Landets største bedrifter er i høst blitt kritisert for å satse for lite på forskning. Kritikken synes å bygge på noen misforståelser om sammenhengen mellom forskning og innovasjon. I oktober skrev for eksempel Aftenposten at svenske bedrifter knuser norske i forskning og innovasjon. I det svenske teknologiselskapet Ericsson forskes det ni ganger så mye som i Statoil, Hydro og Telenor tilsammen. Telenor ble kraftig kritisert for å ha gjort for store kutt i forskningsinnsatsen og derved senket evnen til fremtidig innovasjon.
Norske politikere er bekymret for at næringslivet er for lite fremtidsrettet. Men er lav forskningsinnsats i bedriftene det samme som at det ikke satses på innovasjon?
Svaret er snarere nei enn ja, uten at det betyr at politikernes bekymringer er unødvendige.
Vi gjennomfører nå en undersøkelse av innovasjon i norske tjenestebedrifter. Disse utgjør den største delen av norsk næringsliv, og bedriftene lever av å selge ikke-fysiske produkter som for eksempel mobilabonnement og forsikring. Vår undersøkelse måler investeringer i innovasjon og forskning i slike bedrifter.
Innovasjon handler om å lage nye eller forbedrede varer, tjenester eller måter å arbeide på.
Forskning er systematiske aktiviteter for å frembringe ny kunnskap.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i at de internasjonalt mest brukte metodene for å måle om en bedrift satser på innovasjon, passer bedre for vareproduserende bedrifter, som Ericsson, enn for dem som lever av å selge tjenester, som Telenor.
De vanligste målemetodene legger vekt på lønnskostnader til forskere samt innkjøp av laboratorieutstyr og teknologi. Slike investeringer er av mindre verdi i mange tjenestebedrifter, hvor innovasjonsarbeidet er tett integrert i selve tjenesteleveransen. Dette gjør det utfordrende å trekke opp grenser mellom investeringer i innovasjon og drift.
Eksempler fra Telenor kan kaste lys på de mangslungne begrepene innovasjon og forskning. Ut fra teori og undersøkelser i andre land har vi definert tre hovedområder for investeringer i innovasjon i Telenor:
- Nye og forbedrede tjenester,
- Nye forretningsmodeller,
- Spesialtilpasninger av ny og forbedret infrastruktur til telekommunikasjon.
Telenors nylig lanserte 4G mobilnett i Norge er et eksempel på det siste.
Ved hjelp av regnskapstall og intervjuer har vi beregnet at Telenor investerte i underkant av to milliarder kroner på disse tre områdene ifjor. Det tyder på en større innovasjonsinnsats enn tidligere antatt.
Så å si samtlige innovasjoner vi har sett på i Telenor, har hatt sitt utspring i forretningsenhetene, ikke i sentraliserte forskningsaktiviteter.
Et eksempel er Klik, som ble utviklet av Telenors forretningsenhet i Serbia. Klik er programvare som gjør at tradisjonelle mobiltelefoner med små skjermer kan benyttes som smarttelefoner med tilsvarende funksjonalitet. Innovasjonen er en respons på et økende behov for mobilapplikasjoner i Serbia, hvor de fleste har tradisjonelle mobiltelefoner. Eksempelet viser betydningen av markedsnærhet for å utløse innovasjon, og at det er problematisk å vurdere bedriftenes innovasjonsevne utelukkende ut ifra sentrale forskningsinvesteringer.
Dette betyr ikke at forskning ikke er viktig. I Telenor, som i mange andre bedrifter, har forskningen primært en overvåkningsfunksjon forbundet med større endringer i teknologi og markeder.
Forskningen gjør at en kan følge med på sentrale teknologiske utviklingstrekk, tiltrekke seg attraktive samarbeidspartnere, identifisere ideer og løsninger som ennå ikke har en tydelig brukergruppe og løse problemer i innovasjonsprosesser.
Forskning er ofte en støtte til innovasjon, men veien kan være kronglete og ta mange år. Solid innsats i forskning kan gjøre at bedrifter overlever større omveltninger og bransjer i stadig endring.
Men hvis både forskning og innovasjon er viktig, er det da så farlig om de to begrepene blandes sammen?
Hovedproblemet er at det leder til dårlige beslutninger i politikk og næringsliv. Hvis en ønsker å fremme innovasjon og tenker at det oftest kommer fra forskning, gir det for få tiltak som direkte retter seg mot behov, brukere og problemer.
Og hvis en forventer at forskning alltid skal lede direkte til innovasjon, vil det gi urimelig skuffelse over forskningen. Dette gjelder ikke minst offentlig forskning som blir stilt overfor urealistiske forventninger.
At Norge som helhet scorer svakt i forskningsinnsats, burde derimot bekymre politikerne.