Det finnes allerede mye teknologi som kan gjøre byggene mer miljøvennlige. Men uten politisk tilrettelegging og god prosjektorganisering blir ikke teknologien tatt i bruk. Noe av det viktigste for innovasjonen er at prosjekteringsteamet utveksler ideer. Det konkluderer Hilde Nykamp med i sin doktorgradsavhandling som hun skal forsvare ved TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur 29. mai.
Det har skjedd et grønt skifte
Hvorfor blir ikke byggebransjen grønnere? Det ville Hilde Nykamp prøve å finne svaret på i doktorgraden sin. Hun hadde skrevet masteroppgave om lavenergiprosjektet Løvåshagen i Bergen, og sett at det var stort potensial for å bygge langt mer miljøvennlig enn hva som var vanlig. Teknologien fantes, så det måtte være andre hindringer som stoppet utviklingen, tenkte Nykamp.
Underveis i arbeidet med avhandlingen så Nykamp et skifte som har gjort at hun måtte endre spørsmålet sitt. Hun endte med å svare på hvordan byggebransjen faktisk har blitt grønnere.
– Jeg trodde at jeg skulle skrive avhandling om hvorfor byggebransjen er så treg, men plutselig skjedde det veldig mye. Jeg er overrasket over hvor fort det gikk. Det hadde lenge foregått småting under overflaten, men plutselig skjedde det en helomvending for hele bransjen, sier hun.
Myndighetene har tilrettelagt
Som stipendiat ved TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur har Nykamp undersøkt endringene i byggebransjen fra et bredt perspektiv. I tillegg til å se på teknologiutviklingen, har hun vurdert politikk, strukturer i bransjen og holdninger i både bransjen og samfunnet.
Hun gir myndighetene mye av æren for at bransjen har snudd.
– De har vært tidlig ute med å varsle nye reguleringer, og de har vært tydelige og konsekvente til tross for motstand mot regelendringene, sier hun.
Hun mener også at myndighetene har vært flinke til å støtte innovative prosjekter og løfte fram eksempler på prosjekter med nye løsninger.
– De vellykkede prosjektene har blitt brukt til å legitimere strengere minimumskrav. Dette har hevet bunnen i bransjen, sier hun.
Holdningsendringen har vært omfattende og rask. Nykamp mener proppen løsnet mellom 2009 og 2013, i det hun har kalt passivhusperioden. Før den tid var grønne bygg for aktivister og spesielt interesserte.
– Løvåshagen måtte selges som et vanlig prosjekt fordi folk flest ikke var interesserte i lavenegiboliger, forteller hun.
Nå er grønne bygg blitt et salgsargument, og entreprenørene rekrutterer folk med høy kompetanse på miljøvennlige bygg.
Innovativ prosess gir innovative løsninger
Nykamp mener innovative bygg innebærer optimalisering og nye kombinasjoner av eksisterende systemer og teknologier. Dette krever utstrakt samarbeid og kunnskapsutveksling mellom prosjektdeltakerne.
– Suksessen skyldes vanligvis ikke enkeltteknologier, men innovativ bruk av mange ulike teknologier. Alle jeg har intervjuet nevner at dette handler om at arkitekt, rådgivere, ingeniører og alle som er involvert i byggeprosjektet må sitte rundt samme bord og sparre med hverandre. Dette tvinger dem ut av komfortsonen, og da kan det dukke opp nye løsninger. Det høres enkelt ut, men for mange er det ganske radikalt, sier hun.
Vanligvis er byggeprosjektene delt opp i flere faser, og kontraktene kan være delt mellom flere entreprenører som jobber med hver sin del av prosjektet.
– Dette er en veldig matematisk tilnærming til prosjektet som kan virke effektivt, men som hindrer idéutveksling og gir mindre optimalt resultat, sier Nykamp.
Fra stafett til samarbeid
Et av prosjektene Nykamp har studert er Kjørbo, et 30 år gammelt kontorbygg som ble rehabilitert til et moderne plusshus av Powerhouse-samarbeidet. Powerhouse er et samarbeid mellom Entra, Snøhetta, Skanska, Asplan Viak og Zero. I samarbeidet jobber de ut fra ideen om at tverrfaglige prosesser og samarbeid fra dag én gjør det lettere å tenke utenfor boksen og finne nye, miljøvennlige løsninger.
Daglig leder Rune Stene i Powerhouse omtaler den tradisjonelle tilnærmingen til et byggeprosjekt som en stafett.
– Byggherren sender stafettpinnen til arkitekten som gjør sin jobb før han sender den videre til en rådgiver som så sender den videre til en entreprenør. For hver veksling tapes opparbeidet kompetanse om prosjektet. Vi mister også et potensial for ny innovasjon, både fordi det kan bli for dyrt å gjøre endringer om gode ideer dukker opp sent i prosessen, og fordi vi kan oppdage flere smarte løsninger når kloke mennesker sitter sammen og jobber mot et felles mål, sier han.
Han mener at Powerhouse har kommet et godt stykke på vei, men håper at de i fremtiden også kan få med leverandørene, med sin kunnskap om produkter og marked. Når leverandørene er inne fra et tidlig tidspunkt kan de også få inspirasjon til å utvikle nye produkter.
– Mange frykter at det blir dyrt når de ser at det er 15-20 personer til stede på første møte. Men med denne organiseringen blir forprosjektene mer detaljerte, og da blir gjerne detaljprosjekteringen mindre krevende. Hypotesen er at antallet timer blir noenlunde det samme, sier Stene.
Hilde Nykamp har analysert grønne byggeprosjekter fra 1998 til 2013 og intervjuet 32 nøkkelaktører i næringen, fra virkemiddelapparatet og fra bransjeorganisasjonene.