SENTER FOR TEKNOLOGI, INNOVASJON OG KULTUR (TIK)

AKTIVITETSPLAN H 2002 – V 2006

1. Innledning.
2. Målsetting.
3. Fra tre grupper til tre satsingsområder.
4. Rammer og status.
5. Strategi og milepæler.
6. Ledelse og organisasjon.
7. Økonomi og personalpolitikk.

1. Innledning

Kollegiet bekreftet 9. april 2002 sitt vedtak i 1999 om å etablere TIK som en permanent institusjon. Dette skjedde på grunnlag av en evaluering av sentret og behandlingen av denne i TIKs styre og i SV-fakultetets styre. Som en følge av evalueringsprosessen har sentret utviklet en ny organisasjon. Denne er i ferd med å bli iverksatt og vil være fullført høsten 2002.

Evalueringen konkluderte også med at TIK burde utvikle et tre til fem års aktivitetsprogram. Et program ble vedtatt av TIKs styre 4. juni 2002. Samtidig ble det nye styre og ny senterleder bedt om å arbeide videre med det. Den foreliggende plan er resultatet av dette arbeid. Ettersom utviklingstiden har vært lengre enn opprinnelig forutsatt, er planperioden forskjøvet tilsvarende til 2006.

Aktivitetsplanen har som formål å gjøre det tidligere vedtatte program både mer konkret og mer handlingsrettet. Dermed kan planen også fungere operativt for senterledelsen og anvendes av styrene ved TIK og SV-fakultetet i deres kontroll av virksomheten.

Planen tar utgangspunkt i de økonomiske rammer som foreligger for TIK før sluttbehandling av budsjett og mens undervisningsreformen fortsatt pågår. Den søker også å forholde seg til politiske signaler om framtidig satsing innen forskning. De valg og prioriteringer som presenteres, er derfor gjort under en viss usikkerhet. Samtidig er planen preget av en ambisjon om at TIK etter en periode med etablering, nå sluttfører konsolideringen av sentret og tar sikte på en viss ekspansjon. Denne vil skje gjennom reorganisering og nye satsinger. Derfor reflekterer planen også internt utviklede ønsker og planer om hvilke satsinger TIK selv skal gjøre.

2. Målsetting

Det overordnede forskningsstrategiske mål for TIK er

å utforske kunnskapsproduksjon – samspillet mellom vitenskap og teknologi, nyskaping og innovasjon – gjennom tverrfaglige koplinger mellom samfunnsvitenskapene og kulturfagene.

TIKs forskning har bygd og skal fortsatt bygge på en forståelse om at vitenskap og teknologi, natur og økonomi på samme tid bidrar til å forme og er formet av kultur og samfunn. Den skal utforske potensialet ved innovasjon, men også de utfordringer og valg som vitenskap og teknologi stiller samfunn og individ overfor. Den skal gjennom historiske studier og analyse av samtidige globaliseringsprosesser vise så vel kontinuitet som endring, likhetstrekk og variasjon i disse faktorene og i samspillet mellom dem. Den skal ha fokus på aktørene – entreprenører og bedrifter, grupper og regioner, nasjonale og internasjonale institusjoner – hvordan de er konstituert og organisert, og hvordan de deltar i eller påvirker samspillet.

Sentret skal videre i løpet av perioden

utvikle en mer helhetlig og enhetlig organisering av sin virksomhet

med sikte på å nå en klarere tematisk profil.

Dette vil skje gjennom prioritering av noen få satsingsområder. Samtidig er sentrets mandat å beholde og forsterke en bred og forpliktende tverrfaglighet. Forskning, forskerutdanning og undervisning på masternivå er de i denne rekkefølge tre prioriterte oppgaver. I gjennom-føringen av dem skal TIK bidra konstruktivt og på et kvalitativt høyt nivå til å profilere UiO utad og representere universitetets kritiske funksjon overfor storsamfunnet. Derfor er også formidling, i samsvar med UiOs målsetting, en fjerde prioritert oppgave.

TIK spenner fra økonomi til idéhistorie. Mangfold i perspektiver, teori og metode preger og skal fortsatt prege sentret. På den ene siden er spennet representert ved en økonomisk-organisatorisk orientering som er opptatt av sammenhenger mellom teknologi/vitenskap og innovasjon. På den andre siden er det uttrykt gjennom en historisk og kulturanalytisk orientering som er innrettet mot meningsdannelse og normer.

TIK skal for eksempel kunne drive anvendte studier av nærings- og bedriftsutvikling, teknologi- og bedriftshistoriske studier, politiske og etisk-normativt orienterte analyser av ny teknologi så vel som mer generelle analyser av kulturelle aspekter ved vitenskapelige og teknologiske fenomener. Det skal utforske problemstillinger i det nasjonale rom og utfordringer knyttet til internasjonalisering, regionalisering og globalisering, og kunne føre disse forskningsoppgavene sammen. Det å kombinere tematisk fokus med faglig bredde setter spesielle krav til organisasjonen. TIKs forskning skal i planperioden bli mer fokusert.

TIK skal i planperioden befeste sin posisjon som et ledende nasjonalt forskningssenter på sine satsingsområder og framstå enda klarere som et internasjonalt anerkjent og godt profilert miljø.

TIK er i første rekke forskningsinstitusjon. Slik vil det fortsatt være. Initiering og gjennomføring av prosjekter og publisering av resultatene er derfor det primære operative mål. Forskerutdanningen skal befestes ved at TIKs egne doktorgradsprogram forbedres og ved at utdanningen integreres bedre i forskningsprosjektene. Samtidig vil TIK gi mer forskningsbasert undervisning, i første rekke på masternivå. Virksomheten skal være preget av langsiktige prosjekter, ikke ’korte penger’. Den betydelige relevans for samfunns- og næringsliv som TIKs bidrag allerede representerer, skal vises gjennom aktiv formidling.

TIK skal gjennom perioden nå et kvalitativt høyere nivå og kunne vise til betydelig større aktivitet innen publisering og en forsterket innsats i undervisning og formidling.

