2.2 Kort om konsekvensene
“Stengingen av allmenningen” medfører at deltagslovens opprinnelige vern av aktive fiskere mot kapitalsterke redere skyves til side for kapitalsterke rederes vern mot kyst-almuens krav om ressursadgang. I dag er vi der vi var i 1728 før Kong Fredrik berget allmenningen.
Fordi inngrep i næringsfriheten krever hjemmel i lov (legalitetsprinsippet), fordrer lukkingen av allmenningen statlig diktat. Lukkingen kom i 1989. Etter dette har statens rolle vært å holde ute ”the have nots”, det vil si ekskluderte fiskere og ufødte generasjoner. Dette har ført til økt avfolking av fiskeribygder i Finnmark og Troms: Et arbeiderpartimedlem i Troms uttaler at han kan
gråte spiker ut fra det han har opplevd på kysten og Finnmarken i sommer ... en gryende sosial katastrofe mange steder – det skulle ha vært et yrende liv, men det har stort sett vært steindødt utover russeflåten i Båtsfjord.[12]
Offentlige brudd på fiskeriretten og selvmotsigende departementale uttalelser truer lovlydigheten.[13] Utsagn om at ”reguleringene i fiske må ta tilstrekkelig hensyn til de mest fiskeriavhengige delene av kysten” og at en skal ”legge til rette for at den økonomiske virksomhet som skapes av høstingen av de marine ressurser, kommer den lokalbefolkning til gode som tradisjonelt har basert sin levevei på ressursene i havet”, er kun fjerne idealer.[14] For noen kan fiskefusket være folkelig opposisjon til sentrale styresmakters reguleringer.[15] Noen ekskluderte vil sikkert vite å finne ikke fullt så lovlige veier til fortsatt deltakelse.[16] For annen generasjons konsesjonærer vil kostnadspress som følge av enorme konsesjonspriser, føre til fusk (forklaring 2). Systemet er irreversibelt. Når fisket først er privatisert, er ekspropriasjon og ”buy back schemes” in casu kondemneringsordninger eneste vei tilbake.[17] I dag er trål-, snurrevad-, ringnotfiske og konvensjonelt fiske (med noen unntak) privatisert.
[12] Jf. intervju med Håkon Jensen i Nordlys 30. august 2001.[]
13 Se f.eks. Lofotposten 9. september 2001: Under overskriften “Fnyser av Gregussen” uttaler fisker Børge Iversen som en kommentar til at fhv. fiskeriminister Otto Gregussen vil opprette egen tipstelefon for melding av fiskejuks, at han “bør heller se på lovverket som tvinger fiskere til å jukse”.[]
14 Ot prp nr 67 (1997-98). Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 19 sp. 1.[]
15 Slik Ragnar Nilsen. Fjordfiskere og ressursbruk i nord (Ad Notam 1999) s. 115.[]
16 Se f.eks. B. Hershoug og A.H. Hoel. Rammebetingelser for fartøystrukturen. Utredning for fylkesfiskarlagene i Råfisklagets distrikt (Tromsø 1991).[]
17 Jeg ser bort i fra revolusjonære løsninger som nasjonalisering som på ramme alvor ble foreslått av britisk samfunnsforsker på BBC 24. november 2001, vedr. landeiendommer i England der ca. 1 700 familier eier over 90% av all jord.