Praksis i emner

Å integrere praksis i emner er meget ettertraktet og vellykket, men det er også en læringsform som er særdeles ressurskrevende. I denne veilederen får du tips til hvordan du kan integrere elementer av praksis på ulike måter. Du får tips til hva du bør tenke på og en oversikt over ulike praksismodeller, med styrker, utfordringer og mulighetsrom. Veilederen er basert på forskningslitteratur og erfaringer fra undervisere ved SV-fakultetet.

Om praksis i emner

Fakultetets rapport om samfunns- og arbeidslivsrelevante studier (2021) fremhever praksisrelaterte emner som ett av fem fokusområder som bør prioriteres, på kort og lang sikt, for å kunne bidra til å styrke utdanningens innhold og studentenes læring og opplevde arbeidslivrelevans. 

Målet med praksisrelaterte emner er å gi studentene innsikt i og økt bevissthet omkring hvordan de kan bruke ferdigheter og kompetanser tilegnet gjennom studiet i en praktisk sammenheng, og hvilke kompetanser og ferdigheter arbeidslivet krever. Dette vil i neste omgang kunne lette overgangen fra studier til arbeidsliv ved at studentene raskere kommer ut i en relevant jobb.

Praksisrelaterte emner er med andre ord en ettertraktet, effektiv og vellykket undervisningsform, men ressurskrevende både i administrativ praktisk gjennomføring, utvikling og vedlikehold av eksterne relasjoner og utforming av relevante prosjekter, oppgaver og samarbeidsarenaer. 

Praksismodeller

Når du planlegger emnet

Mål og formål

Undervisningens mål er studentenes læring. For å utvikle god undervisning må vi ha fokus på og kunnskap om hvordan studentene lærer. Når du skal planlegge et praksisrelatert emne er det derfor viktig å tenke gjennom hva du ønsker at studentene skal lære, og hva slags læringsprosess det kan innebære. 

  • Hva er formålet for studentenes læring?
  • Hvilke kunnskaper og ferdigheter ønsker dere at studentene skal sitte igjen med etter å ha gjennomført emnet?
  • Hvordan påvirker det hvilke læringsmål som blir sentrale, og valg av undervisningsform, innhold, læringsaktiviteter og vurderingsform?

Bruk gjerne kvalifikasjonsrammeverket når du skal utforme læringsmål. En av hensiktene med kvalifikasjonsrammeverket er å tydeliggjøre for studentene hvilke forventninger som stilles til dem om hva de skal lære.

Helhet og sammenheng

For at studentene skal jobbe og lære godt, må det være god sammenheng mellom læringsmålene, læringsaktivitetene og vurderingsformene. 

  • Hvordan kan du og dine kollegaer sammen styrke helhet og sammenheng innad i emnet og mellom emner på programmet? 
  • Hvilke læringsaktiviteter støtter/kan støtte de sentrale læringsmålene i ditt emne/program?
  • Hvordan knytte læringsaktiviteten til vurderingen i emnet? Hvilken vurderingsform lar studentene vise hva de mestrer knyttet til alle de ulike læringsmålene?

Organisering

Selv om handlingsrommet kanskje er større enn vi umiddelbart tror, eksisterer det rammebetingelser som muliggjør/begrenser hva vi kan få til. I prosessen med å planlegge et praksisrelatert emne er det viktig å ta rede på disse i god tid. 

  • Størrelse/omfang på emnet? Hvilke rammebetingelser og ressurser trenger du for å organisere og gjennomføre den undervisning, læringsaktivitet og vurderingsformer du ønsker?
  • Skal praksis foregå i arbeidslivet (ekstern praksis) eller ved universitetet (intern praksis)?
    • Foregår praksis i regi av universitetet eller skal studenten ordne praksisplass selv?
    • Innenfor hvilke bransjer kan man tenkes å finne relevante samarbeidspartnere/hospiteringssteder? I bransjer som erfaringsmessig rekrutterer fra programmet, eller i bransjer som man ønsker at skal bli kjent med kandidatens kompetanser? Har du allerede kontakter/nettverk/alumni som kan være verdifulle samarbeidspartnere?
  • Hva er de ulike partenes forventninger, ansvar, roller og behov? Hvem har f.eks. ansvar for veiledning av studentene?
  • Skal studentene arbeide og vurderes individuelt eller i gruppe?
  • Hvordan skal praksisemnet plasseres i studieløpet på program/studieretning? Krever emnet obligatoriske forkunnskaper? Skal emnet være åpent for utvekslingsstudenter?