I løpet av perioden vil TIK

• utvikle et klarere fokus for sin forskning ved å organisere en betydelig del av denne innen to til tre satsingsområder
• videreføre internasjonaliseringen av sin virksomhet gjennom aktiv nettverksbygging og deltakelse i flernasjonale forskningsprosjekter
• øke sin publisering i tidsskrifter, spesielt vurderingsbaserte og internasjonale, og styrke formidlingen av sin forskning til norsk samfunns- og næringsliv
• konsolidere sine nåværende utdanningstilbud, ESST og Prosjektforum, og etablere to nye tilbud, en toårig MA i teknologi, innovasjon og kultur og en MA i ledelse og organisasjon med sikte på etter- og videreutdanning i offentlig og privat sektor. Samarbeidet om grunnfaget Tverrfaglig informatikk vil bli vurdert videreført.

3. Fra faggrupper til satsingsområder.

En optimal organisering av forskningsaktiviteten er naturlig nok helt avgjørende for et forskningssenter. Den organisering som velges må være robust overfor så vel faglige som finansielle utfordringer. Samtidig kan ingen organisering bli permanent, men må snarere kunne tilpasses endringer eksternt og internt. Den organisering av sin forskning som TIK nå velger, må i hovedsak gjelde ut over denne planperioden, antakelig for en periode på i alt 6-8 år. Den må samtidig være fleksibel nok til å kunne foreta nødvendig tilpasning.

Siden 2001 er forskere, stipendiater og hovedfagsstudenter ved TIK gruppert i 3 faggrupper. Disse har i dag flere viktige funksjoner (se nedenfor, pkt. 6). I den reorganisering TIK gjennomgår, må faggruppene imidlertid suppleres og overskrides når det gjelder andre funksjoner.

Forskningsrådet og forskningsinstitusjoner som har søkt å anvende begrepet i praksis, har lagt ulike definisjoner av et ’satsingsområde’ til grunn. I TIKs definisjon er et satsingsområde en klynge av prosjekter som er tematisk integrerte, for eksempel gjennom en felles problem-stilling, og der det er eller kan skapes betydelig faglig synergi. De vil ofte være finansiert gjennom koordinerte søknader eller ved samme søknad.

TIK velger sine satsingsområder etter en lengre intern prosess, beskrevet og nedfelt i programnotatet styret vedtok 4. juni 2002. Resultatet av prosessen skal være retningsgivende for prosjektutforming og rekruttering i perioden. Men det skal samtidig fortsatt være rom for individuelle prosjekter som enten har en viktig faglig målsetting eller anvendes for å eksplorere nye tema.

Det skal fortsatt legges stor vekt på å befeste og stimulere faglig mangfold både i fagdisiplinær sammensetning og i form av at ulike perspektiver, teorier og metoder er representert. Det er imidlertid et sentralt mål med bruken av satsingsområder at dette mangfoldet skal representeres innenfor, ikke mellom dem. Et aktivt forskningsmiljø på TIKs størrelse vil romme meningsforskjeller og motsetninger, men de skal være av faglig karakter og bygges på gjensidig faglig respekt. Dermed kan mangfoldet styrke forskningsinnsatsen.

Samlet sett framstår TIKs unike mulighet til å profilere seg som et framtredende miljø i internasjonal sammenheng gjennom sin evne til utforske kunnskapsproduksjon – vitenskap og teknologi, nyskaping og innovasjon – i kopling mellom samfunnsvitenskapene og kulturfagene.

Tre satsingsområder

Satsingsområdet må være godt presisert og avgrenset, samtidig som det må kunne framstå som attraktivt og samlende overfor flere fag, perspektiver og empiriske fordypninger. TIK har en faglig bredde som tilsier at flere områder blir valgt som framtidige satsinger. På den annen side tilsier behovet for profilering at de ikke er flere enn 2-3.

I valget av satsingsområder må TIK søke dem som gir sentret anledning til å oppnå målene om kvalitetsheving, i første rekke ved en vesentlig økt publisering og god forskerutdanning. Satsingene er som nevnt samtidig et viktig instrument for å sikre prosjektakkvisisjon.

All forskning ved TIK skal ikke være definert og organisert innenfor et satsingsområde, men det meste skal være det. Valget av satsingsområder står overfor to hensyn som ikke er umiddelbart forenlige. På den ene siden kan området fungere samlende innad, med andre ord være relativt inkluderende. Én hensikt kan da være å integrere forskerne på tvers av eksisterende faggrupper (se pkt. 6) for å forsterke samarbeid på tvers av fag og teoretiske perspektiver. På den andre siden kan området spisse forskningen, for eksempel med sikte på å styrke TIKs internasjonale posisjon. Dette krever en ’smalere’, mer avgrenset og sterkere presisert angivelse av satsingen.

Den inndeling som er valgt, representerer en totrinns løsning. Tre mulige satsingsområder er valgt ut. Disse skal videreutvikles i løpet av høsten 2002 – våren 2003, spesielt med sikte på å tydeliggjøre forskjellene mellom satsingene og sentrets kjernekompetanse. Ledelsen skal så ta stilling til om det er grunnlag for å videreføre alle tre eller velge bort ett. Samtidig vil utviklingsarbeidet ha som mandat å lage en klart avgrenset og mest mulig spisset profil og en organisering tilpasset profilen. Organiseringen kan skje gjennom ett større forskningsprogram med en enhetlig ledelse, men den kan også skje ved en nettverksorganisering av flere selvstendige prosjekter under en felles faglig-teoretisk overbygning. Utviklingsarbeidet skal avklare hvilken av disse organisasjonsformene som skal anvendes for det aktuelle satsingsområde.

Arbeidet skal skje med utgangspunkt i følgende områder:

• De utfordrende valg: vitenskap og teknologi, natur og kultur. Ved inngangen til det 20. århundret var det utviklingsoptimisme og framskrittstro, vekst og futurisme som dominerte teknologiforståelsen. I tiårene etter andre verdenskrig ble denne oppfatningen utfordret, særlig av atomteknologien og økologiens erkjennelser av naturens grenser for vekst. Utfordringer og farer mennesket tidligere sto overfor ble fjernet. Men samtidig har utviklingen skapt nye risikofaktorer og moralske dilemmaer knyttet til moderne teknologi og vitenskap. Ved inngangen til det 21. århundret beslaglegger menneskene nesten halvparten av klodens biologiske produksjon. Dette århundret kan ikke fortsette de foregåendes utviklingsmønster. Sårbarhet er en stor utfordring. Bærekraftig utvikling, forsiktighetsprinsippet og biodiversitet er blitt nye, ofte parallelle, nøkkelbegreper for teknologiforståelse og -politikk. Og ”naturen” er ikke lenger et rent, autentisk og gitt referansepunkt - den grunn vi kunne vende tilbake til når samfunnet og politikken ble for kompleks. Naturen har blitt kultur, artifakt og produkt av tekno-vitenskapelige praksiser: Dyr er produsenter av medisiner og organer, elver er transportveier, kjønnsceller og menneskelige arveanlegg er ressurser i forskning og industriell konkurranse. Men samtidig som teknovitenskap har blitt kommersialisert, har den også i stadig økende grad blitt politisert – slik man for eksempel kan se det i klimaforskningen og i genforskningen.

