"Før jeg ble forsker, var jeg heltids miljøaktivist. Jeg finansierte aktivismen gjennom studielån. Jeg var på universitetet bare én gang i året for å hente lånet, sånn at jeg kunne finansiere arbeidet med den saken jeg brant for. Saken var å redde verden. Intet mindre. Jeg har tenkt siden at jeg nok var til stor plage for omgivelsene mine. Jeg var enormt opptatt av miljøsaken, og av å snakke om den. Dette var på slutten av 1980-tallet og inngangen til 1990-tallet. Det var rett i etterkant av de store kampene for å redde norsk vassdragsnatur. Verden hadde akkurat begynt å forstå omfanget av klimaproblemet. Brundtland-rapporten, som lanserte begrepet «bærekraftig utvikling», og med vår egen statsminister Gro Harlem Brundtland i spissen, var ganske fersk. Vi var overbevist om at det gikk an å endre kurs, skru ned forbruket av natur, løse miljøproblemene. Men det gikk for sent. Hvorfor var det så vanskelig? Det handlet jo om vår felles framtid. Det handlet om verdensarven."
Slik begynner Kristin Asdals essay, publisert i tidsskiftet Vinduet 26. mai 2023. Les resten her.