Nyttige ressurser

Alumni

Våre alumni er en verdifull ressurs som ambassadører for fakultetet, rollemodeller fra sine programmer og som faglige mentorer og representanter for arbeidslivet. Følgelig kan alumninettverkene representere en viktig bidragsyter i utviklingen og gjennomføringen av praksisrelaterte emner. Alumni deltar per i dag på flere arbeidslivrettede tiltak i regi av undervisere, arbeidslivskoordinator, og program- og fagutvalg. Det er imidlertid rom for å utvikle relasjonene og i enda større grad invitere dem med i undervisningsaktiviteter.

Kontaktpersoner:

Arbeidslivskoordinator

Arbeidslivskoordinator ved SV-fakultetet, Barbro Kolbjørnsrud, kan bistå med råd og koordinere nye initativer når det gjelder utvikling og organisering av praksisrelaterte emner.

EILIN

Læringsnettverket EILIN er stedet der undervisere får bistand til små og store utviklingsprosjekter. Tjenesten er fagnær og tilrettelegger for erfaringsdeling, kompetanseheving og pedagogisk utviklingsarbeid med fakultetet.

LINK

LINK er et tverrfaglig senter som gjennom videreutvikling av undervisning bidrar til studentenes læringsutbytte. Senteret tilbyr kurs, seminarer og veiledning om teknologi og pedagogiske perspektiver. LINK sikrer kunnskapsdeling og skaper felles møteplasser på tvers av fakultetene.

Case- og problembasert læring uten eksterne aktører

Praksismodell hvor studentene arbeider med caser eller andre former for problemløsende læringsaktiviteter, som er utformet av underviseren selv, uten innspill fra eksterne aktører.  

Styrker

  • Utvikler studentenes problemløsningsevne. Case- og problembasert læring gir god trening i å innhente teoretisk kunnskap og bruke den til løsning av konkrete oppgaver. Studentene lærer å overføre fagkunnskaper til bredere sammenhenger.
  • Utvikler skriftlig og muntlig fremstillingsevne. Studentene får mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige fremstillingsevne gjennom skriftlige innleveringer og muntlige fremføringer av sine løsninger.
  • Utvikler evnen til å arbeide selvstendig og i team. Case- og problembasert læring gir rom for selvstendig utvikling ved at studentene lærer å arbeide selvstendig og ta ansvar for egen læring, samtidig som det gir rom for å utvikle evnen til å arbeide i team.

Utfordringer

  • Ressurskrevende. Case- og problembasert læring i samarbeid uten eksterne aktører representerer en praksismodell som er noe ressurskrevende når det gjelder administrativ praktisk gjennomføring i form av mye organisering og tilrettelegging og i utformingen av case og relevante problemstillinger for prosjektene.

Mulighetsrom

  • Hvordan lykkes med å utvikle og organisere et slikt emne? Å sikre god sammenheng mellom læringsmålene, læringsaktivitetene og vurderingsformene kan, som nevnt, være en utfordring i praksisrelaterte emner. I emnet SOSANT1050 - Etnografisk metode får studentene en innføring i den antropologiske forskningsprosessen gjennom en teoretisk og en praktisk komponent. Praksiskomponenten består av et minifeltarbeid, hvor studentene arbeider i grupper. For å signalisere at den største læringen ligger i feltarbeidet og sikre at studentene oppfatter praksiskomponenten som en integrert del av undervisningen og vurderingen i emnet har emneansvarlige over tid foretatt flere tiltak:
    • Ved å legge mer av pensum til selvstudium, har man klart å frigjøre mer tid til gjennomgåelse, diskusjon og veiledning av feltarbeidet i selve undervisningen.
    • Ved å erstatte skoleeksamen som vurderingsform med en mappeeksamen, hvor en feltrapport utgjør én av to deler, har man også klart å integrere feltarbeidet som en del av vurderingen. Feltrapporten skrives gruppevis, men leveres individuelt, slik at studentene får mulighet til å sette et personlig preg på oppgaven.

Studentene synes

Under arbeid.

Case- og problembasert læring med eksterne aktører

Praksismodell hvor studentene arbeider med caser eller andre former for problemløsende læringsaktiviteter, som er utformet i samarbeid med eksterne aktører. De eksterne aktørene kan blant annet omfatte organisasjoner, bedrifter eller kommuner.

Styrker

  • Styrke relevans og studentens forståelse av egen utdanning. Ved å arbeide med eksterne aktører og bruke ferdigheter og kompetanser tilegnet gjennom studiet i en praktisk sammenheng, får studentene en økt forståelse av egen utdanning og kompetanse, samt utdanningens relevans og mulige karriereveier.
  • Utvikler studentenes problemløsningsevne. Case- og problembasert læring gir god trening i å innhente teoretisk kunnskap og bruke den til løsning av konkrete oppgaver. Studentene lærer å overføre fagkunnskaper til bredere sammenhenger.
  • Utvikler skriftlig og muntlig fremstillingsevne. Studentene får mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige fremstillingsevne gjennom skriftlige innleveringer og muntlige fremføringer av sine løsninger.
  • Utvikler evnen til å arbeide selvstendig og i team. Case- og problembasert læring gir rom for selvstendig utvikling ved at studentene lærer å arbeide selvstendig og ta ansvar for egen læring, samtidig som det gir rom for å utvikle evnen til å arbeide i team.
  • Åpner for nettverksbygning. Det å arbeide med eksterne aktører gir studentene en unik mulighet til å knytte nettverk. Dette er nyttig med tanke på fremtidige stillinger, men åpner også muligheter for samarbeid om bachelor- og masteroppgaver