Satsingsområdet vil analysere utviklingen og de utfordringer den skaper, ved hjelp av teorier med utspring i Science and Technology Studies (STS) og kulturstudier. Teknologi og vitenskap er på samme tid formende for og formet av kultur og samfunn. Gjennom studier av utvalgte teknologier blir det viktig å få fram de institusjonelle, praksisorienterte og ideologiske sammenhengene utviklingen av teknologi og vitenskap inngår i. Slike studier kan legge et grunnlag for en bedre forståelse av de vanskelig valgene moderne teknologi og vitenskap stiller oss overfor. Ved å fokusere på de kulturelle og samfunnsmessige aspektene ved disse dilemmaene legges det også til rette for diskusjoner og intervensjoner fra andre enn den teknovitenskapelige ekspertisen. Det demonstreres nemlig at også de teknologiske og vitenskapelige utfordringene og valgene er samfunnets og individets ansvar, ikke bare noe disse forholder seg til som valgenes konsekvenser.

• Økonomisk kultur og organisering.

Økonomiens virkemåter og institusjoner er grunnleggende kulturelt betinget og handler om noen mer enn markedsmekanismer, handel, kapitalgrunnlag og naturresurser. Organiseringen av de forskjellige landenes økonomi er et produkt blant annet av sosiale, vitenskapelige og politiske tradisjoner. Økonomien er ikke en gitt størrelse, men skapt av profesjoner og en rekke ulike kunnskapsprodusenters tilnærming til og fortolkning av ”økonomiens felt”. Slike forsøk på å avgrense, definere og vitenskapeliggjøre en del av samfunnet, illustrerer hvordan en tilsynelatende kulturfri og nøytral størrelse er konstruert og gjennomsyret av kultur.

Oppfatningene av hva som bestemmer den økonomiske utviklingens retning og innhold, er hele tiden i forandring: Er det teknologer og innovatører, en planleggende og inkluderende stat, eller mer eller mindre uavvendelige markedsmekanismer? For forskningen innen satsingsområdet blir det viktig å se hvordan oppfatningen av hva som er riktig svar på slike spørsmål, får konsekvenser for fordeling av innflytelse, status og rikdom mellom grupper i samfunnet. Dermed får de også konsekvenser for hvorvidt bestemte problemer og utfordringer oppfattes som ”økonomiske” og overlates økonomiens institusjoner og handlingsmønstre, eller om de oppfattes og behandles som ”politiske” eller ”sosiale” spørsmål. Helt sentralt blir historiske og komparative analyser av variasjoner i funksjonsmåter og normativ basis for både de sentrale institusjonene som staten bruker til å regulere og tilrettelegge i økonomien, og for bedriftenes og konsumentenes legitimitetsgrunnlag og handlinger.

• Innovasjon, vekst og utvikling i en global økonomi.

Det er en utbredt forståelse av at det foreligger en sammenheng mellom økonomisk vekst og materiell velstand på den ene side, og næringslivets og samfunnets evne til nyskaping og innovasjon på den andre. Vi observerer store forskjeller i levestandard og ulike næringsstrukturer. Forståelsen av innovasjon og innovasjonsprosesser står sentralt i forklaringen av disse forskjellene.

Forskningen viser allerede hvordan forskjellene kan forklares og forstås, ved analyser av nasjonale innovasjonssystemer og industripolitikk, utviklingsfremmende sektorer og innovative selskaper, regioner og land med ulike kapitalismeformer og på forskjellig utviklingsnivå. Den viser betydningen av offentlig sektor og politikk på nasjonalt nivå og av governance i bred forstand som forskningstema. TIK vil fordype innsikten gjennom komparative studier på tvers av land og gjennom forskjellige nivåer av sosial organisasjon. Særlig vekt vil bli lagt på å utforske samspill mellom entreprenører og bedrifter på den ene side og offentlig sektors institusjoner på den annen. Et overordnet tema vil være kunnskap som konkurransekraft i en globalisert økonomi.

Alle de tre berører i en viss grad samfunn og kultur, økonomi og politikk. Alle skal ha et solid historisk perspektiv i seg, og de vil om enn i varierende grad forholde seg til modernitet og globaliseringsprosesser. Dette vil måtte medføre at forskningshorisonten for valg av emner også blir mer global. Det vil derfor bli lagt vekt på å utvide det geografiske og kulturelle rommet for valg av studieobjekter i komparative studier og i studier av globalisering.

For TIK er det avgjørende å vektlegge samspillet mellom disse ulike delene av vår virkelighet. Derfor er den tverrfaglige koplingen mellom kultur- og samfunnsfag essensiell, og derfor er økonomisk historie, politisk og institusjonell økonomi, og studiet av idéer og identitet sentrale elementer og perspektiver i vår forskning.

Det vil også i stor grad være nødvendig å velge sektorfordypning for ikke å spre kompetansen for bredt og for samtidig å kunne fange opp de mest dynamiske prosesser i samfunnet. For TIK vil det således være riktig å konsentrere sektorfordypninger omkring IKT og bio-teknologi, men også spesielt produksjons-, forbruks- og miljørelaterte tema knyttet til mat og petroleum/energi.

