Ville skrive masteroppgave som kunne brukes til noe

Gjennom stipendet fra Osloforskning fikk Anna Dåsnes muligheten til å skrive om noe som angikk flere enn veilederen sin, og seg sjøl.

Bildet kan inneholde: leppe, smil, øyenbryn, øye, ansiktsuttrykk.

Gjør det for Oslo: Anna Dåsnes på jobb i Rådhuset som bystyrerepresentant for Venstre. Foto: Erik Engblad / UiO

Da Anna Dåsnes skulle i gang med masteroppgaven sin, tegna hun opp verdens største tankekart.

Anna tok master i nordisk på lektorprogrammet, og hadde mange muligheter. Skulle hun skrive ei oppgave om litteratur? Språk? Eller retorikk og kommunikasjon?

– Det har alltid vært mitt problem, at jeg synes veldig mye er veldig spennende, sier hun.

Men én ting var Anna sikker på. Hun ville skrive ei oppgave som gjorde nytte for seg.

– Jeg ville gjøre noe som ikke bare var interessant for meg personlig, men som også kunne komme andre til gode. Problemet var bare at jeg ikke visste hva.

Les mer og søk masterstipend fra Osloforskning innen 15. februar!

Kniven på strupen

Løsninga kom fra uventa hold. Nærmest ved en tilfeldighet bladde Anna seg gjennom stipendoversikten på universitetets nettsider. Der fant hun masterstipendet fra Osloforskning – et samarbeid mellom Oslo kommune og UiO, som skal bidra til å fremme forskning som henter sitt tema fra Oslo.

Stipendet var på inntil 40 000 kroner, og alle masterstudenter på UiO kunne søke.

– Jeg synes det virka meningsfullt å skrive om noe som var relevant for Oslo. Når du knytter deg til et prosjekt eller et stipend som dette, forplikter du deg til å levere innafor noen ganske spesifikke rammer. Samtidig som du dekker et behov som faktisk er der, i den virkelige verden, sier Anna.

Men fristen for å søke stipendet var ikke langt unna, og søknaden skulle inneholde en prosjektbeskrivelse.

Anna måtte rett og slett bestemme seg.

– Det var i grunnen ganske forløsende, å måtte gå for noe. Dette var i 2021, så vi sto fortsatt midt i pandemien. Jeg bestemte meg for å søke om å gjøre en retorisk analyse av koronakommunikasjonen i Oslo, sier Anna.

Hun ville se kritisk på fem av daværende byrådsleder Raymond Johansens taler, samt fire SMS-er som Oslo kommune hadde sendt ut til alle innbyggerne i byen.

– Prosjektet vakte heldigvis interesse, og jeg fikk stipendet. 

Anna Dåsnes på kontoret i Oslo Rådhus
Badeender på kontoret: Anna Dåsnes beundrer utsikten fra kontoret sitt i Oslo Rådhus. Hvem badeendene i bakgrunnen tilhører, er ikke kjent. Kan det ha vært kontorets forrige eier, byråd for miljø og samferdsel – Marit Vea? Foto: Erik Engblad / UiO

     

Tungvint språk hos mange offentlige instanser

Vi møter Anna i den ærverdige festsalen i Oslo Rådhus. For tida har hun permisjon fra jobben som lærer i voksenopplæringa, for å sitte i bystyret for Venstre. Anna forteller at Rådhuset er et spennende sted å jobbe, sjøl om det parlamentariske systemet noen ganger kan være krevende.

I sitt politiske virke er Anna hele tida bevisst på hvordan myndighetene henvender seg til byens borgere: Hva slags språk bruker politikere, og hvordan kommuniserer språket?

– Heldigvis har de fleste begynt å legge fra seg tanken på at det er viktig å snakke i vanskelige termer, for å få kredibilitet, sier hun.

Som lærer for flyktninger og innvandrere, har Anna førstehånds kunnskap med fordelene av et klart språk.

– Jeg prøver alltid å formulere meg på en måte som elevene mine kunne forstått. Det er veldig mange folk i Oslo som ikke har norsk som morsmål. Da er det viktig at offentlige instanser prøver å kommunisere på en mest mulig tilgjengelig måte. Dette blei jeg mye mer bevisst på etter å ha analysert koronakommunikasjonen i en teoretisk kontekst på Blindern.

Har dere egentlig tenkt på dette?

Etter at Anna Dåsnes hadde levert masteroppgaven sin, fikk hun mye oppmerksomhet i sosiale medier, og oppslag i KOM24 og på psykologisk.no. Hun fikk anledning til å presentere funnene sine på et frokostseminar i regi av Osloforskning. På seminaret, som blei avholdt på Rådhuset, var det flere som stilte spørsmål og viste interesse, blant annet folk fra embetsverket.

– Jeg henta mye motivasjon underveis fra tanken på å produsere noe som også kunne være nyttig for andre, og ikke bare for egen akademiske utvikling, sier Anna.

Hun fikk mye ut av å høre de andre stipendmottakerne presentere sitt arbeid. Flere av masteroppgavene som var blitt finansiert av stipendet til Osloforskning, dreide seg rundt nye og ganske ukonvensjonelle problemstillinger.

– For eksempel var det ei som hadde skrevet om hva ny teknologi kan gjøre for eldre. Sjøl om dette ikke nødvendigvis er noe departementene sitter og jobber med hver dag, er det utrolig verdifullt for dem at studenter kommer inn utenfra og sier: Har dere sett på denne problemstillingen? Har dere egentlig tenkt på dette?

Anna slår fast at det for henne ga mye mening å skrive masteroppgaven sin om Oslo kommune, ved hjelp av midler fra Osloforskning.

– Men jeg tror også det er veldig sunt for Oslo kommune at folk på UiO forsker på hva Oslo kommune driver med, og bidra inn med nye perspektiver.

Les mer og søk masterstipend fra Osloforskning innen 15. februar!

Publisert 17. jan. 2024 16:55 - Sist endret 12. juni 2024 14:18