Fra teori til praksis

Borghild Johanne Aasvold er på hjemmebane i det åpne kontorlandskapet. Hun er tilbake på arbeidsplassen der hun tre dager i uka gjennom åtte uker nylig har hatt internship. På vei gjennom det toppmoderne kontorbygget, midt på sjølveste barcode i Oslo sentrum, hilser Borghild på tidligere kollegaer som går forbi.

Noen av dem skal hun jobbe med igjen allerede til sommeren.

– I seks uker skal jeg fortsette arbeidet med caseanalysen om naturrisiko. Jeg fikk tilbud om sommerjobben da jeg var ferdig her i praksis, sier hun.

For første gang dette semesteret har masterstudentene i samfunnsøkonomi ved Økonomisk institutt hatt muligheten til å velge et internship som del av graden. Borghild søkte seg til Norges største pensjonsselskap, KLP, som leverer finans- og forsikringstjenester til offentlig sektor.

På tross av at hun ikke hadde noe relevant erfaring - verken fra studentorganisasjoner eller deltidsarbeid - fikk hun plassen.

– Det var krevende å hoppe rett ut i arbeidslivet, men i retrospekt skjønner jeg hvor viktig det har vært for meg å se hvordan samfunnsøkonomer jobber på et sted som KLP, sier Borghild.

– Også synes jeg det har vært veldig spennende å jobbe med bærekraft. Kanskje det er noe jeg vil fortsette med i framtida.

Nybrottsarbeid

Gjermund Grimsby er fagsjef for klima i KLP, og har vært Borghilds arbeidsleder i avdelinga for samfunnsansvar. Avdelinga skal bidra til bærekraftig omstilling ved å påvirke selskapene som KLP investerer sine penger i, til å tenke grønt.

– Vi sliter med å rapportere de indirekte utslippene fra mange av selskapene. Særlig rapportering bank- og finanssektoren har vært en stein i skoen for oss, forteller Gjermund.

Han kaller derfor Borghilds oppdrag i praksisperioden for et nybrottsarbeid.

– Borghild fikk denne oppgaven fordi det var en helt reell utfordring som vi måtte løse.

I løpet av oppholdet i KLP har Borghild henta ut data fra de ulike selskapene i aksjeporteføljen, og laga en standardisert metode for å rapportere utslippstall. Underveis måtte samfunnsøkonomistudenten ta i bruk sine teoretiske innsikter fra UiO – på virkelige scenarioer.

– Jeg har sjøl studert ved Økonomisk institutt, og veit at fagene er ganske teoritunge, sier Gjermund.

– Du kan føle du er litt langt unna virkeligheten noen ganger. Da er det en stor fordel å få anvendt faget praktisk. Det er dessuten noe enhver arbeidsgiver setter pris på, at du er i stand til å dra den broen mellom teori og virkelighet.

Alt hva du kan lære

Borghild forteller at hun har fått mest bruk for programmering og økonometri i løpet av praksisoppholdet. Men kanskje aller mest nyttig har vært de generelle samarbeidsferdighetene som Borghild har plukka opp i løpet av studietida.

– Mitt fremste tips til studenter som skal ut i internship, er å være åpen og ta til deg alt det du kan lære av de du jobber med, sier hun.

– I denne avdelinga jobber det både samfunnsøkonomer og statsvitere, ved siden av naturvitere, jurister og ingeniører. Det har vært veldig lærerikt å stå side om side med alle disse flinke folka.

En bølge av informasjon

Det var interessen for politisk adferd som fikk Robin Kirknes Andreassen til å søke på praksisplassen i Valgdirektoratet. Han tar en master i statsvitenskap ved UiO, og har skrevet bacheloroppgave om velgeradferd.

Robin er fascinert av hvordan menneskelige valg, så vel i politikken som i hverdagslivet, kan være forutsigbare, og ikke forutsigbare i det hele tatt – samtidig.

– Men jeg hadde ingen erfaring fra valgvirksomhet, har aldri før jobba som valgmedarbeider eller funksjonær. Det mest krevende ved praksisperioden var derfor å sette seg inn i alt det nye, og få arbeidsoppgavene til å gi mening, sier Robin.

– Jeg lærte fort at politiske valg er veldig kompliserte. Det var en bølge av ny informasjon.

Kunnskap fra studiene blei til nyvinning på jobb

Jobbhverdagen i Valgdirektoratet er variert. Robin var tilknytta fagavdelinga, og skulle bidra inn i arbeidet med å hjelpe kommuner med valggjennomføring.  

Samtidig fikk han prøve seg på kontaktsenteret – ei slags førstelinje for kommuner, partier, og nysgjerrige velgere for øvrig.