Faggruppene vil 2002 – 2003 ha et særlig ansvar for å videreutvikle de valgte satsingsområdene konseptuelt, teoretisk og metodisk. Det er en forutsetning at dette arbeidet skjer på tvers av dem. Det vil derfor for hvert satsingsområde bli nedsatt utvalg med personer fra alle tre faggrupper med oppgave å spisse områdene og identifisere igangsatte og foreslå nye forskningsprosjekter som faller inn under eller kan koples til hvert av områdene. Dette arbeidet vil bygge på tidligere notater fra faggruppene og på forskningsprogrammene til de større igangværende prosjektene. Rapportene fra de nedsatte utvalg vil så drøftes på et senterseminar for alle ansatte før senterledelsen tar beslutning om den endelige utforming av satsingsområder og den organisering som følger av disse. I denne prosessen vil også seniorforskerne ved TIK bli fordelt på satsingsområdene, koplinger til finansieringskilder og brukere bli avklart, og behovet for nyrekruttering og tilførsel av ny kompetanse på seniornivå bli identifisert.

Når satsingsområdene er ferdig utviklet og forskningsvirksomhetens organisering i forhold til dem er avklart, vil de nåværende faggruppene bli erstattet med en ny gruppestruktur.

4. Rammer og status

For å nå målene må TIK ha en organisasjon bygd på et samspill mellom tverrfaglig samarbeid, delegering av ansvar og en klar og tydelig ledelsesstruktur. Samtidig må organisasjonen ha en viss fleksibilitet og en forholdsvis mangfoldig prosjektportefølje for å være i stand til å møte de nye utfordringer som vitenskap og teknologi kontinuerlig produserer. Endelig krever omstillingsevne at sentret har evnen til å videreutvikle og fornye virksomheten på et kvalitativt høyt nivå.

Dette betinger et solid grunnlag i en fast og forutsigbar ressursbase som har en reserve i seg til å drive utviklingsarbeid. Et slikt grunnlag må sikres av UiO. Men det ligger i TIKs natur og dets mandat at sentret skal basere seg på en relativt stor ekstern finansiering av virksomheten. Disse forhold samlet begrunner sentrets tverrfaglige struktur med en åremåls tilsatt leder og noe raskere og mer direkte beslutningsprosesser enn på et vanlig universitetsinstitutt.

Faglige og administrative ressurser

Pr. 1. september 2002 har senteret på fagsiden følgende bemanning:

1 senterleder

8 faste faglige stillinger

1 fast forsker

3.5 professor II

3 postdok stipendiater

22 doktorgradsstipendiater

2 langtids prosjektansatte, og

8 prosjektansatte over kortere tid.

Senterleder bistås siden sommeren 2002 av en ledergruppe på 3 personer, alle hentet fra kategorien faste stillinger/fast forsker.

Administrasjonen er ledet av en avdelingsleder og utgjør i alt 5 1/4 årsverk fordelt på 7 personer.

TIK er en av de nyeste og samtidig største sentersatsinger innen Universitetet i Oslo. Det er i dag faglig forankret i Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det historisk-filosofiske fakultet. Det er administrativt underlagt Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Senterleder er statsviter. I de faste stillingene har sentret en idéhistoriker, to historikere, to sosiologer, en samfunnsgeograf, en sosialantropolog, en økonom og en økonomisk historiker. I professor II stillinger eller tilsvarende er det for tiden en økonom, en samfunnsgeograf, en sosiolog og en sosialantropolog. Tre av de sistnevnte er ansatt ved utenlandske universitet, mens det blant stipendiatene er fire utenlandske statsborgere.

Økonomiske ressurser

Det finansielle grunnlaget for driften av TIK er i 2002 akseptabelt, men det har i de tre årene TIK har eksistert vært en problematisk utvikling i sentrets finansielle situasjon. Denne må forbedres dersom sentret skal kunne nå de målsettinger som er satt.

Grunnbevilgningen fra UiO vil i 2003 for nær 100 prosents vedkommende dekke fastlønn. Grovt sett har TIK en ekstern finansiering på 50% (i 2002 ca. 9 av i alt omkring 18 millioner). Rundt 80% av doktor- og postdoktorstipendiatene er eksternt finansiert. Overhead fra den eksterne finansieringen er i 2002 samtidig det eneste midlet til drift av de faglige felles-aktiviteter. Fra UiO har senteret pr. 1.1.2002 to doktorstipendiater og en postdoktor, men bare en av disse stillingene er fast knyttet til senteret. TIK mistet ett av disse stipend ved den nye tildelingen i SV-fakultetet høsten 2002. Flere av doktorstipendiatene for øvrig er knyttet til andre institusjoner.

Forskningspolitiske rammebetingelser

Rammebetingelsene for TIK legges på flere nivåer av offentlig forvaltning, fra departement til fakultetsledelse, samt av næringslivets vilje og evne til satsing på forskning gjennom oppdrag til eksterne institusjoner. På alle nivåer er rammene for tiden underlagt betydelig press. For en institusjon som er spesielt avhengig av ekstern finansiering skaper dette usikkerhet.

Noe av denne usikkerheten vil sentret imidlertid alltid måtte leve med. De nye prinsippene for tildeling av grunnbevilgning gjør at denne i langt større grad enn tidligere er betinget av egeninnsats. Ut fra de kriteriene for tildeling som nå anvendes, vil TIK kunne oppnå økt tildeling gjennom mer internasjonal publisering og tildels undervisningsinnsats, og ved å øke tilgangen på eksterne prosjektmidler.

Men de siste års økte press på sentrets ressurser og dets relativt store avhengighet av ekstern finansiering gjør TIKs situasjon i planperioden tilsvarende sterkt betinget av vedtak utenfor UiO. De sentrale myndigheters målsetting om å øke den samlede nasjonale ramme for forskningen til gjennomsnitt av OECD-nivået, er betinget av utfall av budsjettforhandlinger i Stortinget, koplingen til Petroleumsfondet og norsk næringslivs FoU-bevilgninger.

Etter vedtak i Regjeringen september 2002 skal Forskningsrådet bestå som ett råd, men reorganiseres fra seks områder til tre avdelinger: Fag- og disiplinutvikling (grunnforskning), Innovasjon og brukerinitiert forskning, og Strategiske satsinger. Med forbehold om Stortingets godkjennelse, vil reorganiseringen kunne få betydelige følger for TIK. Allerede før denne ble besluttet, har det vært en tendens til å flate ut eller reelt sett redusere de samlede bevilgninger til samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Reorganiseringen vil antakelig bety at Kultur og samfunn, det området TIK til nå har fått det vesentlige av prosjektbevilgningene fra, blir delt mellom to eller alle tre avdelinger. Det er også uklart hva som vil skje med KS’ intensjon om å trappe opp bevilgningen til humanistisk forskning.

