2.1 Et statistisk utgangspunkt: Flåteutviklingen
Allmenningen er stengt og kystflåten som fisket torsk nord for 62oN er blitt redusert. Departementet har ivret for oppbygging av store kystfartøy som driver med snurrevad. Selv om dette trålfiske skulle vært forvist utenfor 4-mila, pågår det inn i fjæresteinene.[7] Skånsom høstingsteknologi forsvinner og bestandene blir utsatt for sterkere press.
Jeg tar for meg flåteutviklingen i den åpne ytre allmenning før stengingen i 1990 og sammenlikner denne med utviklingen etter lukkingen. Dette viser hvorvidt reduksjonen i antall fartøy følger trenden fra før lukkingen av allmenningen eller om frafallet øker.
2.1.1 Den generelle flåteutvikling 1967-2002
Pr. 31. desember 1967 var det i alt 30 607 åpne fartøyer og 9 695 dekte. De dekte fartøy fordelte seg med 1 260 i Finnmark, Troms 1 367, Nordland 2 496, Nord-Trøndelag 250, Sør-Trøndelag 459, Møre og Romsdal 1 121, Sogn og Fjordane 434, Hordaland 673, Rogaland 612, Vest-Agder 189, Aust-Agder 58, Telemark 57, Vestfold 45, Buskerud 19, Akershus 29, Oslo 10 og østfold 156.
I 1976 var det 20 917 åpne farkoster og 7 901 dekte. Dekte fartøy var hjemmehørende med 1 089 i Finnmark, Troms 1 140, Nordland 2 571, Nord-Trøndelag 202, Sør-Trøndelag 403, Møre og Romsdal 917, Sogn og Fjordane 317, Hordaland 507, Rogaland 369, Vest-Agder 122, Aust-Agder 36, Telemark 39, Vestfold 43, Buskerud 15, Akershus 20, Oslo 3 og østfold 108.
I 1986 var antallet åpne fartøy sunket til 14 393 mens dekte fartøyer hadde en liten økning til 8 809. Den sterke nedgangen av åpne fartøy avspeiler en bevisst saneringspolitikk i årene 1979 til 1981 (i forbindelse med arbeidet med nye manntallsforskrifter – se Fiskeridepartementets forskrifter av 16 januar 1981).[8] Her ble mange fartøyer strøket som var eid av fiskere som ikke var manntallsført. Vi ser en sterk nedgang for åpne fiskefartøy, fra 30 607 i 1967 til 14 393 i 1986.
Dekte fartøy har svingt mellom 9 695 og 7 901 i denne 20-års periode, det vil si. en variasjon på 1 794 med en svak oppgang frem mot 1986 med 908 fartøyer. En sterk sanering i gruppen åpne fartøy ble ikke kompensert gjennom flere dekkede fartøy.
(Illustrasjon mangler)
Fritt tilpasset kystfiske førte verken til overinvesteringer eller økt tilstrømming av kapital eller deltakere. Det samme fenomen ser en i dag sør for 62o N. Kystfisket som stort sett er åpent, lider ikke under noen overbefolkning.
Nedgangen fra 1990-tallet og frem til i dag er styrt av en bevisst nedskjæringspolitikk. Fra 8 607 åpne fartøy i 1990 og til 3 775 i 2001 og fra 8 627 dekkede fartøy i 1990 til 8 165 i 2001. Nedgangen i åpne fartøy er formidabel fordi dagens antall (3 775) utgjør kun 44% av fartøymassen pr. 1991. Ser vi på båter med fulle fiskerettigheter før stengingen (1986 med 14 393 åpne fartøyer) utgjør dagens flåte kun 26% av fartøymassen i den åpne allmenning.
2.1.2 Flåteutvikling fartøy under 15 meter 1984-2002, Finnmark
Lukkingen har gått hardt ut over Finnmark. Pr. 2002 er det av Finnmarks 1 588 fartøy under 15 meter, kun 455 som er utstyrt med torskekvote i gruppe I, det vil si ca. 28%. Sammenliknet med tallet av fartøy i drift før torskekvoteordningen – disse hadde fulle rettigheter – er det prosentvis enda færre som fortsatt har fulle rettigheter. I 1990 – det første året etter lukkingen – var antallet fartøy 1 883 – det vil si at det er fjernet ytterligere 295 fartøy siden stengingen. Settes fiskefartøy som i dag fisker med fulle rettigheter i sammenheng med tilsvarende antall pr. 1984 – 2 929 fartøy – ser en at deltakelsen i dag med 455 fartøy ligger på ca. 15,5 % av antallet under et fritt regime. Det vil si at gruppen < 15 meter ikke bare har tatt støyten for ressursnedgangen, den har tatt hovedstøyten.
(Illustrasjon mangler)
Det vil si at det er 1 133 fartøy som har rett til yrkesmessig fiske uten fulle rettigheter. Dette er de såkalte Gruppe II fartøy (med lavere torskekvoter enn de 455 fartøy), men det omfatter også andre som ikke deltar i torskefisket overhodet.
I 2000 ble eiendomskonsesjonsgrensen for fartøy satt til 0 fot, det vil si at alle nye fartøy – åpne og dekkede – må søke om tillatelse for innføring i merkeregisteret. Grunnet en restriktiv politikk er det lite trolig at en kan forvente noen økning i fartøymassen, selv utenfor gruppen av fartøy med torskekvoterettigheter (gruppe I). Snarere tvert imot: Fiskeridepartementets høringsnotat om forskrift for strukturavgift og tildeling av kondemneringstilskudd fra strukturfondet for fiskeflåten, legger opp til at 450 sjarker i gruppe I (av 1 890) under 15 fot skal ”fases ut av fisket” (kondemneres).[9] Tallene sier ikke så mye. Dersom Fiskeridepartementet får det som de vil med uttak av 450 båter, betyr det en fjerning av alle fiskefartøy i denne kategori fra Grense Jakobselv og til fylkesgrensen til Troms.
I departementet er forestillingen at havfiskeflåten har tatt sin tørn, nå er det kystflåtens tur.[10] Med den sterke reduksjonen som alt har skjedd vil nok noen hevde at kystflåten alt er blitt tilstrekkelig redusert for å møte utfordringene ved ny teknologi. I ”strukturmeldingen” heter det at disse fartøy skal være ryggraden i kystnorge. Noen hevder at kystflåten for lengst har nådd smertegrensen.[11]
[7] P. ørebech. Er snurrevad trål? Juridisk vurdering for Harstad fiskarlag (1992). Fiskeridirektoratet har sluttet seg til dette, men uten at det har fått noen konsekvenser i praksis: Det ulovlige trålfiske fortsetter som før.[]
8 Se Peter Ørebech. Norsk fiskerirett (Universitetsforlaget 1984) s. 295-96.[]
9 Fiskeridepartementet: Høringsnotat om forskrift for strukturavgift og tildeling av kondemneringstilskudd for fra strukturfondet for fiskeflåten (høringsfrist 15 oktober 2002). []
10 Sml. høringsnotatet i note 9.
[11] Sml. f.eks. sitatet i neste note.