Populisme og populistiske partier

I denne oppgaven skal vi gjøre rede for hva som menes med populistiske partier. I første del av oppgaven tar vi tar utgangspunkt i Jupskås tre forståelser av populisme, (1) en mobiliseringsstrategi, (2) en form for politisk kommunikasjon og (3) en (tynn) ideologi (2016, s. 188). Videre i andre del av oppgaven skal vi forsøke å plassere partiene Movimiento V Républica (MVR) og United Kingdom Independence Party (UKIP) i et populistisk landskap med hovedvekt på denne teorien.

Hva er populisme?

For å forstå hva som menes med et populistisk parti, må en først ta for seg hva som er populisme. I dagligtalen blir populisme ofte brukt om partier eller politikere som endrer holdning til enkelt politiske spørsmål etter hva de tror de kan tjene mest på, og som fremmer forslag som de tror gjør dem populære blant innbyggerne (Jupskås, 2016, s. 189). Som nevnt innledningsvis er det særlig tre forståelser av betegnelsen vi skal se nærmere på. Utover disse kan en også dele populistiske partier inn i partifamilier, men dette er ikke noe vi vektlegger i denne oppgaven.

Når en snakker om populisme som mobiliseringsstrategi handler det om karismatiske ledere som klarer å samle en gruppe mennesker på tvers av samfunnet uten noen form for tradisjonell partitilhørighet og som har en ideologisk svak kjerne (Jupskås, 2016, s. 188). Et eksempel på dette er da partiet Movimiento V Républica i Venezuela registrerte seg til valg for første gang i 1998 og vant overlegent med 17 av 23 stater. Partilederen Hugo Chávez vant presidentkandidatet med 56% av stemmene (Venezuelan presidental election, 1998, 2016). Et viktig poeng er at ikke alle populistiske partier er drevet av en karismatisk leder og det kan derfor være mer hensiktsmessig å bruke denne mobiliseringsstrategien som en retningslinje for hvorfor visse partier lykkes, heller enn et definitivt kjennetegn ved populistiske partier (Jupskås, 2016, s. 189).

Populisme som kommunikasjonsform vektlegger språk og fremtoning. Politikere som preges av direkte tale, som bruker provoserende argumenter, et simpelt eller konfronterende språk kan inngå i denne kategorien (Jupskås, 2016, s. 189). Et eksempel på populisme som kommunikasjonsform er blant annet når Donald Trump skriver på Twitter: “It’s going to take an outsider to clean up after Clinton, Bush and Obama. Let’s make America Great Again!” (Paust, 2015). Her prøver Trump å skape et skille mellom de tidligere presidentene, som han ser på som en politisk elite, og seg selv, som han omtaler som en utenforstående. Som Jupskås også nevner er det flere utfordringer ved denne forståelsen av populisme. Blant annet er det ikke kun populistiske partier og politikere som bruker et enkelt språk; det er vanlig for de fleste å gjøre under bl.a. valg. I tillegg kan det virke som populisme kun er et retorisk virkemiddel for å skaffe seg oppmerksomhet (Jupskås, 2016, s. 189).

Jupskås bruker følgende definisjon i sitt pensumbidrag; «Populisme som ideologi ser på politikken som en grunnleggende konflikt mellom «folket» og «eliten» og hvor populistene presenterer seg selv som folkets stemme» (2016, s. 189). I et populistisk perspektiv kan en si at elitens innflytelse går på bekostning av folkets demokratiske rettigheter. Populistiske partier vil i så måte forsøke å redusere elitens innflytelse og øke folkets innflytelse over politiske beslutninger. Et virkemiddel som foreslåes av mange populistiske partier er økt bruk av folkeavstemninger (Jupskås, 2016, s. 190). Bruken av folkeavstemninger kommer vi tilbake til i et senere avsnitt.  

Populisme som ideologi omtales ofte i faglitteratur som en «tynn» ideologi, fordi den, som vist overfor “sier lite om andre politiske forhold utover noen prinsipper ved demokratisk styreform, og fordi den kan kombineres med andre tykkere ideologier som sosialisme, liberalisme og nasjonalisme” (Jupskås, 2016, s.190). En kan si at populisme kan brukes som et tillegg sammen med en tradisjonell politisk ideologi. Den tykke ideologien vil kunne gi føringer på bestemte områder som finans, forsvar eller helse, mens populismen vil kunne kreve folkelig innflytelse ved viktige beslutninger på disse områdene. Populisme opptrer derfor uavhengig av den tradisjonelle venstre-høyre aksen i denne definisjonen.

Videre i oppgaven skal vi analysere det venstrepopulistiske partiet MVR og det høyrepopulistiske partiet UKIP for å tydeliggjøre teorien vi når har presentert.