Det vil være en sentral oppgave for TIKs ledelse å arbeide for at disse nye rammebetingelser kan bli brukt positivt i sentrets strategi for økt ekstern finansiering. I dette arbeidet vil TIK søke aktiv støtte fra og samarbeid med fakultetene og instituttene ved disse, men også med forskningssentra ved andre læresteder. I begrunnelsen for omleggingen av Forskningsrådet ligger det intensjoner om å bevilge til større prosjekter og nye satsinger. Dette bør kunne gi bedre muligheter for tverrfaglig aktivitet. Men skal slike muligheter kunne utnyttes, krever det av TIK at det videreutvikler og forbedrer sin evne til å arbeide på tvers av fagene og faggruppene i sentret.

Endelig blir konkurransen om midlene hardere. Andre forskningsinstitusjoner er enten allerede posisjonert etter slike strategiske overveielser som her gjøres, eller de er i ferd med å posisjonere seg etter dem. Kvaliteten ved institusjonenes forskningskompetanse vil alltid være en konkurransefordel. Men det er samtidig på det rene at det vil kreves både aktiv kontakt og bygging av allianser for å sikre midlene. Det er fra Undervisnings- og forsknings-departementet og fra Forskningsrådet gitt signaler om at man vil legge til rette for at forskningsinstitusjonene selv i større grad enn hittil får prioritere og utforme sine satsinger. Det er også signalisert vilje til økt satsing på grunnforskning. Inntil dette eventuelt realiseres i konkret bevilgningspolitikk, vil TIK i betydelig grad måtte tilpasse sine egne mål og prioriteringer til flere og tildels usikre betingelser som gis av myndighetene. Det vil samtidig være en viktig del av TIKs strategi å søke finansiering av sin forskning i EUs rammeprogrammer og fra privat sektor i Norge.

5. Strategi og milepæler.

Organisering i satsingsområder vil skape et sterkere internt samarbeid basert på tverrfaglighet. Hensikten er å oppnå større synergi mellom de fagdisipliner, teoretisk-metodiske perspektiver og enkeltprosjekter som TIK omfatter.

• Satsingsområdene skal videreutvikles høsten 2002 med sikte på at de fra og med våren 2003 danner grunnlag for nye søknader på prosjekter og nyrekruttering

TIK er allerede godt integrert i nettverk av samarbeidende institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Det er et spesielt mål at TIK selv og de nasjonale nettverk det inngår i, bidrar til økt internasjonalisering.

• TIKs eksisterende nettverkssamarbeid vil, med utgangspunkt i sentrets satsingsområder, bli befestet og utdypet i form av prosjektsamarbeid og annen faglig aktivitet både på forsknings- og utdanningssiden. Den internasjonale nettverksbyggingen vil bli utvidet til å omfatte flere forskere og institusjoner utenfor den engelsktalende verden og Europa, blant annet innen rammen av UiOs samarbeidsavtaler

TIKs kjerne av faste forskere er i 2002 fortsatt for liten til å kunne sikre de mål som er satt for virksomheten, spesielt økt prosjekttilgang og nye utdanningstiltak. Staben av fast ansatte må derfor styrkes og flere langtidsengasjerte forskere på postdok og professornivå knyttes til virksomheten.

• TIK vil opprette en ny fast stilling på seniornivå i 2003-4 og én i 2005-6

• styrke forskerstaben med 1-2 langtids prosjektfinansierte på seniornivå innen 2006
• skaffe ett nytt postdok stipend i 2003-4 og ett i 2005

TIK har en god balanse mellom kjønnene på stipendiatnivå, men en åpenbar ubalanse i fordelingen av de faste vitenskapelige stillinger. Postdok-stipend har de siste årene vært spesielt utlyst med tanke på rekruttering av kvinner. TIK vil aktivt søke slike stipend også i planperioden, også gjennom å søke kvoterte stillinger.

• Det vil i hele perioden bli lagt spesiell vekt på rekruttering av kvinner i fast stilling/postdokstipend

TIK har hittil gjort bruk av flere professor II-kallelser. II-stillinger representerer en betydelig ressurs for TIK. Det vil derfor fortsatt bli satset på denne typen tilførsel av seniorkompetanse, dog slik at den ikke skjer på bekostning av arbeidet med nye seniorstillinger. Dette er særlig viktig med tanke på å gjennomføre forskerutdanningen. Innenfor større prosjekter eller programmer vil man også i spesielle tilfeller kunne avtale med eksterne forskere, fortrinnsvis ansatte ved UiO, å gå inn som prosjektledere. TIK vil således i planperioden

• rekruttere seniorforskere med kompetanse av spesiell betydning for TIK i prof. II eller prosjektlederstillinger hvorav 2-3 fortrinnsvis er finansiert over TIKs ordinære budsjett

Forskerutdanningen skal fortsatt være en sentral del av TIKs virksomhet. Rekruttering av nye stipendiater vil i perioden hovedsaklig skje innenfor rammen av prosjektene. Som vist skal sentret

• styrke og effektivisere den tverrfaglige forskerutdanningen med nye tiltak og større regularitet i kurs og veiledning alledere fra det akademiske år 2002-03
• uteksaminere 7-8 nye doktorander i perioden høst 2002 – 2003
• ta opp 5-7 nye doktorgradstipendiater hvert år fra og med 2003 med sikte på at det til enhver tid er omkring 20 stipendiater samlet ved TIK
• ved effektiv gjennomstrømming sikre to nye universitetsstipend i perioden slik at det totale antall slike stipend blir 3, eller flere dersom departementet og Forskningsrådet legger om sin stipendpolitikk og gir primærinstitusjonene et større ansvar for finansieringen

Rekruttering til forskning starter allerede på hovedfags-, fra 2003 kalt mastergradsnivå. Ved gjennomføring av reformen vil det være enda viktigere enn før å sikre rekrutteringsveiene til TIK:

• TIK vil årlig ta inn studenter til oppgaveskriving innenfor sine prosjekter slik at antallet som har lesesalsplass og eventuelt også prosjektstipend ved TIK til enhver tid er rundt 12, flere når TIK har flyttet til SV-bygget
• lesesalsplass og eventuelt stipend er knyttet til oppgaveskriving og gis for høyst ett år; for studenter på den gjeldende hovedfagsordning vil det imidlertid bli tatt hensyn til behov for en kortere forlengelse med sikte på å sikre sluttføring
• dersom forslaget om rekruttering til PhD etter 1 års masterstudium gjennomføres i perioden, skal de som tas opp under denne ordning til et doktorstudium ved TIK ha fortrinn i tilfelle disse ikke kan skaffes arbeidsplass i ordinære rom allerede ved starten av sitt 3-års PhD studium
• studenter som får stipend og/eller lesesalsplass slutter en skriftlig avtale med TIK som presiserer rettigheter og plikter

Den tredje del av målsettingen, å befeste og utvide utdanningstilbudet ved TIK, fordrer tilførsel av nye ressurser i etableringsfasen og samtidig mobilisering av ressurser i TIK.

