Hva forsker du på nå?
Jeg forsker på håndteringen av kjerneavfall i Sverige og i Europa. Sverige er akkurat nå i ferd med å fatte en beslutning om hva som skal skje med kjerneavfallet der, og det er de politiske prosessene omkring denne beslutningen som er mitt forskningsprosjekt.
Svensk Kärnbränslehandtering AB (SKB) er ansvarlige for å håndtere alt radioaktivt avfall fra de svenske kjernekraftverkene. Forutsetningen er at dette skal gjøres på en måte som er trygg for både mennesker og miljø. SKB har utarbeidet en metode der kjerneavfallet legges i kobberkapsler som omgis av bentonittleire og begraves ca. 500 meter ned i det svenske urfjellet. Debatten som pågår i Sverige går på hvorvidt denne metoden er sikker nok.
Det at det må være «sikkert nok» i 100 000 år gjør spørsmålet enda mer komplekst, men også interessant å følge som forsker.
Hva har du funnet ut?
Tekniske løsninger og det vi ofte betrakter som objektiv vitenskapelig kunnskap ser ulikt ut i ulike sammenhenger. Jeg viser hvordan kunnskap, teknologi, politikk og relasjonen til naturen spiller sammen i så stor grad at det ikke går å skille dem fra hverandre. Ofte har man en idé om at vi på den ene siden har teknologi og vitenskap som fungerer etter forutbestemte lover. På den andre siden finner vi det irrasjonelle mennesket. Vitenskapelig kunnskap og menneskelig (ir)rasjonalitet blir to separate kategorier. Jeg viser hvordan de er en del av samme prosess.
Teknologiske løsninger kan oppstå som et resultat av en politisk debatt, på samme måte som politiske idéer kan oppstå i lys av teknologisk og vitenskapelig utvikling.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Håndteringen av kjerneavfallet i seg selv er et viktig spørsmål ettersom alternativet vil være katastrofe. Vi kan ikke la være å gjøre noe med det. Men kjerneavfallet er også et interessant og viktig forskningsområde fordi det gir oss muligheten til å si noe om relasjonen mellom teknologi, politikk, vitenskap og natur.
Jeg bidrar med et samfunnsvitenskapelig og tverrfaglig perspektiv gjennom vitenskap- og teknologistudier, på engelsk Science and Technology Studies (STS). Jeg anser det som viktig at andre perspektiver enn de naturvitenskapelige og teknologiske også slipper til i diskusjoner om samfunnsutviklingen.
Hva vet du i dag som du ikke visste da du begynte som forsker?
Heldigvis vet jeg mer i dag enn hva jeg gjorde tidligere. Alt annet hadde vært nedslående. Generelt synes jeg man skal være forsiktig med å vite altfor mye. Å være forsker handler om å stille spørsmål ved både egen og andres kunnskap, og å bidra med nye perspektiver og idéer.
Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?
Jeg anser meg som ene del av flere forskningsfelt på en gang, og det er ikke alltid lett å se nøyaktig hvilke felt dette er. Jeg ser min forskning som en del av STS-feltet, men jeg henter også mye inspirasjon fra idéhistorie. Empirisk er jeg også en del av den samfunnsvitenskapelige miljø- og energiforskningen.
En av hovedutfordringene for STS-feltet er at det er et vanskelig felt å kategorisere. Å ha et annet perspektiv på spørsmål om teknologi, vitenskap, miljø og energi enn det etablerte kan også gjøre det vanskelig å forklare betydningen av forskningen. Jeg ser det som en utfordring å gjøre det mer og mer akseptert å forske ut ifra et tverrvitenskapelig perspektiv.
Hvordan ser ditt forskningsfelt ut om 10 år?
Ti år er ganske lang tid og jeg tror det kommer til å skje store forandringer. Jeg tror det kommer til å bli kortere avstand mellom forskning og politikk. Det tror jeg kommer til å bidra til at vi får en økt diskusjon om hva perspektivene innenfor vitenskaps- og teknologistudier kan bidra med på den politiske arenaen og hvordan disse perspektivene kan være med på å løse de store miljøforandringene vi står overfor.