– Jeg var i Valgdirektoratet like før listeforslagsfristen gikk ut, 31. mars. Mange av henvendelsene gjaldt derfor den elektroniske listeforslagsportalen, og tolkninger av regelverk knytta til dette, som hva et gyldig listeforslag er, sier Robin.

I arbeidet opp mot fagavdelinga, blei masterstudenten involvert i evalueringa av stortingsvalget i 2021. Han skulle se på informasjonstiltakene opp mot kommunene, som Valgdirektoratet gjennomførte i forkant av valget.

Robin syntes det var rart at Valgdirektoratet ikke hadde brukt noen form for eksperimentelt design i disse framstøtene - en metode han kjente godt til fra statsvitenskapen.

– I et eksperimentelt design har du ei kontrollgruppe og ei tiltaksgruppe. Da kan du måle valgdeltakelse på tvers av gruppene, og dermed få mer presise tall på hvilke tiltak som funker, sier han.

– Jeg foreslo metoden til fagavdelinga, og jeg har inntrykk av at Valgdirektoratet skal prøve et slikt opplegg fram mot valget i 2025. Det er veldig gøy!

Mer håpefull etter praksis

Robin forteller at han tidligere har vært nervøs for å hva slags jobb han skal få etter endt utdanning. I kjølvannet av praksisperioden i Valgdirektoratet, forteller han at han har fått både mer relevant erfaring, og mer sjøltillit.

Det kan ha gjort utslag på et nylig jobbintervju.

– Jeg har fått meg en deltidsjobb som faktisk er ekstremt relevant, sier Robin og smiler.

Han skal drive med lobbyvirksomhet for en ideell organisasjon ved siden av studiene.

– Mye av det jeg holdt på med i Valgdirektoratet, er overførbart til den nye jobben. For det første hva det vil innebære å jobbe på et kontor. Men også viktigheten av å se de lange linjene, og identifisere hva det er jeg ikke kan og hva er det jeg bør lære meg, sier Robin.

– Erfaringa fra praksis har sånn sett vært helt ypperlig.

Studentene bidrar med mer enn de tror

Robins leder i Valgdirektoratet heter Thomas Torgersen, og er tilfeldigvis også utdanna statsviter fra UiO. Han forteller at Valgdirektoratet er svært fornøyde, både med SVs praksisordning generelt og Robins innsats spesielt.

– Vi har vært heldige og fått inn gode praksisstudenter i hver runde med praksis vi har gjennomført, sier Thomas.

– Robin stilte med god metodisk forståelse, og vi fikk spesielt glede av de analytiske ferdighetene hans. Både i evalueringa, og i mer operative oppgaver som inngår i direktoratets veiledningsarbeid ovenfor kommuner, fylkeskommuner, og velgere.

Torgersen mener at praksisordninga fungerer såpass godt, fordi studentene fra SV er læringsvillige og bidrar med nye perspektiver, som ofte er med på å utfordre det etablerte.

– De har også stor arbeidskapasitet og leverer god kvalitet. Som regel har studenter mye mer av ferdigheter og noe å bidra med, enn det de sjøl tror.

Gjør det lettere for arbeidsgiver

På Karrieresenteret ved UiO jobbet Gisle Hellsten hver dag med å vise studentene hvordan fagene de studerer er relevante for arbeidslivet. Han tror praksis er en gylden anledning for å få prøvd seg i en virksomhet, og slik oppdage hvor anvendelig eget fag faktisk er.

– Å få jobbe med bedriftens problemstillinger og oppgaver, og samtidig anvende fag man studerer, gir verdifull læring, sier Gisle.

– Erfaringene du får i praksis, kan du i tillegg bruke i framtidige jobbprosesser. Det blir lettere for en arbeidsgiver å forstå hva du kan, hvis du kan gi konkrete eksempler på ferdigheter som analyse, kommunikasjon og samarbeid.

Praksis allerede på bachelor

For første gang i år kan bachelorstudenter i statsvitenskap få praksiserfaring. De kan velge mellom 14 ulike arbeidsgivere i emnet STV1550, og oppleve og erfare relevansen av den statsvitenskapelige utdanninga i praksis.

Gisle Hellsten tror praksis tidlig i studieløpet kan være smart.

– Du vil få en pekepinn på om dette er noe du ønsker å gjøre mer av, eller på den andre siden, at dette kanskje ikke var helt det du kan tenke deg å gjøre i en fulltidsstilling, sier han.

– Begge deler vil være verdifull erfaring.

Les om praksis for bachelorprogrammet i statsvitenskap

Å orientere seg i arbeidsmarkedet og fatte gode beslutninger for seg sjøl om veien videre, vil ifølge lederen av Karrieresenteret være med på å sikre at studentene finner et felt i arbeidslivet de til slutt vil trives i.

– Det kan også være en motivasjon i seg sjøl at all den teorien man får gjennom studier, faktisk er etterspurt i arbeidsmarkedet.