Det vil være et viktig ledd i argumentasjonen for nye stillinger at disse delvis vil bli anvendt til å dekke det økte undervisningstilbudet. Samtidig er det viktig å organisere bruken av TIKs stab i undervisningstiltakene slik at den i størst mulig fra kan trekke på deres forskning og samtidig være bedre fordelt mellom medlemmene i staben. Det vil bli vurdert innført avtaler med de vitenskapelig ansatte som forplikter disse til ansvar for utdanningen.

• TIK vil i tråd med krav fra UiO innføre timeregnskap fra 1.1.03; innføringen skal ta hensyn til individuelle ferdigheter innen de enkelte av TIKs prioriterte arbeidsoppgaver

Økt aktivitet kan i noen grad sikres ved økt effektivitet i bruken av eksisterende ressurser, men det går en klar grense for det siste. Derfor må TIK i perioden søke å oppnå bedre balanse mellom ressurser og forpliktelser. Dette kan dels skje ved den anviste bedre fordeling av eksisterende oppgaver, dels ved tilgang på nye ansatte, og endelig ved bedre utnyttelse av stipendiatene. Ved å holde antallet stipendiater på rundt 20 og samtidig øke antallet ansatte på postdok og/eller seniornivå med 5-6 til rundt 15, vil man med tillegg av II-stillingene kunne komme nær en optimal balanse for TIK. Antallet prosjektansatte vil så kunne variere over tid avhengig av hvilke behov TIK har og hvilken infrastruktur man har til rådighet.

TIK har i oppbyggings- og konsolideringsfasen ikke kunnet utvikle et tilfredsstillende informasjonssystem. Et slikt vil bli prioritert tidlig i perioden. Det vil i hovedsak være elektronisk basert, og bygge på en fungerende hjemmeside som jevnlig redigeres. Korte og jevnlige meldinger i papirformat vil også bli søkt tatt i bruk. Systemet vil bli utarbeidet i samråd med Informasjonsavdelingen ved UiO.

• TIK vil høsten 2002 utvikle en solid nettbasert informasjonstjeneste med sikte på så vel et nasjonalt som et internasjonalt publikum og med sikte på at det fungerer fullt ut fra og med 1.1.03

Den planlagte ekspansjon og reorganisering forutsetter en fortsatt effektiv administrasjon samtidig som faglig-administrative oppgaver utføres innenfor prosjekter og programmer. TIK har økt sin administrasjon betydelig de siste årene. Innen utgangen av 2002 skal ledelsen ha gått gjennom den måten administrasjonen fungerer på med sikte på å finne fram til en optimal utnyttelse av kapasiteten. Når denne vurderingen er gjennomført, vil det være aktuelt å se på behovet for eventuelt videre styrking av den administrative stab. En slik styrking vil i så fall bli rettet mot å bistå i økt prosjektakkvisisjon, i den økte undervisningsaktiviteten og når det gjelder et bedre informasjonsarbeid.

6. Ledelse og organisasjon.

I løpet av sommeren 2002 har TIK etablert en ny ledelsesstruktur med en ledergruppe under senterleder. Medlemmene av gruppen vil bli utnevnt blant de fast ansatte professorer og/eller seniorforskere for ett år ad gangen med sikte på en viss rotasjon. Medlemmene vil ha spesielle oppgaver som sitt ansvarsområde. [i]

Organiseringen har som et overordnet sikte å skape en klar sammenheng mellom hovedmål og tiltak.

Den nye ledelsesstrukturen gir raskere beslutninger, klarere ansvarsforhold, og bedrer intern kommunikasjon og informasjon. Endringer i organisasjonen for øvrig vil som nevnt komme som følge av utvikling av satsingsområdene. De skal sikre tilfredsstillende demokratiske beslutningsformer. Samtidig vil de sikre at utdanningsvirksomheten, spesielt forskerutdanningen, er godt forankret i organisasjonen.

Organisasjonsstruktur

Strukturen vil bygge på en inndeling i

·        ledergruppe

·        faggrupper, senere ny gruppestruktur utviklet gjennom satsingsområder

·        prosjekter

Prosjektene – de ordinære forskningsprosjekter, utredninger og undervisningstiltak – er ikke bare helt avgjørende inntektskilder for TIK. De vil alltid være den grunnleggende operative enhet i organisasjonen. Denne skal være innrettet på å få prosjektene best mulig planlagt og gjennomført fram til publisering. Hvert prosjekt har en prosjektleder med det faglige ansvar.

TIK skal langt mer bevisst enn tidligere fokusere organisasjonen rundt å heve kvaliteten på søknadsskriving. Dette krever at det tidlig utpekes en ansvarlig – der denne ikke automatisk framstår ved at den enkelte forsker tar initiativ overfor ledelsen. Ett viktig tiltak er at det anvendes mer tid på prosessen. Dette er også nødvendig for at ledelsen skal kunne vurdere samordning av søknader og eventuelt foreta nødvendige prioriteringer. Regelen er at

·        arbeidet med prosjektutforming starter minst to måneder før søknadsfrist, tidligere ved større programsøknader; utkast gjennomgår kollegial vurdering minst en måned før

·        søknaden er fullt ferdig utformet senest én uke før fristen utløper

Alle faglig tilsatte og studenter tilhører fra 2001 en faggruppe. Disse er tematisk organisert rundt faglige perspektiver som er sentrale for senteret. I dag er deres viktigste funksjon å bære det formelle og uformelle læringsmiljøet basert i fagdisiplinene og å danne rammen for faglig veiledning. Faggruppene skal også bistå ledelsen i å utvikle satsingsområdene.

