskap til plansystemet, Fylkesmannens rolle i plansaker, viktige styringsdokument og lovverk. Denne kunnskapen hadde sannsynligvis stor betydning for at jeg fikk tilbud om jobben. I tillegg hadde jeg tidligere hatt deltidsjobber tilknyttet fagfeltet. Ved siden av arbeidet med masteroppgaven skrev jeg en trafikkplan for bydel Østensjø og jobbet litt som forskningsassistent ved Transportøkonomisk institutt. Arbeidsgiver vektla nok også disse erfaringene.
Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?
Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttaler seg til alle planforslag som sendes på høring i de to fylkene. Jeg har ansvar for å skrive uttalelser til plansaker på vegne av miljøvernavdelingen i ti av kommunene i Akershus. Uttalelsene skrives med utgangspunkt i Fylkesmannens rolle som sektormyndighet og forvalter av regjeringens politikk i arealplanlegging. I mine kommuner er det spesielt problemstillinger knyttet til samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging som gjør seg gjeldende. Fylkesmannen har også myndighet til å fremme innsigelser mot planforslag, noe som innebærer at jeg bruker en del av tiden min på dialog- og meklingsmøter med lokale myndigheter og andre aktører.
Hva jobber du med akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg mye med en innsigelsessak som omhandler boligbygging utenfor prioriterte vekstområder. Ellers bruker jeg tiden på å skrive uttalelser og besvare henvendelser om plansaker.
Hvordan bruker du samfunnsgeografiutdanningen i jobben din?
I jobben må jeg ofte gjøre vurderinger om planer som inneholder sterke interessekonflikter og komplekse problemstillinger. Gjennom utdanningen fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har jeg lært meg å innhente og analysere relevant informasjon, skrive strukturerte tekster, argumentere og redegjøre grundig for synspunkt og være kritisk til mine egne konklusjoner. Slike grunnleggende egenskaper - som en får gjennom en samfunnsvitenskapelig utdannelse - er helt nødvendige i arbeidet som byråkrat og saksbehandler.
Gjennom min fordypning i bygeografi ble jeg gjort kjent med mange aktuelle tema innenfor planleggingsfeltet. Jeg fikk for eksempel en bedre forståelse av hvordan makt og kunnskap er sammenvevd i det politiske plansystemet. Dette gjorde meg oppmerksom på at det svært sjeldent finnes ett rett svar i spørsmål om arealbruk, og ledet meg til å erkjenne at beslutninger som regel er verdibaserte og bygger på fagkunnskap i svært varierende grad. Denne kunnskapen er viktig for å forstå de politiske prosessene jeg forholder meg til i jobben. Selv om det i blant er frustrerende at faglig baserte vurderinger ikke alltid får gjennomslag, er det samtidig veldig spennende å jobbe innenfor et politisk system.
Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?
Det viktigste er å gripe de sjansene en har til å få erfaring og kontakter utenfor universitetet. Jeg tror for eksempel det kan være lurt å knytte seg til eksterne fagmiljøer når en skal skrive masteroppgaven. Ved valg av fordypningsområde og tema for oppgave er det viktigst at en velger noe man synes er interessant. Det sikrer at du er engasjert og motivert for jobben du skal gjøre. Deretter bør en forsøke å finne ut av hvordan fagområdet kan kobles til konkrete arbeidsfelt, slik at man kan tydeliggjøre kompetansen en har bygget opp ovenfor aktuelle arbeidsgivere.