Fra førsteam. Sissel Myklebust
Francis Sejersted (1936-2015)
Francis Sejersted døde 24. august, etter lengre tids sykdom. Han spilte en nøkkelrolle i etableringen av TIK-senteret i 1998, og han ledet den viktigste forløperen, Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV-senteret). Som den første professoren i økonomisk historie ved UiO, var han også den helt sentrale personen i utviklingen av dette fagfeltet i Norge.
Historikeren
Francis Sejersteds lærebok Historisk introduksjon til økonomien, som kom i 1973 (revidert utgave i 1985), var obligatorisk lesning for historiestudentene i Oslo. Boka var et viktig bidrag til å sette fokus på teknologi og økonomi innen historiefaget. Den ble også brukt en rekke andre steder i Skandinavia, blant annet ved Universitetet i København, der den sto på pensum i over 20 år.
Det spesielle ved Introduksjonen er at den presenterer et skifte i tilnærming innen økonomisk teori, fra nyklassisk økonomi til Schumpeter-inspirert entreprenørtilnærming omtalt som en tilbudssideorientering. Dette skiftet skulle bli typisk innen økonomisk historie som fagtradisjon, og ble også innen alternative økonomisk-teoretiske retninger utviklet i opposisjon til den nyklassiske.
Tilnærmingen var velegnet til å åpne økonomien som historisk handlingsfelt, der institusjoner, aktører, verdier, ordninger og regler kom på dagsordenen empirisk og teoretisk. David Landes’ bok The Unbound Prometheus (1969) hadde skapt interesse for å studere teknologiutviklingen empirisk og konkret. I motsetning til Schumpeter som teoretiserer rundt teknologien fra utsiden på teknologideterministisk vis, leverte Landes et viktig bidrag til det Nathan Rosenberg med sin bok Inside the Black Box: Technology and Economics (1982) beskrev som åpningen av «the black box».
Som tittelen viser var denne debatten primært knyttet til en kritikk av økonomifagets behandling av teknologi som noe gitt utenfra. Senere har det å åpne «the black box» blitt en standardterminologi for dem som påpeker viktigheten av å introdusere verdiproblematikk og samfunnsanalyse i studier av teknologi og vitenskap generelt. Det har også vært en bærende tanke for kjerneaktiviteten til TMV-senteret og ESST-programmet fram til 1998, og for etterfølgeren, TIK-senteret, i perioden etter dette.
Politikeren
Som leder av en rekke store prosjekter innen teknologi- og bedriftshistorie på 1980- og 90-tallet, knyttet Francis Sejersted an til den internasjonale debatten om teknologiens og naturvitenskapens historisitet og menneskeskapthet. Som han selv har påpekt i mange sammenhenger, var det imidlertid den politiske historien som var hans hovedinteresse. Det var den som hadde ført han til historiefaget rundt 1960. «Da jeg begynte på historie, var det klart politisk historie som var min interesse. Den interessen har jeg holdt fast ved og dyrket gjennom hele mitt profesjonelle liv». (Intervju med Knut Grove og Sissel Myklebust, HIFO-nytt nr.5, 2001, s. 12.)
Gjennom et langt profesjonelt liv, og på flere arenaer, har Sejersted fulgt opp denne politiske interessen. Han studerte utviklingen av den norske kapitalismen i et komparativt perspektiv, og han reiste prinsipielle debatter om hvilke teoretiske perspektiver som er de mest interessante og hvordan disse kan knyttes til empiriske studier. Sist, men ikke minst ledet han an i en kontinuerlig debatt om hvordan økonomi, teknologi og vitenskap henger sammen med det verdigrunnlaget de springer ut av.
Forskningspolitikken var en av disse arenaene der Sejersted engasjerte. Han sto på barrikadene for forskningsmidler til fagområder som satte verdiproblematikk og samfunnsanalyse på dagsorden, i sammenheng med økonomi, teknologi og naturvitenskap. Som leder for regjeringens rådgivende organ i forskningspolitikken, Forskningspolitisk råd, fra 1984 til 1988, bidro han meget aktivt til at humaniora og samfunnsfag kom med i de nye hovedinnsatsområdene som i utgangspunktet var tenkt å dekke teknologi og naturvitenskap.
Senter for teknologi og menneskelige verdier
Etableringen av Senter for teknologi og menneskelige verdier i 1988, fulgte av dette initiativet. I etableringsfasen argumenterte Francis Sejersted iherdig for at verdispørsmål skulle settes inn i samfunnsmessig sammenheng og ikke gjøres utelukkende til etisk ekspertkunnskap knyttet til moralfilosofi (normativ etikk) eller profesjonsetikk (områdeetikk). Han argumenterte også mot tendensene i samfunnsfag og historie til å fokusere for mye på «case-studier» på bekostning av diskusjoner om lange historiske linjer og vide politiske og kulturelle sammenhenger.
Denne interessen kommer tydelig til uttrykk i Sejersteds bok om Norge og Sverige i det 20. århundre, Sosialdemokratiets tidsalder, som kom på Pax Forlag i 2005, i forbindelse med hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. En revidert, engelsk versjon ble utgitt på Princeton University Press i 2011, og boka kom deretter også i ny revidert norsk versjon i 2013. Synspunktene som kommer til uttrykk i dette verket, er høyaktuelle i forbindelse med den fornyede interessen for Norden og eventuelle nordiske modeller. Sejersteds sterke ønske om å bringe fagdebattene ut i offentligheten, viste seg helt til det siste, da han på tross av alvorlig sykdom skrev tre lange artikler om Norge i etterkrigstiden i Store norske leksikon.
Francis Sejersted vil bli dypt savnet av tidligere studenter og kollegaer. Vi er mange som vil huske miljøene innen økonomisk historie på 1970-tallet, og på TMV-senteret i perioden 1988 til 1998, som høydepunkter for viktig debatt, samfunnsengasjement og sosialt miljø.
Fra professor Kristin Asdal
Humanistisk kapital
"Hos Francis Sejersted var økonomi alltid et spørsmål om politikk, verdier og lykkelige eller ulykkelige øyeblikk og valg. [...] En forpliktet humanist med mange gode samfunnsgjerninger på samviitigheten". Dette skriver professor Kristin Asdal om Francis Sejersted i Dagens Næringsliv 3.september.