| SAK 1 Saksnr. 1/15 |
Godkjenning av saksliste og referat fra møtet 3. desember. Saksdokumenter:
|
|
|
SAK 2 Saksnr. 2/15 |
Vedtakssak Innføring av fast praksis med sensorveiledning på alle emner Erfaringen med den nye ordningen med «blind sensur» fra eksamensavviklingen høsten 2014, er at flere studenter enn tidligere går opp i karakter, og at de går opp både én og to karakterer. Det er derfor ønskelig å innføre sensorveiledning på alle emner, slik at klagekommisjon i større grad kan sette seg inn i eksamensoppgavene og hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene. Dette gjøres på noen emner i dag. Ingen sa seg uenig i forslaget, men innholdet i sensorveiledningene ble diskutert. Det ble etterlyst en felles standard for utforming, men også påpekt at denne måtte være relativt åpen for å kunne være nyttig. Det ble derfor bestemt at studiekonsulentene undersøker om det finnes noen gode eksempler på tidligere veiledninger, som kan deles. Sensorveiledningen skal i tillegg offentliggjøres i etterkant, jf. UH-loven § 5-3, tredje ledd: "Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakterer er fastsatt".
Vedtak: Det ble vedtatt å innføre fast praksis med sensorveiledning på alle emner, fra og med våren 2015.
|
|
|
SAK 3 |
Vedtakssak Åpne muligheten for å kun velge ett metodeemne på årsenheten Da årsenheten ble opprettet var tanken at den skulle gi en bred innføring i sosiologi og fagets metoder. Det foreslås nå å åpne opp for noe mer valgfrihet, slik at studentene kan tilpasse innholdet ut fra hva spesielt de ønsker seg fordypning i (om det er metode, eller mer spesialisering). Programrådet hadde ingen motforestillinger, og studentrepresentantene var svært positive.
Vedtak: Programrådet vedtok å endre sammensetningen av årsenheten slik at studentene kan velge å ta enten begge metodeemnene (SVMET1010 og SOS1120) som i dag, eller å avlegge kun ett metodeemne og to spesialiseringsemner i stedet.
|
|
|
SAK 4 |
Orienteringssak Presentasjon av utkast til egenvalueringen av sosiologiprogrammene Katrine orienterte først kort om status for egenevalueringen. Den begynner å ta form, og skal være være ferdig til 15. mars. Den sendes da til en ekstern komité, som så kan etterspørre ytterligere informasjon etterhvert. Stipendiat Nicolai Borgen nevnte så kort noen av hovedfunnene i tallmaterialet i rapporten. Når det kommer til tendenser i forhold til rekruttering og fornøydhet blant studentene ligner tallene på sosiologi de som går igjen ved hele SV. Sosiologistudentene er jevnt over ganske fornøyd, men gir uttrykk for at de ønsker bedre kontakt med faglærere. Sosiologiprogrammene scorer også dårlig på egne studenters oppfatning av yrkesrelevans, samt trening i muntlig fremføring. Presentasjonen førte blant annet til en diskusjon om hvordan sosiologi kan øke yrkesrelevansen for sine studenter (et tema som også har vært oppe flere ganger tidligere). Instituttet administrerer karrieresider på nett, med blant annet intervjuer av tidligere studenter, og jobber for tiden med å få plass et skyggeprosjekt, hvor nåværende studenter skal få muligheten til å følge en sosiolog i arbeid én dag. Studenterepresentantene var svært positive til sistnevnte initiativ. Inger Furseth lurte på om på om det noen gang kom sosiologer på besøk utenfra, noe som jo ville gjøre det enklere for studentene å delta. Studentrepresentanten svarte at arbeidslivsgruppa forsøkte å få til dette, men at det var vanskelig å få folk utenfra til å stille. Flere av de vitenskapelig ansatte foreslo da at det kanskje var lurere om instituttet sto sterkere bak slike initiativ, og brukte egne nettverk, enn at studentene kontaktet disse selv. Diskusjonen ble avsluttet med at Katrine Fangen inviterte studentenes arbeidslivsgruppe til et møte. Se ellers sak 5 for diskusjon knyttet til de andre funnene som ble trukket frem i innledningen, hvor studentene mener sosiologi har forbedringspotensiale.