Movimiento V Républica (MVR)

Et tydelig eksempel på populisme som mobiliseringsstrategi var partiet Movimiento V Républica (MVR) i Venezuela. Det venstreorienterte sosialistpartiet var preget av en karismatisk leder og hadde ingen sterk ideologisk kjerne da de vant valget i Venezuela i 1998. I en tid preget av sosial ulikhet og politisk ustabilitet, vant partiets leder, Hugo Chávez, på et program med løfter om å bekjempe korrupsjon og fattigdom, samt omfordele landets enorme oljeressurser (Berg m.fl., 2015). Som karismatisk leder blir Chávez beskrevet som en naturlig autoritet og en talentfull taler som kunne holde på publikum i flere timer (Sivaramakrishnan, 2013). Chávez var i tillegg den første presidenten på over 40 år som ikke tilhørte et av de to tradisjonelle partiene i landet. Etter Chávez død i 2013, tok visepresident Nicolas Maduro over presidentskapet. Under parlamentsvalget i slutten av 2015 ble det tydelig at folket ikke lenger favoriserer partiet, da ⅔ av plassene ble fylt av opposisjonen. Partiets nedgang kan vise til betydningen av Chávez´ lederskap og hvor viktig en karismatisk leder er for et parti uten en sterk ideologisk kjerne og organisasjonsoppbygging. En annen årsak kan være den stadig verre økonomiske situasjonen i landet som hadde bygd seg opp siden børskrakket i 2008 (Stefansen, 2016). Mest sannsynlig er partiets fallende popularitet grunnet i sistnevnte, mens Chávez død kan sies å ha vært en utløsende årsak. Dette gjenspeiler poenget med at populisme som strategi kan si noe om hvorfor partier lykkes, snarere enn som et definitivt kjennetegn ved populistiske partier.

Movimiento V Républica under Hugo Chávez er ikke bare et godt eksempel på populisme som mobiliseringsstrategi, men også populisme som kommunikasjonsform. I tillegg til å være kjent som en karismatisk leder, ble Hugo Chávez også kjent som hva en kan kalle “en politisk rebell”. Hans ønske om å frigjøre Venezuela fra USAs “dominans” ble tydelig markert da han i 2006 holdt en tale i FN hvor han kalte daværende president i USA, George W. Bush, for “el diablo” (djevelen) (Strønen m.fl., 2016). I 2008 beskyldte presidenten USA for å prøve og stanse den sosialistiske revolusjonen hans og truet til stadig å kutte ut oljeeksporten til landet. Dette ville vært katastrofalt for USA, men kanskje mest for den venezuelanske økonomien ettersom Venezuela var i 2007 den 4. største eksportøren av olje til USA (Carroll, 2008). En kan si at Chávez´ folkelige tone på en side førte til at han klarte å samle opp en svært heterogen velgergruppe, men på den andre siden kan retorikken ha påvirket Venezuelas utenrikspolitikk og økonomi negativt.

United Kingdom Independence Party (UKIP)

Det andre populistiske partiet vi bruker som eksempel er UKIP.  UKIP havnet for alvor i internasjonalt søkelys i valgkampen forut brexit i Storbritannia, der partileder Nigel Farage var en av lederskikkelsene på Nei-siden. UKIP ble stiftet i 1993 med det formål å melde Storbritannia ut av EU (UKIP, 2015a). Hovedproblemet med EU slik UKIP ser det er; «But the EU is only the biggest symptom of the real problem – the theft of our democracy by a powerful, remote political ‘elite’ which has forgotten that it’s here to serve the people.» (UKIP, 2015a). UKIP er tydelige på at EU representerer et betydelig demokratisk problem og at eliten i så måte har glemt at deres oppgave er å tjene folket. Dette er et godt eksempel på konflikten mellom folket og eliten. UKIPs løsning for å hindre denne konflikten var å melde Storbritannia av EU. Da folkeavstemning ble et faktum var dette i tråd med UKIPs populistiske ideologi og ble av partiet sett på som en legitim løsning. UKIP har blant annet programfestet et krav om folkeavstemning hvert andre år i proposisjoner til parlamentet som har to millioner underskrifter. I så måte handlet UKIP i forbindelse med brexit i samsvar med populisme som ideologi.  

