På det verste leverte kun en av fem masterstudenter på normert tid ved Sosialantropologisk institutt (SAI). Delvis på grunn av vanskeligheter med å gjennomføre feltarbeid under koronapandemien. Men siden bunnåret har instituttet tatt grep. Etter tre år med målretta innsats, kan SAI vise til tre ganger så høy gjennomføringsgrad på masternivå, og lavere frafall på bachelor.
Instituttleder Thorgeir Kolshus tror den positive tendensen har å gjøre med hvordan SAI møter studentene, og at de tar på alvor hva en studietid egentlig er.
– Vi kan rett og slett bruke faget vårt til å se studietida mer som et overgangsritual. Vi må anerkjenne og markere at studiestart er et stort øyeblikk, og at hver semesterstart også er en spesiell anledning, sier han.
– Dette er folk som velger å vie år av sitt liv til å studere det vi kan aller best. Hvis du ikke møter dette med ydmjukhet, da har du jo egentlig misforstått din rolle, sier han.
Kaos inni alle
Kolshus forteller at SAI blant annet jobber kontinuerlig med å forbedre innholdet for de første dagene på Blindern.
– De fleste førstegangsstudenter forsøker å se ut som de er kule og avslappa, men inni så koker de, sier han.
SAI har derfor begynt å snakke høyt om at studiestart er unntakstilstand for alle.
– Jeg tror kaoset den enkelte opplever, faller mer på plass når de skjønner at alle andre opplever det samme der og da, og at vi som nå står og tar dem imot opplevde det på samme måte. Samtidig som vi er nøye på å snakke om hvilke forventninger vi har til studentene, og hvilke forventninger de skal ha av oss, sier han.
– Vi har også fått inn foredrag fra studenthelsetjenesten om det å bety noe for andre, for eksempel, at noen legger merke til det når du ikke er der.
Andre semester er kritisk
SAI er i ferd med å revidere bachelorprogrammet i sosialantropologi. Med seg i prosessen har Kolshus innsikten om at frafallet først og fremst skjer i andre semester. Da begeistringa fra studiestart har lagt seg, og studenthverdagen står for tur.
– I løpet av andre semester møter mange den store kneika. Om de kommer seg over, vil de tåle ei forelesningsrekke som kanskje ikke er helt optimal. Fordi de veit at det er andre ting der, som vil overraske og begeistre. Det er mer som venter. Men vi må hjelpe dem over kneika først, sier instituttlederen.
SAI har derfor gjennomført ei grundig vurdering av emneporteføljen, i tillegg til å tenke på universell utforming i et bredere mangfoldperspektiv. Kolshus påpeker at det kan være så mye som tjuefem prosent av studentmassen som har utfordringer knytta til eksempelvis hørsel, syn, psyke og fordøyelse.
– Vi vil sørge for at flest mulig behov blir imøtekommet, uten at folk trenger å spørre om det. Det er snakk om store grupper med ganske ulike behov. Vi legger ikke lista for tilrettelegging på juridisk sett lavest mulig nivå. Vi skal sikte høyere, sier Kolshus.
Han tror tilrettelegging er viktig for at folk skal føle seg sett, respektert og ønska.
– Alle vi som har jobba med folk som for eksempel har utfordringer med hørsel, veit at til slutt så gidder de ikke å spørre lenger. De fleste av oss er stolte. Vi ønsker ikke å være til bry. Vi vil bare være der som en helt vanlig student og bli møtt med det utgangspunktet som vi har.
En kultur for gjennomføring
På masternivå vil Kolshus trekke fram to spesifikke endringer som han tror har hatt effekt, og som vil ha fortsette å påvirke morgendagens gjennomføringsgrad ved instituttet.
– Hos oss hadde ei urovekkende fortelling fått etablere seg. At det å skrive ei masteroppgave er håpløst vanskelig. Allerede første semester begynte våre studenter å planlegge utsettelse av innleveringa. Da er man ute på ville veier, sier han.
Kolshus tror det har vært avgjørende for studentene å få et tydelig signal i motsatt retning. At innlevering på normert tid tvert imot er mulig, og samme hva som skjer, skal veileder og student gjennomføre planen, sammen.
– Vi sørger for at veilederen legger opp en tydelig plan for innlevering fra første øyeblikk. Planen bør innebære faste møter hver måned. Og så skal studenten levere noe. Om det er én side, eller om det er 40 sider. Det er ikke det viktigste. Det viktigste er at planen er der, og at vi følger den planen, sier han.
Sjølve strukturen i masterprogrammet er også i ferd med å bli endra, noe som blant annet innebærer at feltarbeidet legges inn tidligere i løpet.
– Tidligere gikk feltarbeid gjennom sommerferien etter det første året, og det ødela for en del som for eksempel var avhengige av å jobbe i løpet av sommeren for å få penger til resten av året. Fra og med neste år blir feltarbeid fra desember til juni andre semester, sier Kolshus.
– Jeg tror det nå blir enda lettere for masterstudentene våre å fullføre på normert tid.
Instituttlederen mener det er en situasjon alle vinner på.
– Høy gjennomføringsgrad er veldig bra for studentene, for de kommer inn i en kultur hvor det å bli ferdig i tide er normalt. Å levere på normert tid ser bra ut på CV-en og studentene slipper forhøya lån. Dessuten er det veldig bra for instituttet. Med den nye fordelingsmodellen vil gjennomføring på normert tid bli enda mer utslagsgivende for bunnlinja, sier Kolshus.
– Og så vil tallene slå positivt ut på Studiebarometeret og de store internasjonale rankingene hvor gjennomføring er en viktig faktor.