I samarbeid med NTNU og SINTEF, har UiO-forskerne Jens Hanson og Håkon Endresen Normann publisert en rapport om forutsetningene og mulighetene for å bygge opp en større norsk havvindindustri rettet mot de hurtigvoksende internasjonale markedene. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse med 97 bedrifter med aktivitet innen havvind, i tillegg til dybdeintervju og dokumentanalyse.
På kjempenes skuldre
Havvind blir ofte løftet frem som en ny industriell mulighet for Norge, som vil gjøre oss mindre avhengig av petroleumsindustrien i fremtiden. Tanken er at Norge kan bygge nye mulligheter - som eksempelvis havindustri - på skuldrene til den eksisterende leverandørindustrien til olje, gass og maritim industri.
Denne rapporten bekrefter at oppbyggingen av havvindindustrien hittil har skjedd ved at bedrifter fra etablerte norske næringer, som olje og gass, har gått inn i havvind. Den viser at de industrielle forutsetningene i form av teknologi og kunnskap er der. Likevel er ikke nødvendigvis alle faktorene for at Norge skal lykkes innen havvind tilstede i dag.
De industrielle forutsetningene - i form av teknologi og kunnskap - er der.
Rapporten viser tre hovedfunn og utfordringer for en videre oppbygging av havvindnæringen.
Liknende teknologi, men ulike marked
Mange bedrifter sier at teknologien de kan levere til havvind er relativt lik den de leverer til andre bransjer. Utfordringen ligger i at markedsforhold – kunderelasjoner, salgsprosesser, kontrakter og reguleringer - er forskjellige. Det kan gjøre det mer krevende og risikofylt for norske leverandørbedrifter å gå inn i havvindnæringen.
Begrenset engasjement
De fleste bedriftene som er aktive innen havvind har diversifisert fra petromaritim næring, men de har et begrenset engasjement innen havvind. Majoriteten av de undersøkte bedriftene har mindre enn 5% av deres omsetning fra havvind. I tillegg så nedprioriteres ofte havvind når det er gode tider i oljebransjen. Det er en utfordring, gitt at forskningslitteraturen om hvordan nye nisjer bygges opp poengterer at det er viktig med dedikerte aktører som er aktive over tid.
Behov for politisk retning og prioritering
Som et eksempel på omstilling av oljenæringen så viser rapporten flere utfordringer koplet til bedriftenes muligheter for markedstilgang og dedikasjon til diversifisering. Om mulighetene for å bygge opp denne næringen videre skal utnyttes, så er en tydeligere politisk retning og prioritering viktig. Rapporten diskuterer to sider ved dette.
For det første er det behov for sterkere virkemiddel for markedstilgang og diversifisering. De undersøkte bedriftene sier at de er fornøyde med virkemiddel til teknologiutvikling, men savner virkemiddel til markedsføring, testing og verifisering av teknologi, samt kapitaltilgang.
Det er behov for sterkere virkemidler for markedstilgang og diversifisering.
For det andre, og gitt at de fleste bedriftene har hovedaktivitet tilknyttet petromaritim næring, så er signalene som gis bedriftene av betydning. Når hovedsignalet er en sterk politisk prioritering av fortsatt høy aktivitet innen olje og gass, så er det en utfordring om det er et ønske at petromaritime bedrifter dedikerer mer substansielle ressurser til havvind. Det kan bety at myndighetene bør vurdere insentiv som på en tilstrekkelig måte kompenserer for trekningen mot olje og gass, om man ønsker å styrke forutsetningene for å bygge en større norsk havvindindustri.