Som nevnt tidligere er populisme en «tynn» ideologi som ofte brukes sammen med en annen politisk ideologi. I britisk presse har UKIP tidvis blitt fremstilt som et nasjonalistisk parti. Et argument under Nei-kampanjen var at Storbritannia hadde mistet kontrollen over innvandringen og at dette medførte et stort økonomisk press på offentlige tjenester. Et av tiltakene som er foreslått i partiprogrammet er å kreve at innvandrere har betalt skatt i fem år før de får tilgang til gratis helsehjelp (UKIP, 2015b). Som nevnt ovenfor har denne innvandringsskepsisen en økonomisk begrunnelse istedenfor en etnisk kulturell begrunnelse. Det kan være en frykt for å ende opp som en såkalt «velferdsmagnet». De ressursene Storbritannia eventuelt sparer inn på å stå utenfor EU har UKIP foreslått å bruke på skatteletter til «vanlige folk». Dessuten har UKIP pekt på økte statlige inngrep som følge av EU reguleringer. Dette er også et trekk som kjennetegner liberalisme. UKIP kan derfor beskrives som et parti som kombinerer ideologiene «tynn» populisme med «tykk» liberalisme.   

Konklusjon

I denne oppgaven har vi forsøkt å gjøre rede for hva som kan menes med populistiske partier ved å bruke Anders Jupskås tre forståelser av begrepet populisme som mobiliseringsstrategi, kommunikasjonsform og ideologi. Drøftingen vår viser at populisme som mobiliseringsform og kommunikajsonsform gjør seg særlig gjeldende for tidligere president i Venezuela, Hugo Chávez, som med et folkelig språk klarte å samle en splittet velgergruppe. Vi kom også fram til at disse forståelsene ikke nødvendigvis er kjennetegn på populistiske partier, men kanskje heller en årsak til deres suksess. På den andre siden har det britiske partiet UKIP en bred populistisk forankring i sitt partiprogram og er et godt eksempel på populisme som ideologi. Eksemplene våre har også vist hvordan de tre forståelsene av populisme kan opptre uavhengig.

Litteraturliste

Berg, O. og Strønen, I. (2015). Venezuelas politiske system – Store norske leksikon. Tilgjengelig på: https://snl.no/Venezuelas_politiske_system. Lastet ned 18. oktober 2016.

Carroll, R. (2008). Venezuela: Hugo Chávez expels US ambassador amid claims of coup plot. Tilgjengelig på: https://www.theguardian.com/world/2008/sep/12/venezuela.usa. Lastet ned 22.10. 2016.

Jupskås, A. (2014). populisme – Store norske leksikon. Tilgjenglig på: https://snl.no/populisme. Lastet ned 21.10. 2016.

Jupskås, A. R. (2016). Populistiske Partier i Vest-Europa. I: R. Malnes, red. Velkommen til Statsvitenskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 187-201.

Paust, T. (2015). Her er Trumps drøyeste sitater. Tilgjenglig på: http://www.nettavisen.no/nyheter/her-er-trumps-dryeste-sitater/3422812141.html. Lastet opp 21.10.2016.

Stefansen, Arnt (2016). Tragedien Venezuela. Tilgjengelig på: http://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2016/Tragedien-Venezuela. Lastet ned 04.11.2016.

Sivaramakrishnan, A. (2013). Hugo Chávez: Death of a socialist. Tilgjengelig på: http://www.thehindu.com/news/international/world/hugo-chvez-death-of-a-socialist/article4481169.ece. Lastet ned: 18. oktober. 2016.

Strønen, I. (2015). Hugo Chávez – Store norske leksikon. Store norske leksikon. Tilgjengelig på: https://snl.no/Hugo_Chávez#Tidlig_politisk_organisering. Lastet ned 18. oktober 2016.

Strønen, I., Siverts, H., Julsrud, O. and Buvollen, H. (2016). Venezuelas samtidshistorie – Store norske leksikon.Tilgjengelig på: https://snl.no/Venezuelas_samtidshistorie. Lastet ned 22.10.2016.

En.wikipedia.org. (2016). Venezuelan presidential election, 1998. Tilgjengelig på: https://en.wikipedia.org/wiki/Venezuelan_presidential_election,_1998#Results Lastet ned 18. oktober 2016.

UKIP. 2015a. About. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.ukip.org/about. Lest: 18.10.2016.

UKIP. 2015b. Manifesto Summary. [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.ukip.org/ukip_manifesto_summary. Lest: 18.10.2016

Sensors kommentarer

Oppgaven er en besvarelse av følgende tar utgangspunkt i følgende oppgave:

Hva menes med «populistisk» parti? Plasser noen partier som faller i denne kategorien og begrunn plasseringen.

Når man skriver oppgave er det viktig at det kommer tydelig frem for leseren hva som er formålet med oppgaven. Ved å skrive en god innledning er mye av denne jobben gjort. I utgangspunktet bør innledningen inneholde følgende elementer: (i) en presis problemstilling som er dekkende for analysen som gjøres i oppgaven, (ii) en redegjørelse for hvordan man skal gå frem for å besvare problemstillingen og (iii) gjerne også et par ord om hva man konkluderer med – hva som er «svaret» på problemstillingen.