Utfordringer

  • Ressurskrevende. Case- og problembasert læring i samarbeid med eksterne aktører representerer en praksismodell som er svært ressurskrevende når det gjelder administrativ praktisk gjennomføring i form av mye organisering og tilrettelegging, i utvikling og vedlikehold av eksterne relasjoner og i utformingen av case og relevante problemstillinger for prosjektene.

Mulighetsrom

  • Hvordan lykkes med å utvikle og organisere et slikt emne? Å utvikle praksisrelaterte emner i samarbeid med eksterne aktører kan, som kjent, være svært ressurskrevende. I emnet Prosjektforum, som er en del av masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid, bemannes tverrfaglige studentgrupper på fem til syv studenter på reelle prosjektoppdrag for virksomheter i arbeidslivet. Slik får studentene erfaring med å forholde seg til en oppdragsgiver for å løse en kunnskapsoppgave i praksis, samtidig som de får erfaring med å løse en slik oppgave i samarbeid med andre, hvilket mange studenter mangler erfaring med fra de tradisjonelle undervisningsformene.
    • Nøkkelkomponenter for å lykkes med dette emnet har vært å benytte seg av allerede eksisterende nettverk, finne faste samarbeidspartnere for prosjektutvikling og fokusere på samarbeidsdynamikken i prosjektet.

Studentene synes

Under arbeid.

Utplassering hos arbeidsgiver/internship

Praksismodell hvor studentene tilbringer hele eller deler av emneperioden ute i arbeidslivet.

Styrker

  • Styrke relevans og studentens forståelse av egen utdanning. Ved å ta del i et relevant arbeidsmiljø og bruke ferdigheter og kompetanser tilegnet gjennom studiet i en praktisk sammenheng, får studentene en økt forståelse av egen utdanning og kompetanse, samt utdanningens relevans og mulige karriereveier.
  • Læring av transversale ferdigheter. Gir mulighet for læring av transversale ferdigheter, som også omtales som innovasjonskompetanse, problemløsning, evne til teamwork og samarbeid, kritisk tenkning, gjennomføringskraft, kommunikasjonskompetanse og profesjonalitet. I litteraturen fremheves det at slike slike ferdigheter lettere kan læres i praksisfeltet enn i undervisningsrommet.
  • Økt innsikt i arbeidslivet. Utplassering hos arbeidsgiver/internship gir også studentene økt innsikt i hvordan arbeidslivet fungerer. Deriblant gir det en økt forståelse av de ulike bedriftenes oppbygning, oppgaver og hva bedriftene forventer av sine ansatte.
  • Åpner for nettverksbygning. Det å ta del i et relevant arbeidsmiljø gir studentene en unik mulighet til å knytte nettverk. Dette er nyttig med tanke på fremtidige stillinger, men åpner også muligheter for samarbeid om bachelor- og masteroppgaver.

Utfordringer

  • Utvikle tydelige læringsmål. Studier viser at formålet med praksis i disiplinfag ikke alltid er like tydelig formulert som i profesjonsfagene. Innen flere profesjonsutdanninger er obligatorisk praksis viktige deler av studieløpet og det eksisterer gjerne et rammeplanverk som relativt detaljert forteller hva studentene skal ha oppnådd av kunnskaper, ferdigheter og kompetanse etter fullført utdanning. I disiplinfag begrunnes praksis i større grad med utvikling av generiske ferdigheter og at studentene skal forberedes på arbeidslivet mer generelt. 
  • Finne en god sammenheng mellom læringsmålene, læringsaktivitetene og vurderingsformene. Undersøkelser viser også at mange studenter opplever at det ofte er en stor mangel på samsvar mellom uttalte læringsmål, vurderingsform og faktisk innhold i praksis. Det kan føre til at perspektiver og problemstillinger fra arbeids- og samfunnslivet som kunne gjort disiplinutdanningene mer oppdaterte og arbeids livsrelevante, uteblir. Utfordringen blir derfor å finne en gunstig mellomposisjon, slik at autentiske yrkessituasjoner og strukturerte læringsformer på universitetet kan styrke hverandre. Dette er viktig for at studentene skal oppleve praksisoppholdet som en integrert og betydningsfull del av undervisningen.  
  • Foreta gode forventningsavklaringer. Det å ha gode forventningsavklaringer mellom partene er viktig for å sikre en felles forståelse av de ulike partenes ansvar, roller og behov. Dette er imidlertid en særskilt utfordring.
  • Ressurskrevende. Utplassering hos arbeidsgiver/internship representerer en praksismodell som er svært ressurskrevende når det gjelder administrativ praktisk gjennomføring både i form av mye organisering og tilrettelegging og i utvikling og vedlikehold av eksterne relasjoner. 
  • Mobilisering av studenter: Til tross for et uttrykt ønske blant studentene om økt arbeidslivsrelevans og mer praksis i studieprogrammene, opplever man at det er vanskelig å mobilisere studentene til å søke på praksisrelaterte emner. Dette gjelder særlig de emnene som innebærer utplassering hos arbeidsgiver/internship. Dette skaper igjen utfordringer i planlegging og mobilisering av arbeidsgivere.

