Hva skjer i Havrommet?

En kortversjon av denne teksten sto på trykk i Dagens Næringsliv 7. juni 2016 ("Ble Helgesen akterutseilt?" Se nettutgaven her).

Bare store ord?

Havrommet ble plutselig det nye store ordet i norsk politikk denne våren. Regjeringen har varslet at de "vil utforske havrommet", og arrangerte 30. mai en Havkonferanse der temaet var "de fremtidige mulighetene havet gir for økt verdiskaping”. Arbeiderpartiet er også med på bølgen: Partileder Jonas Gahr Støre omtaler havrommet som ”et nytt kapittel i fortellingen om Norge”.

Under Havkonferansen varslet regjeringen at de vil skrive en egen havstrategi som skal være klar våren 2017. Regjeringens visjoner er store: Norge skal være verdens ledende havnasjon, Norge skal være #bestpåhav, regjeringen skal skape blå vinnere og havet skal erobres for å skape vekst og arbeidsplasser.

Flere aviskommentatorer, som Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv og Asbjørn Kristoffersen i Bergens Tidende, har avkledd begrepsinflasjonen i de nye satsingene. Det er da også lett å avfeie slike lanseringer som rene stunt og rapportene som følger i kjølvannet som uvesentlig papirarbeid. Men som både Alstadheim og Kristoffersen påpeker, er ikke dette bare sjøsprøyt: I havrommet finnes det en rekke reelle politiske konflikter og uløste motsetninger.

Dette er sentrale temaer i Little Tools-prosjektet. Fram til 2020 skal vi forske blant annet på betydningen av politiske strategier for forvaltningen av havet og hvordan disse utformes i praksis i Norge og EU. Her er ti foreløpige refleksjoner om "havrommet". 

10 punkter om "havrommet"

1. 

   Den norske havsatsingen er del av et større internasjonalt landskap. Den er den siste i rekken av flere store politiske visjoner for havets fremtid: EU skrev sin strategi Blue Growth i 2012, mens OECD nylig lanserte den fyldige rapporten The Ocean Economy in 2030: A Policy Agenda. Den norske havsatsingen bygger allerede på disse dokumentene. Men hva velger den norske regjeringen å ta med fra EU og OECDs politikk, og hva velger de bort? Dette vil ha stor betydning for hva slags satsing vi vil få.

2. 

   Havrommet inngår i en fremtidsvisjon som skal bidra til å løse våre globale utfordringer, «our grand challenges» som det gjennomgående omtales som i policy-dokumenter. Matforsyning til en voksende global befolkning, nye arbeidsplasser og omstilling fra fossilt til fornybart er eksempler på hva havrommet skal levere.

3. Havrommet er et eksempel på hvordan store framtidsvisjoner ikke lenger kan lanseres uten at begrepet "bærekraftig" gis en prominent posisjon. Havrommet skal bli en arena for økt økonomisk vekst og næringsaktivitet, men alle aktører understreker samtidig at veksten skal være bærekraftig.

4. 

   Hvem er med på å drive fram de nye store satsingene? Da regjeringen lanserte sin havsatsing, hadde statsminister Erna Solberg med seg næringsminister Monica Mæland, fiskeriminister Per Sandberg og olje- og energiminister Tord Lien. De viser til at regjeringen allerede har leverte flere meldinger og strategier for enkeltsektorer, blant annet for de maritime næringene, mens havstrategien "skal ivareta helheten".

5. Det er verdt å merke seg at hvem som ikke var med på ferden. Hvor var klima- og miljøminister Vidar Helgesen? Foreløpig er hans departement og miljøfeltet han forvalter tilsynelatende akterutseilt.

6. 

   Bærekraftig utvikling har vært en kjernesak for Helgesens departement. Helt siden Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972, har forsvarlig forvaltning av naturressurser vært sentralt i departementets virksomhet. Men i møte med andre tunge departementer har miljøsaken ofte tapt. 

7. Helgesens fravær reiser derfor flere spørsmål: Hvilken betydning vil det få at klima- og miljøministeren ikke er med på politikkutformingen? Blir den nye havsatsingen del av et grønt skifte, eller trekker det nå i en annen retning? For mens Helgesen er fraværende, inngår oljen nå som en selvsagt del av Norges framtidsvisjon for havet.

   

8. Begrepene som brukes utgjør en forskjell. Det er ikke likegyldig at det som før het marint eller maritimt, fisk eller olje, nå samles i uttrykket «havet». «Havrommet» rommer alt, også veletablerte konflikter som oljeboring i nordområdene og ekspansjon i  oppdrettsnæringen. Hva slags føringer vil den nye strategien legge for håndteringen av slike konflikter?

9. Hvordan naturverdiene i havet tas med i beregningen vil bli avgjørende. I fagmiljøene og i miljøforvaltningen har slike diskusjoner pågått i flere tiår. Hvordan dette skal gjøres i praksis, og hvilke konsekvenser det får, finnes det verken enkle eller ukontroversielle svar på. Den ferske OECD-rapporten sier at veksten i havnæringene er betinget av at vi tar bedre vare på naturen i havet. OECD-rapportens løsning er å regne på hva som er naturens verdi, i kroner og øre. Vil dette bety at natur tas med i regnestykket? Eller at bærekraftig utvikling defineres som en sak for næring og økonomi?

10. Hvordan den norske havsatsingen utformes er derfor av stor betydning. Hvis ferden ut i havrommet fortsetter med olje- og energiministeren ombord, mens klima- og miljøministeren blir stående igjen på kaia, kan det varslede skiftet bli alt annet enn grønt.