2.6 Det rettslige rammeverk (3). ”Den rettsriktige ordning”
Lovgivers intensjon med konsesjonssystemet slik det var i 1989, er nedfelt i deltagsloven av 1972 og opprettholdt ved 1999-loven. Hovedregel er at omsettelige kvoter ikke bare er tvilsom juss, det er forbudt.[47] Det er ikke likegyldig hvordan fisket stenges. Konsesjonene tildeles gratis, i første runde til aktive deltakere. Når noen avslutter fisket, for eksempel ved overgang til annet yrke, alderdom eller død, faller konsesjonen i det fri, for re-allokering til berettigede i henhold til kommunal prioritering.
Fartøyer, men ikke konsesjoner, selges i et marked. Fisker som utpekes i henhold til regionale prioriteringer, velger mellom tilgjengelige fartøy og knytter ny gratis konsesjon til et fartøy etter fritt valg, uten hensyn til om konsesjonen var knyttet til båten tidligere. Stortinget vedtok denne ordning ved deltagsloven av 1972.[48] 1999-loven bryter ikke med dette.
Her skisseres en torskeregulering innen rammen av loven som gir åpen allmenning med fri ressursadgang. Derved fordeles grunnrenten på dem som har eller vil ha fiske som næring.
2.6.1 Regulering av fiskernes antall
Systemet må ta hensyn til at fiskere som omfattes av Fiskeridepartementets forskrift av 8. september 1998 om føring av manntall for fiskere, fangstmenn m.v. § 5 pkt. 1a har rettskrav på registrering. Fordi alle i et rettsriktige system fritt kan velge om de vil satse på fiske som yrke, kan de også når som helst bli manntallsført, med unntak for personer som er i full fast virksomhet utenom fiske, det vil si har en inntekt som overstiger 4 G (4 ganger folketrygdens grunnbeløp, 5 G i samiske områder). Fiskeren selv avgjør om han skal føres på blad A eller B, ut i fra forventet aktivitet. Forskriftene er ikke i strid med reglene om fiskerialmenningen.
Fiskere som registreres men som ikke har drevet fiske, slettes av registeret. Det vil si at de ikke er berettiget til å motta kvoter på fisk. Det settes frister for slik dokumentert deltakelse. Manglende deltakelse ett år får imidlertid ingen konsekvenser for senere års deltakelse.
2.6.2 Fartøyregistrering
Fartøyet må være innført i merkeregisteret jf. lov av 5 desember 1917 nr. 5. Eiendomserverv er konsesjonspliktige uansett fartøystørrelse. Det vil si at forvaltningen kan nekte registrering hvis fartøymassen allerede er stor nok. Fordi ingen lenger kan kreve fartøy merkeregistret, er høstingsretten lukket. En kan forvente en streng adgangsbegrensning for konvensjonelle fartøy, det vil si at allmenningen i praksis vil være stengt.
2.6.3 Regulering gjennom total- og gruppekvoter
I stedet for stenging av merkeregisteret kan det i henhold til saltvannsfiskeloven av 3 juni 1983 nr. 40 § 4 litra a, fastsettes totalkvoter for fisket. Kvoter kan fordeles på fartøy. Dette er ikke i strid med reglene om fiskerialmenningen, så lenge alle fritt er berettiget til kvote.
Fartøykvoten gir deltaksrett til de allmennigsberettigede. Ingen kan ekskluderes på grunn av manglende deltakelse. I henhold til jevnlikhetsprinsippet kan også unge, potensielle fiskere delta. Slike fiskeres kvotesøknad imøteses, og ikke som nå, avvises. I praksis gis en påmeldingsfrist og totalkvoten fordeles til de påmeldte som får kvote i henhold til fartøystørrelse eller bemanning m.v.
Ordningen med påmelding har vært praktiseres innenfor flere fiskerier.[49] På grunn av moderne datateknologi blir fordelingen av kvoter pr. fartøy en enkel affære selv ved mange deltakere. Dette er imidlertid ikke fiskeridirektørens oppfatning:
Hvis vi stenger allmenningen for sei og hyse neste år, kan grunnlaget for samlekvote legges også her. Det blir for komplisert å gjøre det uten at fiskeriene stenges.[50]
Manns- eller fartøykvoteordning er å foretrekke fremfor totalkvote fordi sistnevnte medfører ”kappfiske” og ujevne leveranser. Kvoteberettigede plikter å delta. Unnlates fiske, vil ubrukt kvote refordeles på de aktive, eventuelt blir kvoten satt i fiskers ”kvotebank” for neste år.[51] Det settes et søknadsgebyr som hindrer at fiskere som ikke selv vil delta, søker. Manglende deltakelse diskvalifiserer ikke for fremtidig fiske. Dette minsker presset på ressursen fordi ingen tvinges til å fiske for å opprettholde retten, slik tilfelle er i dag.
2.6.4 Omsettelige konsesjoner?
Omsetning av fartøy med konsesjon er forbudt. Fartøy selges strippet for rettigheter jf. eldre deltakslov § 9. Prisen pr. fartøy blir redusert (forklaring 2), hvilket letter kostnadspresset og ressursbelastningen. Fiskefusket vil avta og nedfiskede bestander vil fortere ta seg opp igjen.
Tragedien med konsesjonene er ekskluderingen av de berettigede. Rekruttering til fiske har i mange distrikter (særlig Nord-Norge og Trøndelag) helt stoppet opp. Ressursrenten fordeles til ”adelen”, samtidig som nykommere er avvist. ”Gamle” skippere, redere etc. som er blitt rike på stengingen i fisket, kjøper opp sjarker som før 1990 gikk til ”skårungene”. Ungdomsfiskeordningen gir ingen rekruttering grunnet sommerbegrensningen.[52]
[47] Se Peter Ørebech. Konsesjoner i fisket (Tanum-Norli 1982) s. 125-126, s. 26-28.[]
48 Peter ørebech, Konsesjoner i fisket (Tanum-Norli 1982) se særlig s. 125-42.[]
49 Se f.eks. Peter ørebech, Konsesjoner i fisket (Tanum-Norli 1982) s. 167. Se også Melding fra Fiskeridirektøren J-199-99 Regulering av trålfisket etter torsk nord for 62o N i 2000 – søknad om trålkvote.[]
50 Intervju med Peter Gullestad etter avslutningen av Reguleringsrådets møte Fiskaren 23 november 2001 s. 3.[]
51 Se Forhandling Odelstinget 25 april 2001, endring av saltvannsfiskeloven § 5a (Saksordfører Rita Tveiten).[]
52 Fiskeridepartementets forskrift av 20. desember 2001 om adgang for undom til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 gr.N og å fiske etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2002.