|
|
|
SAK 5 |
Diskusjonssak Tiltak for å øke kvaliteten på muntlige fremlegg og bedre kontakt med studentene 1) Muntlig fremlegg Diskusjonen startet med noen av utfordringene ved å få opplegg med muntlige fremlegg til å fungere. Det ble påpekt at erfaringen fra undervisningen ofte er at mange studenter hverken har lyst til å holde fremlegg, eller til å høre på hverandre. Erfaringen med at studenter presenterer deler av pensum for hverandre har også fått veldig dårlig tilbakemelding i evalueringene. Studentrepresentanten for bachelorstudentene trakk frem at de opplever at seminarundervisningen spriker veldig, men mente det hadde blitt bedre hvis man fikk en bedre struktur. Nicolai Borgen påpekte at det ikke holder å holde muntlige fremlegg ofte, om man ikke også lærer hvordan man skal gjøre det. Som en mulighet trakk Katrine Fangen frem at instituttet kunne utvikle et felles sett kriterier å måle den muntlige aktiviteten opp mot, som et tiltak for å forbedre både opplegg og kvaliteten på tilbakemeldingene. Alle var positive til forslaget og enige om at det holdt om man innførte et grundig opplegg for muntlig øving én gang i løpet av studieløpet, eller bare på enkelte emner, for eksempel et av de obligatoriske, eller bacheloroppgaveemnet. Diskusjonen førte også til en bredere diskusjon om seminarundervisningen generelt. Både studentrepresentantene og representanter blant de vitenskapelige, som selv er seminarledere, etterlyste konkrete opplegg og/eller mer generelle retningslinjer for seminaraktiviteten. Katrine Fangen påpekte at instituttet ønsker å styrke erfaringsutvekslingen blant seminarledere, både ved å inkludere dette i introduksjonsmøtet for seminarlederne, men også ved å lage en idépakke seminarlederne kan hente ideer fra ved behov. Sistnevnte finnes allerede ved andre institutter. 2) Bedre kontakten mellom studenten og de vitenskapelig ansatte Katrine Fangen startet med å påpeke at svært få studenter benytter seg av treffetiden. Hun oppfordret derfor forelesere om å være til stede i pausen mellom forelesninger og seminarer. Studentrepresentantene uttrykte et ønske om at de vitenskapelig ansatte deltok på flere arrangementer med studentene. Katrine Fangen avsluttet derfor med en oppfordring til PU om å holde de ansatte informert om arrangementer som kunne være aktuelle også for dem.
|
|
|
SAK 6 |
Orienteringssak Presentasjon av tilsynssensorrapport for bachelor Ingen hadde spesifikke kommentarer til rapporten, men presentasjonen førte til en bredere diskusjon om nytteeffekten av tilsynsrapportene. Katrine Fangen påpekte at rapportene ofte spriker litt fordi tilsynssensorene tolker oppdraget ulikt og vektlegger ulike ting. Instituttet er derfor interessert i innspill om hvordan vi eventuelt kan omforme/omformulere mandatet for å få større nytte av disse tilbakemeldingene. Studentrepresentantene mente det var fint med tilbakemelding utenfra uansett, men at rapportene kunne vært mer omfattende. Tilbakemeldingene fra de vitenskapelig ansatte gikk på at korte rapporter som omhandler karakterer er lite interessante, mens det å gå mer inn i enkelte emner kan være interessant. Mette Andersson foreslo at vi satte tilsynssensorene på ulike aktuelle «oppdrag» som instituttet ville ha nytte av tilbakemeldinger på, som for eksempel endringer i emner o.l.
|
|
|
SAK 7 |
Orienteringssak Fellesemner med samfunnsgeografi fra og med høsten 2015 Fra og med høsten 2015 endrer samfunnsgeografiemnene SGO4301 (www.uio.no/studier/emner/sv/iss/SGO4301/) og SGO4604 (www.uio.no/studier/emner/sv/iss/SGO4604/) fortegn til SOSGEO4301 og SOSGEO4604, og blir tverrfaglige fellesemner med sosiologi. Programrådet var svært positive til endringen. Undervisningsleder avsluttet med å understreke at instituttet gjerne tar imot innspill på den sosiologiorienterte delen (selv om det er programrådet til samfunnsgeografi som skal vedta endelig pensum). |
|
|
SAK 8 |
Eventuelt
|