Hvordan fikk du din nåværende jobb?
Etter endt studie søkte jeg på et vikariat som rådgiver for informasjonsarbeid om globale spørsmål i Mellomkirkelig råd, og fikk denne stillingen. Der møtte og samarbeidet jeg med mange ulike organisasjoner, deriblant Stiftelsen Karibu. Rett før vikariatet mitt i Mellomkirkelig råd gikk ut ble jeg kontaktet av daglig leder i Karibu med spørsmål om jeg var interessert i å begynne i et nytt vikariat som informasjons- og prosjektrådgiver hos dem.
Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?
Det var nok en kombinasjon av flere ting, men en viktig faktor var nok at jeg allerede kjente til Karibu sitt nettverk og var innforstått med en del av arbeidet de gjorde der. I tillegg til min faglige bakgrunn spilte også internasjonale erfaringer positivt inn, som feltarbeid i forbindelse med masteren, utvekslingsopphold og arbeid i utlandet.
Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?
Stiftelsen Karibu er en liten organisasjon som har som mål å ‘løfte frem alternative stemmer fra det globale sør’. Våre partnere er organisasjoner og nettverk i det globale sør som forsøker å utfordre samfunnets etablerte maktstrukturer som er undertrykkende for de fattigste og bidrar til en økt ulikhet mellom nord og sør.
Min jobb er å ta imot og behandle prosjektsøknader om økonomisk støtte fra ulike partnere og nettverk. Når disse er ferdigbehandlet utarbeider jeg sakspapirer som presenteres for styret. I tillegg til oppfølging av nettverk i Norge og utlandet, har jeg ansvar for utarbeidelse og publisering av Karibu sitt månedlige nyhetsbrev, Voices from the South.
Hva jobber du med akkurat nå?
Dette er i all hovedsak en kontorjobb, men det er en variert tematikk jeg får lov til å arbeide med. Nå for tiden bruker jeg mest tid på behandling og oppfølging av to søknader fra partnere i henholdsvis Sør-Afrika og Sri Lanka. Da blir det litt skyping og masse mailskriving for å få klarhet i ulike momenter ved prosjektene skissert i søknadene.
Senere i år skal Karibu delta på WTO sitt ministermøte i Argentina, og jeg bruker en del tid på forberedelse til dette møtet. Forberedelsene innebærer blant annet å finne frem til relevant tematikk og kritikk, for så å sette meg godt inn i dette. Videre tar det å avtale og koordinere møter og konferanser med partnere og nettverk der mye av arbeidsdagen.
Hvordan bruker du samfunnsgeografiutdanningen i jobben din?
Samfunnsgeografiutdanningen min har gitt meg mange viktige verktøy som har vært fine å ha med meg inn i jobben. Som for eksempel evnen til å kunne sette seg raskt inn i ny kunnskap og tematikk, til å tenke kritisk, og til å kunne se ting i en større sammenheng og kontekst. Videre har fordypningen i politisk- og utviklingsgeografi gitt meg større innsikt i makt- og avhengighetsstrukturer i og mellom land i nord og i sør, i tillegg til en mer generell faktakunnskap om de politiske og økonomiske realitetene på bakken i mange av landene jeg nå jobber med. Dette har vært veldig nyttig i vurderinger og analyser av nye prosjektsøknader.
Ellers er også den generelle kompetansen en får fra et masterløp veldig viktig i jobben. Som erfaring med å jobbe analytisk og strukturert, og evnen til å kunne formulere seg godt skriftlig, både på norsk og engelsk.
Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?
Jeg ser at det kan være smart å engasjere seg også utenfor universitetet. Dra på utveksling eller gjør noe som kan skille deg ut fra mengden mennesker som ofte er vel så flinke som deg selv. Skriv masteroppgave om noe som engasjerer og interesserer deg, gjerne på et aktuelt tema – da blir det gøyere å jobbe med det i ettertid. Så må en ikke bekymre seg så mye. Vi får jo som regel alltid jobb til slutt. Vi er da tross alt samfunnsgeografer.