Hilde Reinertsen har skrevet et bokkapittel om hvordan den norske bistandsadministrasjonen (Norad) begynte å ta i bruk endringsteori i sin planlegging og forvaltning av bistandsmidler. Hun sammenligner dette med de foregående styringsverktøy i bistanden, og viser hvordan det er stor grad av kontinuitet mellom dem, selv de ofte framstilles som noe nytt og bedre.
I kapittelet viser Reinertsen fram klare likheter med de foregående styringsverktøyene, og hvordan mange av de samme dilemmaene og spenningene består. Dermed forblir det uklart hva endringsteori faktisk tilfører, hva som egentlig er nytt, og hva det kan bidra til å løse. Kanskje må vi heller leve med dilemmaene, og godta at ingen styringsverktøy kan løse alle utfordringer man står overfor i bistanden?
Kapittelet er et invitert bidrag til antologien Hur förändra världen? En antologi om förändringsteorier i biståndet, som er utarbeidet av Expertgruppen för biståndsanalys (EBA) i Stockholm. Kim Forss og Númi Östlund er antologiens redaktører.
Link direkte til kapittelet: Är en semantisk magnet ett bra styrningsverktyg? En historisk utforskning av förändringsteorins inneboende spänningar.
Kapittelet er også trykt i norsk versjon, lett bearbeidet for et norsk publikum: Endringsteori som styringsverktøy: En historisk utforskning av innebygde spenninger