Denne oppgaven inneholder flere av disse elementene. I oppgavenes innledning (det første avsnittet) kommer det tydelig frem hvordan forfatterne går frem i oppgaven. Det kunne likevel gjerne kommet tydeligere frem hva som er problemstilling og hva som er en redegjørelse for oppgavens gang. Første setning synes å utgjøre oppgavens problemstilling, men dekker bare første del av oppgaveformuleringen (se ovenfor). Denne kunne derfor vært gjort mer presis. Fra med andre setning gjøres det rede for hvordan problemstillingen skal besvares; her kommer begge ledd av oppgaveformuleringen frem.

Et annet element som gjør at budskapet i oppgaven kommer tydelig frem, er en god struktur. En god struktur innebærer for eksempel at oppgavens ulike deler kommer i en naturlig rekkefølge, og at det kommer tydelig frem er disse delene bygger opp under hverandre. En vanlig måte å bygge opp oppgaver på er at man først (dvs. etter innledningen) redegjør for relevant teori eller relevante begreper, før man i en ny del deretter anvender teorien/begrepene i en analyse og til slutt oppsummere hovedargumentene og konkluderer.

Denne oppgaven har en god struktur! Begrepet populisme redegjøres i en egen seksjon. Som det fremkommer av oppgaven finnes det ulike forståelser av begrepet populisme. Disse redegjøres det for i tur og orden. Seksjonen om populisme legger dermed godt til rette for en analyse.

Studentene har valgt å analysere to partier – MVR og UKIP. Analysen kunne vært strukturert på flere måter. For eksempel kunne den vært strukturert med utgangspunkt i de ulike forståelsene av populisme. Det vil si at man først vurderer begge i lys av den første forståelse, deretter den andre, og til slutt den tredje. Alternativt kan man, slik som det er blitt gjort her, analysere først det ene partiet og deretter det andre. Begge måtene å strukturere oppgaven på er gode. En fordel med det første alternativet er at det ville gjort det lettere å sammenlikne partiene, dersom man hadde ønsket å gjøre det. Fordelen den andre måten å strukturere oppgaven på er at det kommer tydeligere frem i lys av hvilke forståelser av populisme de analyserte partiene kan kategoriseres som populistiske. Dette illustrerer at oppgavens struktur kan bidra til å fremheve enkelte aspekter ved analysen bedre enn andre. Vi bør likevel merke oss at med en god oppsummering av analysen kan man få til begge deler. Dette gjelder langt på vei for denne oppgaven. I konklusjonen kommer det tydelig frem at hvorvidt partiene er populistiske avhenger av hvilken forståelse av populisme man legger til grunn, og det er noen trekk som er tydeligere hos det ene partier enn det andre, og vice versa. Med andre ord kommer hovedfunnene tydelig frem i konklusjonen!

Et siste hovedpunkt er oppgavens faglige innhold. Viktige hensyn er at begrepene som brukes er gitt en presis og dekkende gjengivelse. Det er også viktig at argumenter og resonnementer begrunnes godt, og spesielt positivt om det gjøres en selvstendig vurdering av det faglige stoffet. På disse punktene skårer denne oppgaven godt! Redegjørelsen for de ulike forståelsene av populisme er presis og dekkende. Problemer knyttet til de ulike forståelsene er også dekket. Bruk av eksempler har en pedagogisk vinst, samtidig som viser at studentene har en god forståelse av stoffet. Spesielt er henvisningen til Donald Trumps og ønske om å ta i bruk folkeavstemninger gode illustrasjoner.

Når det gjelder oppgavens analyse er det viktig å huske på at analysen henger sammen med teoridelen: det er i analysen man anvender begrepene eller teoriene man redegjorde for å teoridelen. Denne oppgaven er et godt eksempel på hvordan dette kan se ut. Gjennom hele analysen jobbes det tett med begrepene det tidligere i oppgaven er gjort rede for.

Det er også positivt at studentene har oppsøkt informasjon utenfor pensum, da denne informasjonen er relevant underbygger sentrale poenger. Dette gjelder for eksempel for diskusjonen av viktigheten av Chávez’ lederskap og diskusjonen av UKIP og populisme som ideologi. Det er også svært positivt at analysen reflekterer noe av problematiseringen av begrepene i teoridelen. For eksempel gjøres det i lys av diskusjonen av Chávez’ lederskap noe betraktninger omkring hvorvidt karismatisk leder er et godt definitorisk kjennetegn for populisme.

Denne gjennomgangen resulterer i at helhetsinntrykket av oppgaven er veldig bra! Problemstillingen kunne nok vært litt tydeligere, men har en svært god struktur og studentene demonstrere gjennom gode redegjørelsen og en svært god diskusjon en god forståelse av det faglige stoffet.