På så forskjellige arbeidsplasser som Statistisk sentralbyrå, LO, Norad og PwC, har masterstudentene ved Økonomisk institutt (ØI) nylig gjennomført åtte ukers praksis. Den 13. mars presenterte de aspirerende samfunnsøkonomene sine erfaringer fra felten.
En av dem var Jon Henrik Sverdrup Lund, som har hatt internship i Nærings- og fiskeridepartementet. I det praktiske arbeidet har masterstudenten fått bruk for hva han kaller for den samfunnsøkonomiske ryggmargsrefleksen fra studiene.
– Du får en viss ballast når du har sett likevektsdiagrammet utallige ganger, og har terpa på ting som konsumentoverskudd og produsentoverskudd og mikroøkonomi og alle de andre grunnbegrepene fra den samfunnsøkonomiske utdannelsen, sier Sverdrup Lund.
– Du får til slutt en samfunnsøkonomisk ryggmargsrefleks som gjør at du umiddelbart kan reagere på om en påstand er riktig, eller ikke.
Det som kreves i arbeidslivet
Sverdrup Lund er på sitt andre semester på masterprogrammet i samfunnsøkonomi. Etter å ha valgt emnet Intership i økonomi, fikk han praksisplass i Nærings- og fiskeridepartementet, hvor masterstudenten blant annet har vært med på å utforme ei stortingsmelding om sammenhengen mellom internasjonal handel og klima.
– Det gøyeste har vært å se hvordan et departement jobber, og lære om hvordan Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med andre departementer og sektorer for å drive fram prosesser og sikre politisk forankring, sier han.
Gjennom praksisperioden har Sverdrup Lund fått bekrefta en allerede glødende interesse for offentlig forvaltning og internasjonale relasjoner.
– Jeg har fått vite litt mer om hva som kreves i arbeidslivet, hva slags faglig erfaring og kompetanse som faktisk teller, sier han.
– Tilbake til studiene skal jeg ta med meg fokuset på sammenhengen mellom internasjonal handel og klima, for å finne ut om det er noe forskning som mangler på feltet, som jeg kanskje kan dykke ned i med min masteroppgave.
Svært ulike arbeidsoppgaver
Karen Helene Ulltveit-Moe, professor og instituttleder ved ØI, var en av inititativtakerne da praksisemnet gikk for første gang i 2023. Hun mener at et internship burde være interessant for de aller fleste studenter, fordi det er så viktig å knytte tette bånd mellom studiene og arbeidslivet.
– Vi veit at praksiserfaring etterspørres når studentene er ferdige med graden sin, og skal ut i jobb, sier hun.
Ulltveit-Moe forteller at hun synes det er morsomt å høre på alt som studentene har vært med på, og hvordan de har fått prøvd ut de samfunnsøkonomiske ferdighetene sine på forskjellige måter.
– Enkelte har fått være med på å løse et bredt spekter av ulike arbeidsoppgaver, mens andre har jobba mer sammenhengende på spesifikke prosjekter, sier hun.
Ulltveit-Moe er også takknemlig overfor virksomhetene som har tatt imot og tilrettelagt for praksisplasser.
– De bruker en hel del ressurser på å ta imot studentene våre. At flere velger å bli med på nytt når vi nå arrangerer dette for andre gang, tolker jeg som et signal om at virksomhetene får noe ut av samarbeidet, og at de synes studentene våre er gode, sier hun.
– Da må vi sørge for at de forblir attraktive, også når de er ferdige med studiene.