Faggruppene er i seg selv flerfaglig sammensatt. De representerer ingen avdelingsstruktur og heller ingen permanent struktur. Inntil de erstattes med en ny struktur, skal de ha god mulighet til å fungere. I en ny struktur skal de funksjoner faggruppene i dag skjøtter, så som godt læringsmiljø og faglig tilhørighet, ivaretas. Inntil videre fungerer også faggruppene som valgkretser ved valg av representanter for de faglig ansatte til TIKs styre. Valgkrets-funksjonen skal også ivaretas i den nye struktur.

Ledergruppen er sammensatt slik at den har ett medlem fra hver av faggruppene. Når satsingsområdene er ferdig utviklet og den nye gruppestruktur etableres, vil det også bli utpekt en leder for hver gruppe.

Integrasjon i et faglig felleskap

Et senter av TIKs faglige bredde og størrelse betinger en klar, enkel og oversiktlig ledelsesstruktur. Dette er det i første rekke senterleders ansvar å sikre. Sammensetningen av ledergruppen vil til enhver tid også sørge for at det skjer nødvendig integrasjon av ledelsesfunksjonene under senterleder og foreligger oversikt og klare ansvarsforhold.

For å utvikle satsingsområdene og samtidig mer generelt stimulere integrering av grupper, prosjekter og personer i retning av mer tverrfaglig virksomhet, vil følgende tiltak bli gjennomført:

• TIK-seminaret vil hver 14. dag fungere som et sentralt forum for diskusjon internt, ved en godt planlagt og bevisst gjennomført flerfaglig sammensetning av innlederpaneler og ved at de ansatte ved TIK forventes å møte på seminaret. Det skal samtidig være et viktig middel til profilering av sentret eksternt ved å være åpent for alle interesserte
• Sosiale miljøtiltak vil bli stimulert med sikte på å bygge en sterkere ’korpsånd’. De vil fra tid til annen koples til faglige tiltak så som workshops og deltakelse i konferanser i utlandet.
• ’Brukermøter’ vil bli arrangert med sikte på å prøve ut egne og innhente nye ideer til forskningsprosjekter og med sikte på å skjerpe egen evne til å presentere forsknings-resultatene

Publiseringsarbeidet

Publisering, spesielt internasjonal publisering, er en helt sentral aktivitet ved TIK. Potensialet er her ikke utnyttet optimalt. Publisering vil som nevnt være ett av de viktigste kriteriene TIK i framtiden vil bli bedømt etter. Kriteriet vil også veie tungt ved tildeling av grunnbevilgning.

Hver enkelt forsker skal ha publisering som en forpliktelse. Det vil bli vurdert å innføre spesielle insentiver for å stimulere fast ansatte til økt publisering.

·        Prosjektleder har et spesielt ansvar for å identifisere potensielle publikasjoner fra de prosjektansattes arbeid tidlig i prosjektet og sørge for oppfølging

·        for å øke volum og bedre kvalitet vil det bli organisert en intern prosedyre der forskerne innen korte frister skal få kommentarer og råd med henblikk på å utvikle og forbedre rapportutkastet og finne egnet publiseringskanal

·        ansatte som har behov for det vil få tilbud om publiseringskurs eksternt; ledelsen vil også vurdere tilsvarende tiltak iverksatt for stipendiater og hovedfagsstudenter

·        det vil bli avsatt en egen budsjettpost til språkvasking av utenlandsspråklige artikler før innsendelse til ekstern vurdering

·        publisering vil bli vektlagt ved tildeling av midler til reiser, utenlandsopphold etc til de fast ansatte.

Det påhviler senterleder et ansvar for å følge opp ansatte med svake publiseringsresultater og stimulere de vitenskapelig ansatte til aktiv formidling.

Forskerutdanningen

Forskerutdanningen vil bli organisert med sikte på å sikre større regularitet i tilbudene som gis av TIK, sikre utfylling ved tilbud fra fakultetene og gi støtte når den individuelle veiledningen enten svikter eller ikke viser seg tilstrekkelig for eksempel ved lengre utenlandsopphold.

• Ett viktig middel til å sikre stipendiaten gode vilkår er å knytte vedkommende til et prosjekt. Dette vil bli tilstrebet i perioden.

Høsten 2002 er det satt i gang et fellesseminar for alle stipendiatene der utkast i arbeidet med avhandlingen legges fram og kommenteres. Dette

• ’skriveseminaret’ holdes hver 14. dag i ukene mellom TIK-seminaret. Det omfattes i likhet med dette av forventninger om at alle stipendiater i en aktiv design- og skrivefase deltar.

Hver stipendiat skal ha en veileder som omfattes av en regelbestemt plikt når det gjelder veiledningens omfang. Dersom veileder er ekstern, skal vedkommende stipendiat

• i tillegg ha en kontaktperson blant seniorforskerne/faste forskere ved TIK. Når veileder og/eller kontaktperson er i permisjon eller langvarig fraværende, plikter ledelsen å sørge for en erstatning.

Undervisningen: egen kvalitetssikring

Det vil innenfor rammen av fakultetenes opplegg bli utarbeidet et eget system for kvalitetssikring av utdanningstilbudene. Dette skal primært bygge på

·        fellesmøter med alle involverte forelesere ved begynnelse og slutt på et tiltak, kollegial vurdering med sikte på løpende tilbakeføring av denne, og innhenting av vurderinger fra studentene ved fokuserte grupper og/eller spørreskjema.

Den positive erfaring TIK besitter fra arbeidet med ESST og Prosjektforum skal videreføres og benyttes også i de nye utdanningstilbudene. Dette skal skje gjennom pedagogisk utviklingsarbeid på det TIK er spesielt god på, til eksempel prosjektarbeid og utvikling av temaopplegg i form av nettbaserte tiltak.