Mulighetsrom

  • Hvordan lykkes med å utvikle og organisere et slikt emne? Å sikre relevante avtaler og arbeidsoppgaver kan, som nevnt, være svært utfordrende og ressurskrevende. I emnet ANTH4710 - Internship har man foretatt flere tiltak for å sikre relevante avtaler og arbeidsoppgaver og gjøre prosessen mindre ressurskrevende.
    • For å sikre relevante og interessante avtaler for den enkelte studenten har studentene selv fått ansvar for å finne praksisplass. Dette samsvarer med et uttrykt ønske blant studentene og en oppfordring blant underviserne om at praksisplassen bør være relevant for arbeidet med masteroppgave. 
    • For å sikre relevante arbeidsoppgaver inngås to kontrakter: én mellom praksisinstiutisjonen og SAI og én mellom praksisinstitutisjonen og studenten. I den sistnevnte kontrakten skal detaljer om arbeidets art, tidsrom og andre relevante forhold spesifiseres. 

Studentene synes

Under arbeid.

Oppdragsbasert bachelor- og masteroppgave

Praksismodell hvor studentene skriver bachelor- eller masteroppgave i samarbeid med arbeidslivet.

Styrker

  • Anvende kunnskap på reelle og aktuelle problemstillinger. Oppgavesamarbeid knyttet til bachelor- og masteroppgaver er et sentralt virkemiddel for å anvende kunnskap på reelle og aktuelle problemstillinger. Dette er et hovedelement i utdanningsprogrammene.
  • Åpner for nettverksbygning. Det å ta del i et relevant arbeidsmiljø gir studentene en unik mulighet til å knytte nettverk. Dette er blant annet nyttig med tanke på fremtidige stillinger.

Utfordringer

  • Ressurskrevende. Oppdragsbasert bachelor- og masteroppgave representerer en praksismodell som er ressurskrevende når det gjelder administrativ praktisk gjennomføring både i form av mye organisering og tilrettelegging og i utvikling og vedlikehold av eksterne relasjoner. 

Mulighetsrom

  • Hvordan lykkes med å utvikle og organisere et slikt emne? I emnet KULKOM3090 - Oppgaveemne i kultur og kommunikasjon gis studentene mulighet til å skrive bacheloroppgaver i samarbeid med arbeidslivet. Ordningen er organisert ved at ulike oppdragsgivere hvert år utarbeider prosjekttekster som studentene kan søke på ved å sende et motivasjonsbrev til studiekonsulent. Tilgangen om å skrive slike praksisnære bacheloroppgaver er imidlertid begrenset og må søkes om høsten før studentene tar emnet.

Studentene synes

Under arbeid.

Andre former for praksisrelaterte emner og arbeidsrelevante tiltak

I tillegg til de overnevnte kategoriene finnes det flere andre måter å organisere praksisrelaterte emner på og integrere arbeidslivsrelevans som en del av studieprogrammene. Deriblant finnes det flere emner på fakultetet som tar for seg bruk av fagets metode og opplæring i ulike dataprogrammer. Andre mulige måter å organisere praksisrelaterte emner på er gjennom bruk av simulering og gamification. Videre har arbeidslivskoordinator og Karrieresenteret ved UiO utviklet tilbudet "Finn din fremtid", som skal tilby karrierestøtte gjennom hele studietiden ved å bidra til kunnskap om og formidling av egen kompetanse og slik lette overgangen fra lesesal til arbeidslivet. Finn din fremtid består av seks emner for bachelor og fire emner for master, ett for hvert semester. Finn din fremtid ble lansert for bachelorstudenter høsten 2022 og masterstudenter våren 2023. Studentene melder seg opp til emnene i StudentWeb og følger vanlig emneoppmelding.

Denne ressursen er utviklet av Elisabeth Vanadis Sund på bestilling fra EILINs læringskontaktnettverk.