De studenter som tas opp på ett av TIKs studieprogrammer, vil få oppnevnt en veileder for den oppgaven som inngår i graden. I tillegg skal TIK fortsatt

·        gi rom for et antall studenter som tar sin mastergrad ved ett av SV- eller HF-instituttene og som ønsker å skrive sin oppgave i tilknytning til TIK; disse studenter skal i tillegg til sin veileder ved vedkommende institutt få oppnevnt en kontaktperson blant de vitenskapelig ansatte ved TIK med sikte på å sikre nærkontakt mellom studenten og TIKs forskning

De ansattes representasjon

De vitenskapelige og administrativt ansatte har tre respektive én representant i TIKs styre. Alle vitenskapelig ansatte er også med i en faggruppe og de fleste vil delta i et satsingsområde. Den struktur som vil avløse faggruppene, vil sørge for at alle har en tilhørighet som også representerer en valgkrets. Disse former for representasjon vil bli supplert med allmøter når ledelsen finner dette nødvendig og etter behov med råd og utvalg.

TIK vil forøvrig følge det organisasjonsmønster som finnes ved instituttene.

Studentene er representert i alle nåværende organer og vil være representert i eventuelle nye.

7. Økonomistrategi og personalpolitikk

Økonomi

TIK beveger seg nå fra en fase med konsolidering til en fase med videreutvikling og fornying av aktivitetene. Både innenfor forsknings- og undervisningsaktivitetene vil det skje en viss ekspansjon. Samtidig er det et mål å skape større fleksibilitet i økonomien. En hensikt er å kunne gi rom for frikjøp i forbindelse med spesielt store prosjektsøknader, ved utarbeidelse av og endringer i utdanningsopplegg, og for fullføring av doktorgrader og publisering. Selv om det vil være en fellesoppgave for alle fast ansatte å ta del i utdanningstiltakene, vil en økt utdanningsinnsats også kreve leie av time- og hjelpelærere.

Grunnbevilgning fra SV-fakultetet vil fortsatt være en forutsetning for kjernen i virksomheten. Det vil være en grunnstrategi fra TIKs side å vedlikeholde og styrke SV-fakultetets syn på TIK som ett av sine viktigste redskaper i konkurransen om nye forskningsmidler og i gjennomføring av tverrfaglige studier. Samtidig skal TIKs tverrfaglige status og oppgaver sikres ved at også HF-fakultetet og eventuelt andre enheter innen UiO ser TIK som et redskap for sine faglige mål og investerer i det.

Ut over dette skal som før nevnt en hovedkilde til finansiering være prosjekt- og programbevilgninger fra Forskningsrådet og departementene, samt forsknings- og utredningsoppdrag innenfor TIKs kompetanseområder for privat sektor. Nye stillinger kan i begrenset grad finansieres ved egne ressurser på dagens nivå (fastbevilgningen). De må derfor skaffes dels ved økning av bevilgningen fra fakultetet/UiO og ved større program- eller prosjektbevilgninger med 4-5 års varighet.

TIK vil derfor i sin prosjektakkvisisjon tilstrebe å utforme større prosjekter som styrker tverrfaglig forskning. Dette vil skje gjennom å inkludere flere forskere og delprosjekter utformet etter et samlet mål eller en felles problemstilling (se forrige pkt). En slik strategi vil følge opp de signaler som er gitt av Forskningsrådet og bør gi uttelling så lenge TIK holder en høy kvalitet i sitt arbeid.

Arbeidet med å sikre en bedre økonomi vil ha høy prioritet. Det akutte behovet for en styrking krever ekstra stor innsats fra senterledelsen de to første årene av perioden, men vil også kreve ekstraordinær innsats i prosjektakkvisisjon og etablering av utdanningstilbudene fra de ansattes side. En slik innsats vil bli vektlagt i vurdering av individuelle ytelser fra sentret.

Personalpolitikk

TIK har vokst til et senter av betydelig størrelse etter norsk målestokk. De forutsetninger som er lagt til grunn over – en mindre økning av antallet fast ansatte, langtidsengasjerte og postdokstipend på den ene siden og en stabilisering av antallet doktorstipendiater og eventuelt administrasjonen på den andre – tilsier at TIK i perioden ender på vel 60 årsverk. Dette inkluderer stipendiater og et antall prosjektansatte på korttidskontrakter (tre år eller mindre).

I tillegg kommer et økt antall studenter.

TIK skal gi godt rom for egen faglig utvikling for de ansatte og for stipendiatene. Jevnlige utenlandsopphold og anledning til frikjøp og permisjoner vil være viktige midler til en slik utvikling. For doktorstipendiatene er ett utenlandsopphold av minst seks måneders varighet en forventning som vil bli stilt. Senterledelsen vil bistå stipendiatene ved valg av fagmiljø og strategi for finansiering av oppholdet.

Ordninger med friår (sabbaticals), frikjøp og permisjoner for de fast ansatte viser seg imidlertid periodevis å gjøre TIK sårbar når det gjelder seniorkompetansen som kreves for forsvarlig faglig ledelse. Den planlagte videreutvikling og innovasjon av forsknings-aktivitetene og utdanningstilbudet krever også som nevnt over, ekstra ressurser til faglig reorganisering og prosjektakkvisisjon.

Derfor forutsetter strategien som her legges fram at hensynet til fast ansattes individuelle behov for utenlandsopphold (sabbatical), permisjoner og frikjøp løpende avveies mot de krav som en forsvarlig faglig ledelse av TIK må sette. Ettersom sentret primært er en forsknings-institusjon, bygger ikke de ansatte automatisk opp rettigheter slik tilfellet er ved en undervisningsinstitusjon. Ledelsen vil derfor måtte vurdere sentrets fellesbehov opp mot den enkeltes forskningsmessige utbytte av et frikjøp eller et utenlandsopphold.

De ansatte og stipendiatenes faglige utvikling vil i første rekke skje innen rammen av prosjektarbeid respektive forskerutdanningen. Ved å integrere doktorarbeidene i prosjekter vil den siste også dra direkte nytte av prosjekt- og programmiljøene.

Det vil i tillegg til de prosesstiltak som er nevnt over (pkt. 6) bli vurdert å innføre spesielle insentiver med sikte på å stimulere til økt internasjonal publisering på et kvalitativt høyt nivå. Stimulering av god formidlingsinnsats spesielt overfor norsk offentlighet vil også bli vurdert.

Senterleder vil gjennomføre én årlig medarbeidersamtale med alle de faglig ansatte, inkludert stipendiatene.